skog

Skog som ikke er påvirket av menneskelig aktivitet og har hele sitt opprinnelige økosystem intakt, kalles urskog, mens skog som i ubetydelig grad er endret gjennom menneskers bruk, gjerne kalles naturskog. Skillet mellom urskog og naturskog er imidlertid diffust, og internasjonalt brukes i økende grad betegnelsen primærskog om både urskog og naturskog. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) antar at omtrent en tredel (34 prosent) av verdens skoger fortsatt er primærskog. Tre prosent av det globale skogarealet består av plantasjeskog, det vil si plantet skog som drives intensivt, og som overveiende består av innførte arter.

Mesteparten av skogen i Norge og Europa regnes som såkalt semi-naturskog, det vil si skog som med kortere eller lengre mellomrom er gjenstand for inngrep, samtidig som en vesentlig del av artsmangfoldet og de naturlige prosessene er opprettholdt. Andelen semi-naturskog i Europa (unntatt Russland) er ifølge den europeiske ministerkonferansen for skog (Forest Europe) estimert til 94 prosent.

Et relativt nytt begrep er såkalte intakte eller uforstyrrede skoglandskaper («Intact Forest Landscapes»). Slike landskaper defineres som skogområder på minst 500 kvadratkilometer som er lite påvirket av menneskelig infrastruktur og økonomisk aktivitet. En praktisk tilnærming er at slik aktivitet ikke kan observeres på satellittbilder.

Skog defineres på forskjellige måter i ulike sammenhenger når det gjelder kravet til tetthet og trehøyde.

FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) definerer skog som tresatte områder med mer enn ti prosent kronedekke (kronedekning vil si hvor stor prosentandel trekronene dekker eller skygger for marka), og der trærne er eller kan bli minst fem meter høye. Denne definisjonen omfatter også arealer med foryngelse som ennå ikke har kommet opp i, men senere forventes å oppnå, disse grenseverdiene, foruten arealer som midlertidig er uten tresetting, slik som for eksempel hogstflater. Norges offisielle skogstatistikk baserer seg på den samme basisdefinisjonen.

I tillegg til kravet om tetthet og trehøyde, er det også nødvendig å definere en viss minstestørrelse av et tresatt areal for at det skal regnes som skog. FAO har satt denne til 0,5 hektar til bruk i internasjonal skogstatistikk, mens Norge som regel setter grensen ved 0,1 hektar (1000 kvadratmeter) til nasjonale formål.

Ut fra disse definisjonene er 31 prosent av klodens landareal skogkledd. Dette utgjør nær 41 millioner kvadratkilometer (4,06 milliarder hektar).

Jordens skoger kan deles inn i følgende hovedområder etter vekstkrav og sammensetning: eviggrønne skoger, periodisk grønne skoger og barskoger.

Skog dekker 31 prosent av jordas landareal. Om lag halvparten av dette er intakte skogområder, og en tredel er primærskog. Som økosystem er skog mer artsrik enn andre økosystemer, og av stor betydning for det biologiske mangfoldet på kloden.

Det er en generell økning i skogens artsmangfold fra kalde til varme strøk på kloden. De tropiske skogene er mest artsrike innenfor de fleste plante- og dyregrupper, og et stort antall arter antas ennå å være uoppdaget. Antall arter trær i de ulike lands skoger spenner fra tre på Island til over 9000 i Brasil.

Siden de tidligste jordbrukskulturer har mennesket ryddet skog for å plante kulturvekster. For eksempel er Europas sommergrønne skoger (løvskoger) gjennom årtuseners jordbruk redusert til en liten rest av sin opprinnelige utbredelse.

Skog er det økosystemet og den naturtypen som er hjem for flest arter, og dermed også flest truede arter. Det er anslått at rundt 60 prosent av Norges anslagsvis 40 000 kjente arter er knyttet til skog, og nær halvparten av artene på den norske rødlista (1330 arter, 48 prosent) lever helt eller delvis i skog. Skogbruket, som i dag i hovedsak drives som et bestandsskogbruk, med åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst), er vurdert som den viktigste påvirkningsfaktoren for mange av disse artene.

Skog og annet tresatt areal dekker omtrent 44 prosent av det norske landarealet. Deler av dette består av fjellskog, skogkledde myrer og annen lavproduktiv skog. Det produktive skogarealet omfatter vel 86 000 kvadratkilometer, eller 27 prosent av Norges landareal. Av dette regnes vel to tredeler som såkalt produktivt skogareal, det vil si skog der det kan produseres minst 0,1 kubikkmeter tømmer per år per dekar. Dette betyr imidlertid ikke at hele dette arealet er økonomisk drivverdig for virkesproduksjon. Noe av skogen ligger for eksempel i såpass vanskelig terreng at skogsdrift er uaktuelt, dessuten er en del arealer vernet eller gjenstand for spesielle restriksjoner.

I 2022 var det 999 millioner kubikkmeter tømmer i norske skoger, i følge tall fra Landsskogtakseringen. Beregningene viser også at tilveksten, altså hvor mye skogen vokser i løpet av et år, var litt under 24 millioner kubikkmeter, mer enn 2,5 ganger tilveksten i 1925.

Siden 1920-tallet har arealet med produktiv skog økt med cirka ti prosent, samtidig som det stående tømmervolumet har økt fra rundt 300 til nærmere 1000 millioner kubikkmeter. Denne kraftige økningen skyldes i stor grad det aktive skogbruket, der målsettingen har vært å etablere tette, virkesrike skogbestand som utnyttet markas produksjonsevne bedre enn tidligere tiders dimensjonshogst og plukkhogst.

Tilveksten i skogen påvirkes av blant annet værforholdene det enkelte år og skogens alderssammensetning. Alderssammensetningen påvirkes av hogst, gjenvekst og naturlig avgang av trær. Endret skogskjøtsel, opphør av beiting, økt konsentrasjon av karbondioksid i atmosfæren og lengre vekstsesong har bidratt til den økte tilveksten i de norske skoger.

Stående volum og årlig tilvekst i 2022 (SSB):

De ulike vegetasjonstypene og skogtypene defineres ut fra treslag, artssammensetning og jordbunnsforhold. Dette gir informasjon om de økologiske forholdene som er nyttig for skogbruket ved planlegging av hogstform og foryngelsesmåte.

De følgende skogtypene samsvarer med vegetasjonstyper i skog som brukes av Landsskogtakseringen, og som inngår i statistikk over skogen i Norge. Artsdatabanken har en mer detaljert inndeling av skogarealet som brukes i forskning og detaljert naturtypekartlegging.

Det biologiske mangfoldet skogøkosystemet, og dynamikken mellom artene, avhenger blant annet av hvordan de ulike treslagene er fordelt og hvilke treslag som finnes. Ofte er det slik at skog med flere treslag har et rikere artsmangfold enn skog med bare ett treslag. Det er imidlertid viktig å ta i betraktning at mye av skogarealet, som følge av klimatiske forhold eller bestandsutvikling, består av kun ett treslag.

Fordelingen av treslagene i skogen kan uttrykkes i volum eller areal. En volumfordeling viser fordelingen av stående volum, for ulike treslag på et gitt område, mens en arealfordeling angir hvor mange treslag som vokser sammen på ett og samme areal. Utviklingen i stående volum kan indikere hvordan skogbehandling, klima eller andre forhold påvirker treslagsfordelingen over tid.

Landsskogtakseringens registreringer viser at gran, furu og dunbjørk utgjør 90 prosent av det stående volumet i norske skoger. Areal med forekomst av kun ett treslag utgjør den største gruppen, og det er en svært liten del av skogarealet hvor fire eller flere treslag vokser sammen innenfor samme areal.

Det har vært en betydelig økning av vernet skogareal, særlig i perioden etter år 2000. I dag er 7,3 prosent av det totale skogarealet i Norge innenfor en av de tre vernekategoriene naturreservater, nasjonalparker eller landskapsvernområder. For strengere vern (naturreservat og nasjonalpark) er prosenten 5,3. Når det gjelder produktiv skog, er andelene henholdsvis 5,5 og 4,1 prosent. Av annet tresatt areal er 15,9 prosent underlagt vern.

Nesten 70 prosent av det produktive skogarealet i reservater og nasjonalparker er bartredominert, mens tilsvarende for det totale skogarealet er nærmere 60 prosent.

Utviklingen siden 1990 viser en mangedobling av arealet vernet skog i alle kategorier, ikke minst som en følge av etableringen av 25 nye nasjonalparker.

I 1988 framla Barskogutvalget «Forslag til retningslinjer for barskogvern» med målsettinger for verneplanen for barskog. Et landsomfattende utvalg av representative barskogtyper skulle vernes, og det var et selvstendig mål å etablere et antall større verneområder. Stortinget vedtok 2016 et mål der ti prosent av det totale skogarealet skulle vernes, og målet skal oppnås gjennom en kombinasjon av frivillig vern av privateid skog og vern av offentlig eid skog.

Skogbruk regnes som den viktigste menneskeskapte påvirkningen i dagens skoger, i tillegg til bygging av veier, kraftledninger og bygninger, sammen med klimaendringer og økt nitrogentilførsel.

Tidligere var oversikter over vernet skog i Norge basert på skogbruksplaner, kartverk, separate skogtakster og andre kilder. I dag foreligger en komplett oversikt over alt skogareal i Landsskogtakseringen, og kombinert med data fra Miljødirektoratets Naturbase kan helhetlige oversikter over de ulike vernekategoriene hentes ut.

• den boreale barskogssonen
• den nemorale løvskogssonen
• edellauvskog
• fjellbjørkeskog
• lauvskog
• naturindeks
• skogvern
• vegetasjonssoner
• Landsskogtakseringen

• Artsdatabanken: Natur i Norge (NiN)
• Artsdatabanken: T4 Fastmarksskogsmark
• Artsdatabanken: Norsk rødliste for arter 2021
• Intact Forest Landscapes (IFL)
• Miljødirektoratet: Rapport om avskoging i Norge (2017)
• NINA: Boreale lauvskoger i Norge
• NINA: Naturindeks for Norge 2020
• NIBIO: Skogen i Norge
• FAO: The State of the World’s Forests 2022
• FAO: Global Forest Resources Assessment 2020
• SSB: Fakta om skogbruk
• State of Europe's Forests 2020 – Forest Europe

• Larsson, John Yngvar og Søgnen, Svein Martin (2003). Vegetasjon i norsk skog – vekstvilkår og skogforvaltning, Landbruksforlaget
• Larsson, John Yngvar og Dalen, Lars Sandved (2018). Den fantastiske skogen, Pax forlag.