Edvard Munch

Utsnitt av Skrik

Edvard Munch. Falt i det fri (Public domain)

Edvard Munch. Foto fra omkring 1894.

av ukjent opphavsperson. Falt i det fri (Public domain)

Edvard Munch, født i Løten, norsk maler og grafiker. Influert av symbolismen beveget Munch seg bort fra naturalismen, og søkte gjennom personlige fremstillinger å uttrykke det moderne menneskets psykiske liv. Skrik (1893) er blitt stående som et ikonisk uttrykk for en fin-de-siècle livsinnstilling, preget av fremmedgjøring og angst. Munchs uttrykksfulle kunst kom til å øve innflytelse på den tyske ekspresjonismen.

Edvard Munchs far, Christian Munch, var lege, bror av historikeren P. A. Munch. Kort etter guttens fødsel flyttet familien til Oslo. Morens og den eldste søsterens tidlige død satte et uutslettelig preg på Munchs følsomme sinn. Sammen med farens religiøse grublerier og egen sykelighet var dette med på å gi hans kunst dens grunntrekk av hvileløs selvransakelse. Etter å ha gått en tid på teknisk skole bestemte han seg 1880 for å bli maler, og var fra 1881 elev av Julius Middelthun på Tegneskolen og året etter av Christian Krohg. Krohg ble ved siden av Frits Thaulow og Hans Heyerdahl hans nærmeste maleriske forbilde.

Bare vel 20 år gammel malte han sitt første modne arbeid, Morgen, en ung, halvkledd pike på sengekanten; en mesterlig gjennomført naturalistisk lys- og atmosfærestudie. Etter et kort besøk i Paris våren 1885 oppstod det staselige helfigurportrettet av maleren Karl Jensen-Hjell og det djervt impresjonistiske forsøket Dansemoro. En ny malerisk stil, bort fra naturalismens bundethet, bryter gjennom med Det syke barn (1885–86, senere ofte gjentatt), der et smertelig gjenopplevd barndomsminne har funnet en uttrykksform av sjelden enkelhet og strenghet. De samtidig malte, nå tapte utgaver av Pubertet og Dagen derpå kjennes fra senere gjentagelser (1894–95).

Flere strømninger løper fra nå av gjennom noen år jevnsides i Munchs kunst. I bilder som Vår og det inntrengende portrettet av Hans Jæger (begge 1889) utfolder han en virkelighetsnær studiekunst, mens de blendende lysfylte Karl Johan-bildene viser innflytelse fra impresjonismen og pointillismen. Samtidig, inspirert av den franske symbolismen, begynner han å male bilder fylt av nordisk melankoli og naturmystikk. Fjordnaturen i Åsgårdstrand, der han fra 1889 gjerne tilbrakte somrene, gir med sin lange buktende strandlinje hans mange billeddiktninger over Pan og Eros deres suggestive stemningsmakt og musikalske klangbunn, i bilder som for eksempel Aftenstund (1888) og Stormen (1893). Delvis ut av denne besjelede naturopplevelsen, men også preget av bohemkretsens opptatthet av det erotiske, vokser de kjærlighets- og dødsfantasiene frem som blir til Livsfrisen.

I Berlin, der Munch på den tid levde i inspirerende samvær med August Strindberg, Sigbjørn Obstfelder, Gustav Vigeland, Stanislaw Przybyszewski, Julius Meier-Graefe og andre, ble høsten 1892 noen av disse bildene utstilt i Verein Berliner-Künstler: Kyss, Melankoli, Angst, Aften på Karl Johan, To mennesker. Utstillingen ble en stor skandale og måtte lukkes en uke etter åpningen, noe som førte til protester fra en rekke yngre tyske kunstnere. Livsfrisen ble i de følgende år økt med det ekspresjonistiske gjennombruddsverket Skrik (1893), Vampyr, Madonna, Stemmen, Aske, Livets dans og – som en slags sammenfatning av Munchs eiendommelig ambivalente syn på kvinnen – den store komposisjonen Kvinnen i tre stadier (1894). På Sezession i Berlin 1902 talte den 22 motiver. Preget av 1890-årenes emosjonelle farge og mykt omsluttende, bølgende kontur er også portrettet av søsteren Inger (1892) og selvportrettet med sigarett (1895), og landskaper som Måneskinn (1893), Hvit natt (1901) og Pikene på broen (1899).

I 1894 begynte Munch også å dyrke grafikken, først etsning og litografi, et par år senere tresnittet, der han fremfor alt har virket revolusjonerende. Blad som Det syke barn, Kyss og Madonna hører nå til de høyest vurderte i moderne grafikk. Hans grafiske verk omfatter over 700 arbeider, derav ca. 200 etsninger, 140 tresnitt og resten litografier. De er innholdsmessig nært knyttet til maleriene.

Munch hadde fra 1889 for det meste levd i utlandet, først i Paris og Nice, 1892–95 i Berlin, 1896–97 igjen i Paris, 1901–08 på ny i Tyskland, der han fant mesener som Max Linde i Lübeck og malte dekorative friser til Max Reinhardts Kammerspieltheater (1907) i Berlin. Samtidig oppstår en rekke legemsstore mannsportretter i helfigur: Tyskeren og Franskmannen 1901, Walter Rathenau og Ernest Thiel 1907, Helge Rode, Jappe Nilssen, Dr. Jacobson og Thorvald Stang (1909), malt i Munchs nye kraftige fargeskala og med en sterk og myndig karakteristikk. I nær sammenheng med disse portrettene står hans skildring av mannlig kraft og sunnhet i den tredelte komposisjonen Badende menn (1908), Badende mann (1918) og de monumentale arbeidsskildringene Arbeidere i sne (1913–14), Arbeidere på hjemvei (1913–15) og Sementblandere (1920).

Andre arbeider fra århundrets første tiår som Begjær, Sjalusi og Marats død vitner imidlertid om den nervekrisen Munch nå gjennomgikk, som endte med et halvt års klinikkopphold i København 1908–09. Herfra vendte han hjem til Norge, slo seg ned i Kragerø og gikk med gjenvunne krefter løs på den veldige oppgaven å male Auladekorasjonene ved Universitetet i Oslo, etter at han under sterk strid hadde seiret i konkurransen. Salen ble innviet 1916 og kom snart til å stå som et hovedverk i norsk monumentalmaleri.

Hans eneste senere dekorative arbeid ble utsmykningen av spisesalen i Freia Sjokoladefabrikk i Oslo (1921–22). Den samme hyllest til livets byggende og groende krefter som i Auladekorasjonene, uttrykt i et svulmende rikt og frodig fargespråk, finner vi i andre bilder fra samme tid, i snøbilder og gatescener fra Kragerø, strandbilder og innhøstingsmotiver som Høstarbeid og Mannen i kålåkeren. I 1920-årene kommer en romantisk tilbakeskuende stemning til uttrykk i blå vinternattbilder fra EkelySkøyen i Oslo, Munchs hjem siden 1916; motiver fra Livsfrisen dukker opp igjen, og gamle bohem-minner får ny form i bilder som Bohemens bryllup og Bohemens død (1925–26). Praktfulle kvinneakter som Morgen, middag, aften, natt oppstår samtidig.

Fra Munchs første til hans siste år går en sammenhengende rekke av selvportretter, ikke minst gripende er de fra alderdommen. I sin skiftende teknikk og stil gir de den beste innføring i hans sammensatte og konfliktfylte sinn. Munch skrev 1908–09 Alfa og Omega og Den fri kjærlighets by, begge trykt i katalogen Alfa og Omega (Munch-museet, 1981).

Den største samling av hans arbeider eier Munch-museet i Oslo. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo eier en rekke hovedverker, og et fyldig utvalg av hans grafikk, Bergen Kunstmuseum eier malerier og vel 100 grafiske blad. Munch er også representert i de øvrige nordiske hovedmuseer og i mange tyske og sveitsiske samlinger, rikest i Kunsthaus Zürich.

Nasjonalgalleriets Skrik ble stjålet i februar 1994, men kom til rette etter ca. tre måneder. I august 2004 ble Munch-museets Skrik og maleriet Madonna stjålet av bevæpnede ranere; bildene ble funnet to år senere.

Edvard Munch er gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Noen hovedverker

Malerier

Verk År Plassering
Karl Jensen-Hjell 1885
Det syke barn 1885–86 NM/NG
Inger på stranden 1889 BK
Hans Jæger 1889 NM/NG
Vår 1889 NM/NG
Inger 1892 NM/NG
Aften på Karl Johan 1892 BK
Stormen 1893 Museum of Modern Art, N.Y.
Skrik 1893 NM/NG og M-m (stjålet 2004)
Vampyr 1893 Munch-museet og Göteborgs Konstmuseum m.fl
Måneskinn 1893 NM/NG
Stemmen 1893 Museum of Fine Arts, Boston
Pubertet 1894 NM/NG
Dagen derpå 1894 NM/NG
Madonna 1894 NM/NGog M-m (stjålet 2004)
Kvinnen i tre stadier 1894 BK
Angst 1894 M-m
Døden i sykeværelset 1895 NM/NGog M-m
Arv I 1897–99 M-m
Livets dans 1900 NM/NG
Hvit natt 1901 NM/NG
Pikene på bryggen 1899 NM/NG
Amor og Psyke 1907 M-m
Tre livsaldre 1908 M-m
Dr. Jacobsen M-m
Aula-dekorasjonene 1909–16 Universitetet i Oslo
Livet 1910 Oslo rådhus
Galopperende hest 1912 M-m
Arbeidere i sne 1913–15 M-m
Arbeidere på hjemvei 1913–15 M-m
Dødskamp 1915 Statens Museum for Kunst, København
Mannen i kålåkeren 1916 NM/NG
Badende mann 1918 NM/NG
Selvportrett i spanskesyken 1919 NM/NG
Freia-dekorasjonene, Oslo 1921–22
Stjernenatt 1924 M-m
Mefisto I og II 1935 M-m
Nattevandreren, selvportrett 1939 M-m
Mellom klokken og sengen 1940 M-m

M-m = Munch-museet i Oslo, NM/NG = Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo, BK = Bergen Kunstmuseum, tidligere Rasmus Meyers Samlinger.

Grafikk

Raderinger
Det syke barn 1894
Kyss 1895
Madonna 1895
Sigbjørn Obstfelder 1897
Lindemappen 1902
Litografier
Selvportrett med knokkelarm 1895
Madonna 1895
Det syke barn 1896
August Strindberg 1896
Synden 1901
Damen med brosjen 1903
Alfa og Omega-mappen 1909
Tresnitt
Angst 1896
Kyss 1897
Kvinner på stranden 1898
De ensomme 1899
Bønn 1902
Pikene på broen 1920
Birgitte 1931

Andre leksikon

Anbefalt lenke

Utvalgt litteratur

  • Bruteig, Magne: Munch : tegneren, 2004, isbn 82-03-22984-0, Finn boken
  • Eggum, Arne: Edvard Munch : malerier, skisser og studier, 1983
  • Eggum, Arne: Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk, 1990
  • Eggum, Arne: Edvard Munch og hans modeller 1912–1943, 1988
  • Eggum, Arne: Munch og fotografi, 1987
  • Hodin, J.P.: Edvard Munch : Nordens genius
  • Langaard, Ingrid Lindbäck: Edvard Munch - modningsår, 1960
  • Lerheim, Karen E. & Gunnar Sørensen, red.: Edvard Munchs livsfrise: en rekonstruksjon av utstillingen hos Blomqvist 1918, 2002
  • Næss, Atle: Munch : en biografi, 2004
  • Prelinger, Elizabeth: Edvard Munch : master printmaker, 1983
  • Schiefler, Gustav: Edvard Munch : das graphische Werk 1906–1926, 1928
  • Schiefler, Gustav: Verzeichnis des graphischen Werks Edvard Munchs bis 1906, 1907
  • Skedsmo, Tone: Edvard Munch i Nasjonalgalleriet, 1998
  • Stang, Ragna: Edvard Munch : mennesket og kunstneren, 1977
  • Stenersen, Rolf: Edvard Munch : nærbilde av et geni, 2005 (1. norske utg. 1945)
  • Thiis, Jens: Edvard Munch og hans samtid, 1933
  • Willoch, Sigurd: Edvard Munchs raderinger, 1950
  • Woll, Gerd: Edvard Munch : samlede malerier : catalogue raisonné, 2008, 4 b
  • Woll, Gerd: Edvard Munch : the complete graphic works, 2001

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

28. januar 2013 skrev Knut Are Tvedt

Det står om tyveriet av Skrik og ranet av Skrik og Madonna. Burde også stått om tyveriet av Vampyr i 1988.

17. august 2015 skrev Eilif Salemonsen

Hei!

Kanskje dere kunne ha byttet ut den sene versjonen av Syk pike (1925) med den første han malte? Slik bildet og billedteksten står nå er ikke bra.

Vennlig hilsen
Eilif

21. september 2015 svarte Tore Kirkholt

Hei, det har du helt rett i. Vi har nå fått illustrert med den første versjonen av Syk Pike.

Beste hilsen
Tore Kirkholt

20. februar skrev Eilif Salemonsen

Hei! Det er ikke Skrik fra 1893 som er med i artikkelen, men Munchmuseets versjon. Vennlig hilsen Eilif

31. mars svarte Mari Paus

Hei! Det har du helt rett i. Jeg har oppdatert bildeteksten nå. Takk for at du melder fra! Vennlig hilsen Mari Paus

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.