Skog av . Falt i det fri (Public domain)

skog

Verdens største skogland.(Kilde: FAO, 2005)

. Begrenset gjenbruk

Skog, område som er tilvokst med trær som har en viss høyde og står så tett at de gjensidig påvirker hverandre. Skogen omfatter både selve trærne, undervegetasjonen og annet planteliv og alle organismer i tilknytning til trær og jordsmonn.

Skog regnes som et av Jordens viktigste økosystemer (se biom). Området må være så stort at areal og tetthet i forening gir vilkår for et eget skog- eller bestandsklima som skiller seg fra klimaet i omgivelsene.

I Norge regnes et område som skog når trehøyden er minst fem meter og avstanden mellom trærne ikke over 30 m. FNs ernærings- og landbruksorganisasjon (FAO) definerer skog som tresatte områder med mer enn 10 prosent kronedekke.

Skogen er en viktig klimaregulerende faktor med spesiell betydning for vannhusholdningen, binding av karbondioksid og frigjøring av oksygen.

30 prosent av klodens landareal (nær 40 millioner km2) er skogkledd. De største skognasjoner er Russland, Brasil og Canada.

Skogtyper

Jordens skoger kan deles inn i følgende hovedområder etter vekstkrav og sammensetning: eviggrønne skoger, periodisk grønne skoger og barskoger.

Eviggrønne skoger

Tropisk regnskog finnes i nedbørrike og varme strøk. Det er den frodigste og mest artsrike skogform, og den kjennetegnes blant annet ved sin store rikdom på klatreplanter (lianer). Den finnes i Mellom- og Sør-Amerika, Kongo-bekkenet og det sørøstlige Asia. Regnskog finnes også i subtropiske strøk (subtropisk regnskog) og i høyereliggende fjellområder med mye tåke (montan regnskog).

Temperert regnskog minner mye om tropisk regnskog, men klatreplantene mangler. Den finnes blant annet i det vestligste Nord-Amerika, Chile, Japan, Kina og New Zealand.

«Hartlaub»-skog finnes i områder med tørre og varme somrer og milde, nedbørrike vintrer («middelhavsklima»), og bladene er tilpasset slike klimaforhold. Den finnes blant annet rundt Middelhavet, i California, Sør-Afrika og Australia.

Periodisk grønne skoger.

Regngrønn skog (monsunskog), vinterskoger, finnes i områder hvor nedbøren, og ikke temperaturen, bestemmer løvfall og løvsprett. Den finnes i Afrika, Sør-Asia og Mellom- og Sør-Amerika.

Sommergrønn skog finnes på den nordlige halvkule, vanligvis i lavlandet mellom 30. og 50. breddegrad. Typiske arter er bøk og eik. Løvskogbeltet langs sørkysten av Norge er en utløper av denne skogen.

Barskoger

De største sammenhengende barskogområdene finnes i Sibir (taigaen) og det nordvestre Amerika. Av de viktigste slektene kan nevnes gran, edelgran, lerk og furu.

Artsmangfold

Det er en generell økning i skogens artsmangfold fra kalde til varme strøk på kloden. De tropiske skogene er mest artsrike innefor de fleste plante- og dyregrupper; et stort antall arter antas ennå å være uoppdaget. Antall treslag i de ulike lands skoger spenner fra 3 på Island til 7780 i Brasil.

Kulturpåvirkning

Skog som ikke er påvirket av menneskelig aktivitet og har hele sitt opprinnelige økosystem intakt kalles urskog, mens skog som i ubetydelig grad er endret gjennom menneskers bruk gjerne benevnes naturskog. Skillet mellom urskog og naturskog er diffus; i økende grad brukes internasjonalt betegnelsen primærskog om både urskog og naturskog. FAO regner (2005) at 36 % av verdens skoger fortsatt er primærskog. 3 % er plantasjeskog, dvs. plantet skog som overveiende består av innførte arter.

Siden de tidligste jordbrukskulturer har mennesket ryddet skog for å plante kulturvekster. F.eks. er Europas sommergrønne skoger (løvskoger) gjennom årtuseners jordbruk redusert til en liten rest av sin opprinnelige utbredelse. I dag regnes avskoging, særlig i de tropiske regnskogene, som et stort internasjonalt problem. Ikke minst vil en ytterligere reduksjon i Jordens naturlige skogdekke forsterke en pågående global oppvarming ved at karbon bundet i levende skog og jordsmonn tilføres atmosfæren i form av CO2.

I tillegg til full avskoging fører skogsdriften i mange områder til en utarming av det biologiske mangfoldet i skogen. Sjeldne treslag og arter som er kommersielt særlig verdifulle står i fare for å bli utryddet i deler av sitt utbredelsesområde. Som et gjennomsnitt for de ulike lands skoger regner FAO 5 % av artene som sårbare eller truet.

Vern

Til tross for omfattende avskoging i mange regioner har de fleste land innsett skogens betydning for menneskers livsgrunnlag. Skogvern legger restriksjoner på skogsdrift og andre inngrep i den hensikt å bevare skogens naturlige økosystemer, hindre erosjon, beskytte vannressurser og begrense klimaendringer. I 2005 var 11 % av verdens skoger vernet av hensyn til det biologiske mangfoldet, og omfanget har økt med 960 000 km2 siden 1990. I tillegg er 9 % av skogen vernet for å beskytte vannkilder og jordsmonn, hindre ørkenspredning, redusere skredfare, beskytte utsatte kyststrekninger osv. Også denne form for vern har økt siden 1990.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Skogbruk

Bjørn Bækkelund
Anno Norsk Skogmuseum