Edvard Munch

Faktaboks

Edvard Munch
Født
12. desember 1863, Løten
Død
23. januar 1944, Aker (Oslo)
Edvard Munchs Skrik er et av verdens mest kjente bilder. Skrik finnes i flere versjoner. Den første versjonen er fra 1893, mens dette maleriet er fra 1910.
Av .
De fleste mobiltelefoner har en versjon av skrik-emojien.
Skrik-emoji
Av .

Artikkelstart

Edvard Munch var en norsk maler og grafiker som er blitt en av verdens mest berømte kunstnere. På 1890-tallet var han en del av symbolismen og skapte kjente verk som Skrik, Madonna, Vampyr, Kyss og Angst.

Symbolismens viktigste virkemidler var symboler, et intensivert og følelsesmettet fargespråk og enkle linjer. Hans mest kjente verk, Skrik, har blitt et ikonisk bilde som har inspirert kunst, tegneserier, populærkultur og fått en egen emoji. En skikkelse med noe som ligner et dødningehode skriker i angst. De blodrøde linjene i himmelen har også blitt sammenlignet med lydbølger, som om Munch forsøkte å male lyden av et skrik i naturen.

Munch debuterte på Høstutstillingen i 1883, 20 år gammel. Tre år senere ble han kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, lederen i Kristiania-bohemen. Her ble han overbevist om at bildene måtte bety noe for folk.

Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Han samlet disse bildene i det han kalte Livsfrisen. Med sine ikoniske og eksistensielle bilder står den i tydelig motsetning til realismen, som hadde en dominerende posisjon i norsk og europeisk kunst i 1880-årene. Han var en foregangsfigur for den ekspresjonistiske kunsten fra begynnelsen av 1900-tallet.

I 1889 kom Munch med følgende programerklæring: «Der skal ikke længere males interieurer og folk som læser og kvinner som strikker. / Det skal være levende mennesker der puster og føler og lider og elsker – / Jeg skal male en række slike bilder / Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten af som i en kirke.»

I 1892 ble Munch invitert til å stille ut i Berlin. Bildene vakte slik skandale at utstillingen måtte stenges, men alle snakket om ham. Munch var en produktiv kunstner i over 60 år, med to tusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. Gjennom hele kunstnerskapet eksperimenterte han med nye teknikker. Likevel malte han mange av de samme motivene flere ganger, ofte for å kunne stille ut Livsfrisen komplett, selv om han solgte enkeltbilder.

Munchmuseet i Oslo stiller ut den største samlingen av Munchs arbeider. Hans kunst regnes som Norges viktigste bidrag til verdenskunsten, og museets viktigste oppgaver består i å forvalte samlingene gjennom bevaring, formidling og forskning. I tillegg drives et utstrakt samarbeid med andre kunstinstitusjoner, ikke minst på internasjonal basis.

Tidlige år

Morgen fra 1884 er Munchs første modne arbeid. Maleriet er en mesterlig gjennomført naturalistisk lys- og atmosfærestudie.
Av /Bergen Kunstmuseum.

Hovedtendensen i Munchs kunst i slutten av 1880-årene er en virkelighetsnær kunst slik vi ser det i det psykologiske portrettet av forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens leder, fra 1889.

Av /Nasjonalmuseet.
Lisens: CC BY NC 4.0

Edvard Munchs far, Christian Munch, var lege, og bror av historikeren Peter Andreas Munch. Kort etter guttens fødsel flyttet familien til Oslo. Morens og den eldste søsterens tidlige død satte et uutslettelig preg på Munchs følsomme sinn. Sammen med farens religiøse grublerier og egen sykelighet var dette med på å gi hans kunst dens grunntrekk av hvileløs selvransakelse.

Etter å ha gått en tid på teknisk skole bestemte han seg i 1880 for å bli maler, og fra 1881 var han elev av Julius Middelthun på Tegneskolen. I 1882 leide han atelier i «Pultosten» i bygården Lille Grensen 7 sammen med andre unge kunstnere, hvor de fikk veiledning av Christian Krohg. Krohg ble hans nærmeste maleriske forbilde ved siden av Frits Thaulow og Hans Heyerdahl.

Munch deltok på Thaulows «friluftsakademi» på Modum i 1883, der han året etter malte Morgen, sitt første modne arbeid. Bildet viser en ung, halvkledd pike på sengekanten – en mesterlig gjennomført naturalistisk lys- og atmosfærestudie.

En ny malerisk stil, bort fra naturalismens bundethet, brøt gjennom med Det syke barn fra 1885–1886, et motiv han senere ofte gjentok. Der har et smertelig gjenopplevd barndomsminne funnet en uttrykksform av sjelden enkelhet og strenghet. De samtidig malte, nå tapte utgavene av Pubertet og Dagen derpå kjennes fra senere gjentagelser (1894–1895).

Flere kunststrømninger løp parallelt hos Munch fra da og i noen år framover. I bilder som Vår og det inntrengende portrettet av Hans Jæger, begge fra 1889, utfoldte han en naturalistisk, virkelighetsnær studiekunst. De blendende lysfylte Karl Johan-bildene viser innflytelse fra impresjonismen, hvor naturen skulle skildres som fargeopplevelse og med spekterets rene farger, og pointillismen, hvor man ville gjøre fargenes virkning enda mer intens ved å la de enkelte fargeflekker stå punktvis, klart atskilt fra hverandre.

Høsten 1889 reiste Munch til Paris etter å ha fått tildelt Statens kunstnerstipend. Her fulgte han i kort tid undervisningen ved Léon Bonnats malerskole. Vinteren og våren 1890 oppholdt han seg i St. Cloud og Paris og ble kjent med den danske dikteren Emanuel Goldstein (1862–1921), som introduserte ham for fransk symbolistisk poesi.

Inspirert av den franske symbolismen begynte Munch å male bilder fylt av nordisk melankoli og naturmystikk. Fjordnaturen i Åsgårdstrand, der han fra 1889 gjerne tilbrakte somrene, gir med sin lange buktende strandlinje en suggestiv stemningsmakt og musikalsk klangbunn til hans mange billeddiktninger over Pan og Eros, for eksempel Aftenstund fra 1888 og Stormen fra 1893.

Symbolisme og livsbilder

Symbolistene hevdet at kunstens fremste mål var å uttrykke ideene og forestillingene bak den synlige verden. Angst er et slikt symbolistisk idémaleri fra 1894
Av .

Munchs særegne og originale stil tok form i begynnelsen av 1890-årene. Bildene frigjorde seg da fra naturalismens bestrebelse på å etterligne naturen og fikk en tydelig stil med svungne linjer og farger som samler seg i større flater. De svungne linjene er beslektet med art nouveau, men tjener hos Munch en mer psykologisk enn dekorativ hensikt.

Munchs stil er også beslektet med syntetismen, som i reaksjon mot impresjonismen søkte et dekorativt og idéfylt maleri. Munchs symbolisme kom til uttrykk i Livsfrisen, som var idémalerier som Munch malte fra begynnelsen av 1890-årene. De vokste ut av den besjelede naturopplevelsen som finnes i mange av hans bilder fra Åsgårdstrand, og de preges av bohemkretsens interesse for kjærlighet og erotikk. Livsfrisens bilder tar opp temaer som kjærlighet, livsangst og død.

Bildeserien ble første gang stilt ut i Verein Berliner-Künstler i Berlin høsten 1892, der Munch kom til å tilbringe årene 1892–1895 i inspirerende samvær med blant andre August Strindberg, Sigbjørn Obstfelder, Gustav Vigeland, Stanislaw Przybyszewski og Julius Meier-Graefe.

Under tittelen Studie til en serie: Kjærligheten presenterte Munch bilder som Kyss, Madonna, Melankoli, Vampyr, Angst og To mennesker. Utstillingen ble en stor skandale og måtte lukkes en uke etter åpningen, noe som førte til protester fra en rekke yngre tyske kunstnere.

Livsfrisen ble i de følgende årene økt med det ekspresjonistiske gjennombruddsverket Skrik fra 1893, Aften på Karl Johan, Stemmen, Aske, Livets dans og, som en slags sammenfatning av Munchs eiendommelig ambivalente syn på kvinnen, den store komposisjonen Kvinnen i tre stadier fra 1894. På Sezession i Berlin 1902 talte Livsfrisen 22 motiver.

Grafikk

I 1894 begynte Munch også å dyrke grafikken, først etsning og litografi, og et par år senere tresnittet, der han fremfor alt har virket revolusjonerende. De første tresnittene trykket han i 1896 i Paris, der han bodde i 1896–1897.

Blad som Det syke barn, Kyss og Madonna hører nå til de høyest vurderte i moderne grafikk. Hans grafiske verk omfatter over 700 arbeider, derav om lag 200 etsninger, 140 tresnitt og resten litografier. De er innholdsmessig nært knyttet til maleriene.

Portretter og andre motiver

«Kunstneren sammenfatter hele synsinntrykket i en forenklet komposisjon der naturen, bebyggelsen og figurene spiller sammen og gir en kontemplativ virkning.» Nasjonalgalleriet, Pikene på broen, rundt 1901.

Munch hadde også en stor produksjon av portretter, mange av dem i helfigur. Etter et kort besøk i Paris våren 1885 oppstod det staselige helfigurportrettet av maleren Karl Jensen-Hjell, mens han malte portrettet av søsteren Inger i 1892.

Senere fulgte en serie med mannsportretter i helfigur, slik som Franskmannen (1901), Tyskeren (1904), Walter Rathenau (1907), Ernest Thiel (1907), Helge Rode (1908), Jappe Nilssen (1909) og Thorvald Stang (1909). Flere av disse er malt i Tyskland, der Munch levde i årene 1901–1908. Han hadde en viktig mesen i Max Linde i Lübeck og malte i 1907 dekorative friser til Max Reinhardts Kammerspieltheater i Berlin.

Landskaper som Måneskinn fra 1893, Hvit natt fra 1901 og Pikene på broen fra 1899 er også preget av 1890-årenes emosjonelle farge og mykt omsluttende, bølgende kontur.

Noen av arbeidene fra århundrets første tiår, som Begjær, Sjalusi og Marats død, vitner om den nervekrisen Munch nå gjennomgikk, som endte med et halvt års klinikkopphold hos Dr. Jacobson i København i 1908–1909.

Selvportretter

Munch malte gjennom hele sin karriere en rekke selvportretter. Selvportrettet fra 1886 viser ham som en arrogant bohem, mens vi møter en mer innadvendt kunstner i Selvportrett med sigarett fra 1895. Særlig gripende er selvportrettene fra alderdommen, slik som Nattvandreren fra 1924 og Mellom klokken og sengen fra 1940–1943.

Senere år

Edvard Munch fotografert av Anders Beer Wilse 1933.
Av /Norsk Folkemuseum.
Lisens: CC0 1.0
Av .

Etter sitt nervøse sammenbrudd i 1908 malte Munch mindre av de symbolistiske bildene som han hadde blitt berømt for i 1890-årene, og fremstilte nå mer positive og fargesterke bilder med utgangspunkt i naturobservasjon. Omslaget begynte rundt 1905, da Munch igjen begynte å male natur i friluft. Hans badebilder, hvor mannlig kraft og sunnhet formidles, er typiske eksempler på den nye stilen. I 1908 malte han den tredelte komposisjonen Badende menn, mens Badende mann kom ti år seinere, i 1918.

I 1909 flyttet Munch til Kragerø. Han gikk med gjenvunne krefter løs på den veldige oppgaven å male Auladekorasjonene ved Universitetet i Oslo, etter at han under sterk strid hadde seiret i konkurransen. Salen ble innviet 1916 og kom snart til å stå som et hovedverk i norsk monumentalmaleri.

Senere fulgte de monumentale arbeidsskildringene Arbeidere i sne fra 1913–1914, Arbeidere på hjemvei fra 1913–1915 og Sementblandere fra 1920. Hans eneste senere dekorative arbeid ble utsmykningen av spisesalen i Freia Sjokoladefabrikk i Oslo fra 1921–1922.

Den samme hyllesten til livets byggende og groende krefter som i Auladekorasjonene, uttrykt i et svulmende rikt og frodig fargespråk, finner vi i andre bilder fra samme tid, i snøbilder og gatescener fra Kragerø, strandbilder og innhøstingsmotiver som Høstarbeid og Mannen i kålåkeren.

I 1920-årene kom en romantisk tilbakeskuende stemning til uttrykk i blå vinternattbilder fra EkelySkøyen i Oslo, Munchs hjem fra 1916. Motiver fra Livsfrisen dukket opp igjen, og gamle bohem-minner fikk ny form i bilder som Bohemens bryllup og Bohemens død fra 1925–1926. Praktfulle kvinneakter som Morgen, middag, aften, natt oppstod samtidig.

Etterliv

Den største samlingen av hans arbeider eies av Munchmuseet i Oslo. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo eier en rekke hovedverker og et fyldig utvalg av hans grafikk. Bergen Kunstmuseum (tidligere Rasmus Meyers Samlinger) eier malerier og vel 100 grafiske blad. Munch er også representert i de øvrige nordiske hovedmuseene og i mange tyske og sveitsiske samlinger, rikest i Kunsthaus Zürich.

Nasjonalgalleriets Skrik ble stjålet i februar 1994, men kom til rette etter om lag tre måneder. I august 2004 ble Munchmuseets Skrik og maleriet Madonna stjålet av bevæpnede ranere. Bildene ble funnet to år senere.

Edvard Munch er gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Noen hovedverker

Malerier

Verk År Plassering
Karl Jensen-Hjell 1885
Det syke barn 1885–1886 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet
Inger på stranden 1889 Bergen Kunstmuseum
Hans Jæger 1889 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet
Vår 1889 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet
Inger 1892 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet
Aften på Karl Johan 1892 Bergen Kunstmuseum
Stormen 1893 Museum of Modern Art, New York
Skrik 1893 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet og Munchmuseet (stjålet i 2004)
Vampyr 1893 Munchmuseet og Göteborgs Konstmuseum med flere
Måneskinn 1893 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet
Stemmen 1893 Museum of Fine Arts, Boston
Pubertet 1894 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet
Dagen derpå 1894 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet
Madonna 1894 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet og Munchmuseet (stjålet i 2004)
Kvinnen i tre stadier 1894 Bergen Kunstmuseum
Angst 1894 Munchmuseet
Døden i sykeværelset 1895 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet og Munchmuseet
Arv I 1897–1899 Munchmuseet
Livets dans 1900 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet
Hvit natt 1901 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet
Pikene på bryggen 1899 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet
Amor og Psyke 1907 Munchmuseet
Tre livsaldre 1908 Munchmuseet
Dr. Jacobsen 1909
Auladekorasjonene 1909–1916 Universitetet i Oslo
Livet 1910 Oslo rådhus
Galopperende hest 1912 Munchmuseet
Arbeidere i sne 1913–1915 Munchmuseet
Arbeidere på hjemvei 1913–1915 Munchmuseet
Dødskamp 1915 Statens Museum for Kunst, København
Mannen i kålåkeren 1916 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet
Badende mann 1918 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet
Selvportrett i spanskesyken 1919 Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet
Freia-dekorasjonene, Oslo 1921–1922
Stjernenatt 1924 Munchmuseet
Mefisto I og II 1935 Munchmuseet
Nattevandreren, selvportrett 1939 Munchmuseet
Mellom klokken og sengen 1940 Munchmuseet

Grafikk

Raderinger
Det syke barn 1894
Kyss 1895
Madonna 1895
Sigbjørn Obstfelder 1897
Lindemappen 1902
Litografier
Selvportrett med knokkelarm 1895
Madonna 1895
Det syke barn 1896
August Strindberg 1896
Synden 1901
Damen med brosjen 1903
Alfa og Omega-mappen 1909
Tresnitt
Angst 1896
Kyss 1897
Kvinner på stranden 1898
De ensomme 1899
Bønn 1902
Pikene på broen 1920
Birgitte 1931

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bruteig, Magne: Munch : tegneren, 2004, isbn 82-03-22984-0, Finn boken
  • Eggum, Arne: Edvard Munch : malerier, skisser og studier, 1983
  • Eggum, Arne: Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk, 1990
  • Eggum, Arne: Edvard Munch og hans modeller 1912–1943, 1988
  • Eggum, Arne: Munch og fotografi, 1987
  • Hodin, J.P.: Edvard Munch : Nordens genius
  • Langaard, Ingrid Lindbäck: Edvard Munch – modningsår, 1960
  • Lerheim, Karen E. & Gunnar Sørensen, red.: Edvard Munchs livsfrise: en rekonstruksjon av utstillingen hos Blomqvist 1918, 2002
  • Næss, Atle: Munch : en biografi, 2004
  • Prelinger, Elizabeth: Edvard Munch : master printmaker, 1983
  • Schiefler, Gustav: Edvard Munch : das graphische Werk 1906–1926, 1928
  • Schiefler, Gustav: Verzeichnis des graphischen Werks Edvard Munchs bis 1906, 1907
  • Skedsmo, Tone: Edvard Munch i Nasjonalgalleriet, 1998
  • Stang, Ragna: Edvard Munch : mennesket og kunstneren, 1977
  • Stenersen, Rolf: Edvard Munch : nærbilde av et geni, 2005 (1. norske utg. 1945)
  • Thiis, Jens: Edvard Munch og hans samtid, 1933
  • Willoch, Sigurd: Edvard Munchs raderinger, 1950
  • Woll, Gerd: Edvard Munch : samlede malerier : catalogue raisonné, 2008, 4 b
  • Woll, Gerd: Edvard Munch Samlede grafiske verk, 2012

Kommentarer (7)

skrev Knut Are Tvedt

Det står om tyveriet av Skrik og ranet av Skrik og Madonna. Burde også stått om tyveriet av Vampyr i 1988.

skrev Eilif Salemonsen

Hei! Kanskje dere kunne ha byttet ut den sene versjonen av Syk pike (1925) med den første han malte? Slik bildet og billedteksten står nå er ikke bra. Vennlig hilsen Eilif

svarte Tore Kirkholt

Hei, det har du helt rett i. Vi har nå fått illustrert med den første versjonen av Syk Pike. Beste hilsen Tore Kirkholt

skrev Eilif Salemonsen

Hei! Det er ikke Skrik fra 1893 som er med i artikkelen, men Munchmuseets versjon. Vennlig hilsen Eilif

svarte Mari Paus

Hei! Det har du helt rett i. Jeg har oppdatert bildeteksten nå. Takk for at du melder fra! Vennlig hilsen Mari Paus

skrev Mariken Gjernes

Hei. Jeg stusset litt over bildet «Sommer på Karl Johansgate». Heter ikke dette bildet «Vårdag på Karl Johan»?

svarte Tore Kirkholt

Hei, jo du har helt rett. Bildet sto med feil tittel. Det er rettet opp nå. Hilsen Tore Kirkholt

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg