Rundt 1720 gjennomgikk Holberg det han selv kalte en «poetisk raptus», der han skrev en rekke skjønnlitterære verk. Han hadde sin første suksess med det satiriske verseposet Peder Paars fra 1719–1720, der han parodierte Vergils Aeneiden, men også de eldre Odysseen og Iliaden. Fortellingen blander heroisk høystil med en skildring av dansk hverdagsliv i Holbergs samtid. Tekstene ble utgitt under pseudonymet Hans Michelsen med pedantiske kommentarer av den lærde og like fiktive Just Justesen, to navn Holberg benyttet ved flere anledninger i sitt skjønnlitterære forfatterskap.
I 1722 fulgte han opp med satirene 4re Skiemte-Digte, hvorav særlig Zille Hans Dotters Forsvars-Skrift for Qvinde-Kiønned har vekket vår tids interesse som et tidlig og radikalt uttrykk for likestillingstenkning. Holberg understreket igjen og igjen at kvinner er helt på høyde med menn i intellektuelle evner.
Tidlig på 1720-tallet skrev Holberg en rekke komedier for et nyåpnet teater i Lille Grønnegade i København. Stykkene er preget av klassisismen og sterkt påvirket av den franske komediedikteren Molière (1622–1673), men har også spor av engelsk og tysk samtidsdrama med sans for lystige innfall. Tilpasningen til danske forhold gir komediene en særegen kvalitet, og man har ofte hevdet at Holberg i sine beste øyeblikk skildret enkeltmennesker med en nyanserikdom som overskrider komediesjangerens sedvanlige typegalleri. Det er også tydelig at Holberg la mye av seg selv i flere av sine karaktersvake hovedpersoner.
I hovedsak skrev Holberg moralske karakterkomedier, men disse er ofte preget av en tragikomisk tendens og en åpenhet som ikke bare skyldes at forfatteren skrev svært raskt, men som også kan tilbakeføres til en ironisk grunnholdning. Moderne fortolkere har sett tvetydighetene i flere av de sentrale komediene hans som en kvalitet.
Mange av stykkene benytter gjennomgangsfigurer: det forelskete paret Leonora og Leander samt den strenge farsfiguren Jeronimus og den noe mildere faren Jeppe i familiær maktkamp med konene Magdelone og Nille. Særlig kjent er den satiriske tjeneren Henrik, med trekk fra den tradisjonelle harlekinfiguren, og den ressurssterke tjenestejenten Pernille, som alltid iscenesetter et spill-i-spillet som kjennetegner komediene. Det er imidlertid så store variasjoner i dette persongalleriet at de ikke kan ses som gjennomgående karakterer i sammenhengende utvikling fra komedie til komedie.
I 1722 ble flere sentrale Holberg-komedier oppført. Den politiske Kandstøber er et vellykket drama som henter sin tematikk fra ferske politiske hendelser i Hamburg. Holbergs stykke har en antidemokratisk tendens i at det latterliggjør håndverkernes politiske engasjement, men en viss tvetydighet ligger i selve fremstillingen av klassekonflikter og politisk opprør. Den Vægelsindede er en karakterkomedie som fremstiller et favorittmotiv hos Holberg: menneskets skiftende stemninger og manglende kjerne. Jean de France er en delvis selvironisk skildring av en ung mann som reiser til Paris og blir frankofil, noe som fører til at han til slutt fornektes av sin far og utstøtes fra det danske samfunnet han vender tilbake til. Her ser man også et tragisk element typisk for mange av Holbergs beste komedier.
Jeppe paa Bierget er Holbergs mest kjente komedie i ettertiden, men den er ganske atypisk for forfatterskapet i skildringen av en interessemotsetning mellom fattige bønder og den jordbesittende adelen. Den reaksjonære moralen som advarer mot at enkle folk som raskt får makt, blir tyranner, balanseres mot en slående vilje til å forstå Jeppe-figuren som en alkoholisert og traumatisert krigsveteran.
Frem til 1727 ble det oppført hele 26 Holberg-komedier ved teateret i København. Erasmus Montanus er fremdeles et populært stykke som skildrer bondesønnen Rasmus Berg som har studert ved universitetet og vender hjem til en folkelig kultur han nå stiller seg helt fremmed og foraktfull overfor. Stykket latterliggjør sin hovedkarakter og hans misbruk av lærdom, men får en holbergsk tvetydighet ved at Erasmus faktisk forfekter sannheten. Han holder på at jorden er rund helt til han med vold tvinges til å hevde at den er flat, slik at han kan få sin forlovede og slippe militærtjeneste. Slik får stykket en harmonisk slutt ved at uvitenheten triumferer.
Blant hans mest vellykkede stykker kan man også trekke fram komedien Den Stundesløse, som gir et vittig portrett av en stresset borger, og Ulysses von Ithakia, som både latterliggjør tidens krigspatos og benytter seg av avanserte sceniske fremmedgjøringseffekter.
Teateret i København ble lagt ned på slutten av 1720-tallet, og under pietistkongen Christian 6 (1730–1746) var det ikke aktuelt å gjenåpne det. Da teateret ble gjenopprettet som Det Kongelige Teater i 1748, skrev Holberg seks nye komedier, men med mindre suksess. Av interesse er likevel særlig Philosophus udi egen Indbildning, der Holberg kritiserte stoisk filosofi og teoretisk skoledannelse, understreket den praktiske moralen og dessuten tegnet sin gjennomgangsfigur, tjenerpiken Pernille, med særlig kjærlig strek.
Blant skjønnlitterære tekster må også nevnes den satiriske Ovid-parodien Metamorphosis fra 1726, som har møtt liten forståelse i ettertiden.
Store norske leksikon
.JPG){kind=link}
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.