Malm, bergart som inneholder ett eller flere mineraler eller grunnstoffer i økonomisk drivverdige mengder. Opprinnelig var begrepet reservert for bergarter som helt eller delvis består av erts eller malmmineraler, det vil si mineraler som inneholder et metall med densitet (massetetthet) over 5 g/cm3.

Malm kan dannes ved en rekke forskjellige geologiske prosesser og inndeles gjerne i tre hovedtyper: magmatiske, hydrotermale og sedimentære.

Magmatiske malmer

Magmatiske malmer er malmer som dannes på dypet i en bergartssmelte (magma) som følge av avkjøling og gradvis størkning.

Kobber-nikkel-malmer er et typisk eksempel, hvor en svovelrik metallsmelte kan skille seg ut som dråper i en bergartssmelte, omtrent som olje skiller seg fra vann. Dråpene har sunket og samlet seg mot bunnen av bergartssmelten hvor de etter hvert ble avkjølt og krystallisert i forskjellige sulfidmineraler.

Det finnes flere norske gruver for magmatiske malmer, blant annet Flåt nikkelgruver og Ertelien gruver. Nikkel og Olivin A/S gruve i Råna-feltet i Ballangen var den siste i drift. Dette ble nedlagt i 2002.

Jern, krom, vanadium og titan er eksempler på metaller som har en tendens til å forbinde seg til oksygen tidlig under avkjøling og danne forskjellige faste ertsmineraler i bergartssmeltene. Noen norske eksempler er vanadiumholdig magnetitt fra Rødsand gruve, kromitt fra Feragenfeltet ved Røros og ilmenitt fra Egersundsfeltet (Titania A/S).

Hydrotermale malmer

Magma inneholder oppløste gasser som vann, karbondioksid, svovel, fluor og klor. Ettersom smeltemassene størkner, vil disse flyktige bestanddelene anrikes i restsmelten inntil metningspunktet er nådd. Nå begynner gassene å «koke» ut av smelten sammen med et utvalg av metaller som baner seg vei ut langs større og mindre sprekker i sidebergartene. Avkjøling og kjemiske reaksjoner fører til at forskjellige ertsmineraler avsettes som hydrotermale malmårer og malmganger.

Mange av våre viktigste råstofftilganger på metaller som wolfram, tinn, molybden, kobber, bly, sink, kvikksølv, sølv og gull er dannet på denne måten.

De minst løselige metallforbindelsene (wolfram, tinn, molybden, kobber) er ofte avsatt nær toppen av den størknede dypbergarten, mens de mer løselige forbindelsene (bly, sink, kvikksølv) kan vandre lenger bort.

Et stort antall små malmforekomster av denne typen finnes omkring i Oslofeltet, avsatt i forbindelse med heftig vulkansk aktivitet i perm for cirka 270 millioner år siden. Sølvet på Kongsberg er også dannet på denne tiden med dypbergartene i Oslofeltet som kilde. Mange av verdens største kobbermalmer er avsatt fra hydrotermale løsninger.

Undersjøisk vulkanisme kan føre til at hydrotermale løsninger når helt opp til havbunnen og avsettes som svovelrike kismalmer med kobber og sink. Denne avsetningsmekanismen er også kjent som vulkansk-sedimentær malmdannelse. Mange viktige norske bergverk har drevet på denne malmtypen: Folldal, Løkken, Røros, Grongfeltet, Sulitjelma, med flere.

Sedimentære malmer

Sedimentære malmer er malmer som dannes som et resultat av kjemisk og mekanisk nedbrytning av mineraler og bergarter i jordoverflaten.

I områder med feltspatrike bergarter kan feltspaten nedbrytes fullstendig og alle komponenter, så nær som aluminium, løses opp av overflatevann og føres bort. Aluminium kan bli tilbake som en tungtløselig, jordaktig masse som kalles bauxitt, som er det viktigste råstoffet for fremstilling av dette metallet.

Tilsvarende residualforekomster med jern, nikkel og mangan finnes det mange av. Slike malmdannelser går raskest i områder preget av fuktig, tropisk klima, der kjemisk nedbrytning er mer uttalt enn andre steder.

Jern oppløst i overflatevann har gjennom alle tider blitt ført ut i innsjøer og havet. Ved bunnfelling i gruntvannsområder har det blitt dannet mange meget store forekomster av jernmalm rundt om i verden, inkludert de største norske i Rana og i Sør-Varanger.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg