elektronisk musikk

Elektronisk musikk, musikk som er generert, eventuelt bearbeidet, av elektronisk apparatur og oftest lagret på et elektronisk medium. Utgangspunktet for elektronisk musikk kan være all slags lyd, også instrumenttoner og naturlyder. Disse kan registreres (analogt eller digitalt) og deretter bearbeides på ulike måter. Bearbeidelsen kan skje elektroakustisk (analogt) eller gjennom datateknologi (digitalt).

Historikk. Vi finner estetiske forløpere for elektronisk musikk fra tidlig på 1900-tallet (futuristene, Ferruccio Busonis teoretiske skrifter, Edgar Varèse), men fødselsåret regnes helst til 1948 da franske radiolyttere kunne høre en concert de bruits ('støykonsert'). Mannen bak var komponisten og ingeniøren Pierre Schaeffer, og hans betegnelse på denne musikken var musique concrète ('konkret musikk'). Noe senere kom studioet ved kringkastingsstasjonen i Köln i gang med sin Elektronische Musik, skapt av komponisten Herbert Eimert og fysikeren Werner Meyer-Eppler, senere også komponisten Karlheinz Stockhausen. I USA var betegnelsen på elektronisk musikk tape music ('båndmusikk'). I Norden var komponistene Else Marie Pade, Jørgen Plaetner, Bo Nilsson og Bengt Hambræus tidligst ute, først i Norge var Gunnar Sønstevold og Arne Nordheim. Produksjon av elektronisk musikk krevde til å begynne med store tekniske ressurser, og det ble etablert en rekke studioer for elektronisk musikk i en rekke land, gjerne i tilknytning til kringkasting, universitet eller andre institusjoner.

Fra midten av 1960-årene ble teknologien fra de eldre «klassiske» elektrofonistudioene gradvis erstattet av den såkalte synthesizer-teknikken, som etter hvert gjorde elektrofoniteknologien kommersielt tilgjengelig. Utviklingen innen digital lyd og datateknologi har forsterket denne prosessen vesentlig, slik at datastyrte synthesizere (MIDI) og digitalisert (samplet) lyd i dag er praktisk tilgjengelig som komposisjonsverktøy. Mens man i 1950-årene var opptatt av forskjellen mellom Paris-skolens klangbearbeidinger og Köln-skolens genererte lydstrukturer, hvor den serielle tenkemåte var meget fremtredende (seriell musikk), har man ikke senere funnet grunnlag for å opprettholde en slik inndeling av elektronisk musikk etter estetiske prinsipper.

Selv om elektronisk musikk i sin opprinnelige form ikke på noen måte kan sies å være akseptert av et stort musikklyttende publikum, er dens virkemidler og teknikker tatt i bruk i sterk grad i all innspilt musikk, særlig i popmusikk, hvor etterbehandlingen (dvs. bearbeidingen) av den innspilte lyd til dels går meget langt, med teknikker som sterkt minner om teknikken innen elektronisk musikk.

Se også elektroniske musikkinstrumenter.