Havstrømmer. Av /NTB scanpix. Begrenset gjenbruk

Golfstrømmen

Atlanterhavets viktigste havstrømmer. Fra områdene omkring ekvator går det varme strømmer både mot nord og sør. Sørover går Brasilstrømmen langs Sør-Amerikas østkyst. Guyanastrømmen går over i Karibiske strøm. Gjennom det trange Floridastredet går Floridastrømmen, som forener seg med Antillerstrømmen til Golfstrømmen. Den går igjen over i Nordatlantiske strøm, som forgrener seg bl.a. i Norskehavsstrømmen langs Norges kyst. Fra nord kommer kalde strømmer inn i Atlanterhavet. Langs Grønlands kyst går Østgrønlandsstrømmen, nærmere Canada Labradorstrømmen.
Havstrømmer i Atlanterhavet
Av /Store norske leksikon.

Artikkelstart

Golfstrømmen er en mektig, varm havstrøm (overflatestrøm) som går fra Floridastredet langs kysten av USA og bøyer ut i Atlanterhavet mellom 35° og 40° nordlig bredde. Det relativt varme overflatevannet i denne havdriften avgir varme til atmosfæren, og i frontsonen mellom de varme luftmassene over havdriften og de kaldere luftmassene nordafor skapes det lavtrykk som vandrer nordøstover og frakter varme og fuktighet til Vest-Europa. Dette er grunnen til at klimaet i Norge er mye mildere enn for eksempel i Alaska, som ligger like langt mot nord.

Golfstrømmen beholder karakteren av en strøm med markert akse til 40–45° vestlig lengde, der den brer seg ut og forgrenes. Mesteparten av det vannet den fører, går videre mot øst eller nordøst (se Den nordatlantiske strømmen og Den norske atlanterhavsstrømmen).

Den egentlige Golfstrømmen starter der hvor den smale og sterke Floridastrømmen forenes med den mindre sterke Antillerstrømmen. Både Floridastrømmen og deler av Den nordatlantiske strømmen med forgreninger regnes gjerne med til en gruppe strømmer som kalles Golfstrømsystemet.

Betegnelsen Golfstrømmen brukes også feilaktig om Den norske atlanterhavsstrømmen, som går nordover langs norskekysten. Denne er en forgrening av Den nordatlantiske strømmen.

Fysiske forhold

Golfstrømmen ses her som det tette hvite båndet mellom Cuba og Florida og opp langs østkysten av USA. Figuren er basert på simuleringer av havsirkulasjonen med en numerisk modell fra Massachusetts Institute of Technology (MITgcm).

Havstrømmer
Av /NTB scanpix.

I kildeområdet utenfor Mellom-Amerika er temperaturen cirka 25 °C om vinteren, til dels over 28 °C på ettersommeren og tidlig på høsten. Hastigheten i den sentrale delen er i middel 1,0–1,5 m/s nær Florida og 0,5–1,0 m/s nordover langs kysten.

Golfstrømmen er over 500 meter dyp og transporterer en vannmengde på cirka 40 millioner kubikkmeter per sekund. Etter avbøyningen ut fra kysten får den nær kontakt med vannmassene fra den kalde Labradorstrømmen i nord. Grensen mellom de to vannmassene kan bli svært skarp, selv på middelkartene finner man temperaturforskjeller på 10–15 °C over relativt korte distanser.

Golfstrømmen drives i vesentlig grad av vinden; dels gjennom draget vinden har på overflaten, dels gjennom vindens oppstuvning av varmt vann utenfor Mellom-Amerika, der havspeilet blir stående relativt høyt. Øst for Newfoundland ligger havspeilet nær én meter lavere enn i strømmens kildeområde og i den tropiske delen av Atlanterhavet. Jordrotasjonens avbøyende virkning gjør at strømmen går til høyre for den retningen som havspeilets skråning alene skulle tilsi.

Virkning

Temperaturavvik sammenlignet med gjennomsnittet for breddegraden. Norskehavet er opptil 10 °C varmere enn gjennomsnittet for 65° N, mens Grønland er rundt 15 °C kaldere på grunn av isens høyde. De relativt høye temperaturene i våre områder sammenlignet med samme breddegrad viser hvilken betydning varmetransporten i Nord-Atlanteren og fremherskende vinder har for vårt lokale klima. En endring av havstrømmene vil ha påvirkning på både varmetransporten i havet og atmosfæresirkulasjonen. Beregningene er basert på datasettet ERA5 (tidligere ERA-Interim).

Gjennom Golfstrømsystemet foregår det en mektig transport av varmt vann mot høyere breddegrader. En betydelig del av dette stammer fra den sørlige tropesonen, noe som bidrar til at Atlanterhavet nord for ekvator er varmere enn den sørlige delen. «Fjernvarme» transportert gjennom Golfstrømsystemet og herskende vestlige vinder gjør at Nordvest-Europa får langt mildere vintrer enn breddegraden skulle tilsi. Vindforholdene er den primære faktoren for denne varmetransporten. Selve Golfstrømmen har også mye å si for klimaet i den østlige delen av Nord-Amerika, både på grunn av den varme og fuktige luften utenfor kysten, og ved at havluften også kan trenge inn over kontinentet.

Tropiske orkaner som bøyer av mot nordøst utenfor kysten av USA kan få lang levetid så lenge de holder seg over Golfstrømmen. Polarfrontlavtrykk som berører Nordvest-Europa dannes ofte på grensen mellom den varme luften over og sør for Golfstrømmen og den kaldere luften over havet og kontinentet i nordvest.

Utforskning

Bildene er basert på målinger fra 18. april 2005 tatt med instrumentet Moderate Resolution Imaging Spectroradiometer (MODIS) på NASAs Aqua satellitt. Golfstrømmen slynger seg i store meandere der den forlater den amerikanske østkysten. Land er markert med sort mens de grå strukturene er skydekke. Det øverste bildet viser overflatetemperaturen i området som varierer fra -1 °C (blå-fiolett) til 23 °C (gult). Det kalde vannet er fraktet nordfra med Labradorstrømmen. Bildet viser også varme og kalde virvler omtalt i teksten.

Det nederste bildet viser fordelingen av klorofyll som er et mål på mengden av planteplankton i overflatelaget. Konsentrasjonen er høy (lysere blåtoner og gult) der hvor det er oppvelling som bringer næringsstoffer opp fra dypet.

Golfstrømmen ble oppdaget tidlig på 1500-tallet av de første europeerne som seilte nordover langs kysten av Nord-Amerika. Benjamin Franklin beskrev strømmen og gav rettledning i navigering med sikte på maksimal utnyttelse av strømforholdene utenfor USAs østkyst. Omfattende kartlegging ble gjennomført i forbindelse med de første «Pilot Charts» midt på 1800-tallet.

Golfstrømmen utgjør den vestlige delen av den store subtropiske gyren i Nord-Atlanteren. Kanaristrømmen utgjør den østlige delen. Gyren drives av passatvinden i sør som blåser fra øst mot vest, og vestavinden i nord som blåser i motsatt retning. Asymmetrien mellom den smale, dype og raske Golfstrømmen og den breie, grunne og langsomme Kanaristrømmen skyldes at den planetariske virvlingen (coriolisparameteren) øker med breddegraden. Dette viste oseanografen Henry Stommel i 1948 ved hjelp av en forenklet matematisk modell som kunne løses med papir og blyant. Fenomenet kalles vestlig intensivering og forekommer i alle verdenshav. I Stillehavet er Kuroshio i vest og Californiastrømmen i øst eksempel på tilsvarende asymmetri.

Klimaendringer

Nyere forskning har dreid seg om endringer i Golfstrømsystemet som følge av klimaendringer. Golfstrømsystemet er en del av den termohaline sirkulasjonen i Atlanteren som på engelsk kalles Atlantic Meridional Overturning Circulation (AMOC). Golfstrømsystemet frakter i tillegg til varme også relativt saltere vann langt mot nord. Når dette varme og salte atlantiske vannet avkjøles, vil det bli tyngre enn de mindre salte vannmassene fra Arktis, synke ned, og strømme langsomt sørover igjen i dypet. Dette kalles dypvannsdannelse. Tyngdekreftene hjelper dermed vindpådraget til å drive Golfstrømsystemet.

Klimaendringene fører til smelting og ferskere overflatevann i nordlige strøk. Dermed kan dypvannsdannelsen og den termohaline sirkulasjonen avta i styrke. En gruppe ledet av klimaforskeren Stefan Rahmstorf har påvist en svekkelse av AMOC på 15 prosent siden 1950 (se også avsnittet om havsirkulasjonen i artikkelen om klimaendringer).

Selve Golfstrømmen ser ut til å gå med uendret styrke. Det viser strømmålinger som er gjort i løpet av årene 1993 til 2013 ved hjelp av en akustisk strømmåler, ADCP, montert på et skip som ukentlig krysser Golfstrømmen på sin vei fra New Jersey til Bermuda. Av disse målingene har oseanografen Thomas Rossby (se ekstern lenke) regnet ut transportverdier som riktignok svinger med tida, men uten at de har noen vesentlig trend.

Svingningene kan skyldes meandre i strømfeltet. Ofte skapes det varme antisykloniske virvler som løser seg av strømmen på landsiden (engelsk: warm core rings). På den motsatte siden av strømmen kan det oppstå kalde sykloniske virvler (cold core rings) med vannmasser som stammer fra den motgående Labradorstrømmen. Disse virvlene på typisk 300 km i diameter kan ses på satellittbilder som viser temperaturkontraster i havoverflaten. De kan holde seg i flere måneder før de dør ut.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg