Havstrømmer av /NTB scanpix. Begrenset gjenbruk

Golfstrømmen

Golfstrømmen er en mektig, varm overflatestrøm som går fra Floridastredet langs kysten av USA og bøyer ut i Atlanterhavet mellom 35° og 40° nordlig bredde.

Golfstømmen beholder karakteren av en strøm med markert akse til 40°–45° vestlig lengde, der den brer seg ut og forgrenes. Mesteparten av det vannet den fører går videre mot øst eller nordøst (se Den nordatlantiske strømmen og Den norske atlanterhavsstrømmen). Dette er en bred «havdrift» hvis energikilde er den herskende vestlige vinden.

Den egentlige Golfstrømmen starter der hvor den smale og sterke Floridastrømmen forenes med den mindre sterke Antillerstrømmen. Både Floridastrømmen og deler av Den nordatlantiske strømmen med forgreninger regnes gjerne med til en gruppe strømmer som kalles Golfstrømsystemet.

Betegnelsen Golfstrømmen brukes også feilaktig om Den norske atlanterhavsstrømmen, som går nordover langs norskekysten. Denne er en forgrening av Den nordatlantiske strømmen.

Fysiske forhold

Golfstrømmen ses her som det tette hvite båndet mellom Kuba og Florida og opp langs østkysten av USA. Figuren er basert på simuleringer av havsirkulasjonen med en numerisk modell fra Massachusetts Institute of Technology (MITgcm).

Havstrømmer
Av /NTB scanpix.
Lisens: Begrenset gjenbruk

I kildeområdet utenfor Mellom-Amerika er temperaturen ca. 25 °C om vinteren, til dels over 28 °C på ettersommeren og tidlig på høsten. Hastigheten i den sentrale delen er i middel 1,0–1,5 m/s nær Florida og 0,5–1,0 m/s nordover langs kysten.

Golfstrømmen er over 500 meter dyp og transporterer en vannmengde på ca. 40 millioner kubikkmeter per sekund. Etter avbøyningen ut fra kysten får den nær kontakt med vannmassene fra den kalde Labradorstrømmen i nord. Grensen mellom de to vannmassene kan bli meget skarp, selv på middelkartene finner man temperaturforskjeller på 10–15 °C over relativt korte distanser.

Golfstrømmen drives i vesentlig grad av vinden; dels gjennom dens drag på overflaten, dels gjennom dens oppstuvning av varmt vann utenfor Mellom-Amerika, der havspeilet blir stående relativt høyt. Øst for Newfoundland ligger havspeilet nær 1 m lavere enn i strømmens kildeområde og i den tropiske delen av Atlanterhavet. Jordrotasjonens avbøyende virkning gjør at strømmen går til høyre for den retning som havspeilets skråning alene skulle tilsi.

Virkning

Gjennom Golfstrømsystemet foregår det en mektig transport av varmt vann mot høyere breddegrader. En betydelig del av dette stammer fra den sørlige tropesonen, noe som bidrar til at Atlanterhavet nord for ekvator er varmere enn den sørlige delen. «Fjernvarme» transportert gjennom Golfstrømsystemet og herskende vestlige vinder gjør at Nordvest-Europa får langt mildere vintrer enn breddegraden skulle tilsi. Vindforholdene er den primære faktoren for denne varmetransporten. Selve Golfstrømmen har også mye å si for klimaet i den østlige delen av Nord-Amerika både på grunn av den varme og fuktige luften utenfor kysten, og ved at havluften også kan trenge inn over kontinentet.

Tropiske orkaner som bøyer av mot nordøst utenfor kysten av USA kan få lang levetid så lenge de holder seg over Golfstrømmen. Polarfrontlavtrykk som berører Nordvest-Europa dannes ofte på grensen mellom den varme luften over og sør for Golfstrømmen og den kaldere luften over havet og kontinentet i nordvest.

Utforskning

Golfstrømmen ble oppdaget tidlig på 1500-tallet av de første europeerne som seilte nordover langs kysten av Nord-Amerika. Benjamin Franklin beskrev strømmen og gav rettledning i navigering med sikte på maksimal utnyttelse av strømforholdene utenfor USAs østkyst. Omfattende kartlegging ble gjennomført i forbindelse med de første «Pilot Charts» midt på 1800-tallet. I nyere tid har det vært gjort omfattende undersøkelser, blant annet med hjelp av elektroniske fjernmålinger.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Oseanografi

Knut Barthel
Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen