Marmor. Mange av antikkens templer og skulpturer ble utført i marmor. Fra et romersk ruinområde i Libya.

SCODE. Begrenset gjenbruk

Marmor. Fra et av dagens store marmorbrudd ved Brescia i Nord-Italia.

SCODE. Begrenset gjenbruk

Marmor, krystallinsk karbonatbergart, dannet ved omkrystallisasjon (metamorfose) av kalksteiner. Består oftest av mineralet kalsitt, men kan også inneholde dolomitt (dolomittmarmor).

Rent marmor er hvitt, men fargede varieteter er alminnelige. Kornstørrelsen veksler i alminnelighet mellom 0,2 og 5 mm. I Norge finnes store mengder av marmor oppstått ved regionalmetamorfose i grunnfjellet (Sørlandet, Møre) og i Den kaledonske fjellkjede (Vestlandet, Trondheimsfeltet og særlig Nord-Norge) samt ved kontaktmetamorfose (Oslofeltet).

I teknisk sammenheng kalles enhver kalkstein eller dolomitt marmor uten hensyn til omvandlingsgrad, når den kan ta politur og er noenlunde vakker og tjenlig til ornamentalt bruk. For å være førsteklasses må marmor være fri for kismineraler (jernsulfider), som vil ødelegge det ved rusting, og i det hele for harde mineraler som vil vanskeliggjøre saging og polering. Det må dessuten ha styrke og være fritt for sprekker og ha tett, ikke porøs, struktur for å være holdbar i friluft. Gjennomskinnelighet for lys øker marmorets skjønnhet. Det greske, pariske marmor er gjennomskinnelig i 35 mm tykke plater, like gjennomskinnelig er en del av det norske nordlandsmarmor.

Verdens mest kjente og største marmorfelt finnes ved byen Carrara i Nord-Italia, bruddene her har vært kjent fra oldtiden. I oldtidens arkitektur og skulptur bruktes også flere slags greske marmor (attisk, parisk, pentelisk, karystisk). Marmorindustri drives også i en hel rekke andre land.

Den norske marmorindustrien går tilbake til middelalderen, da det til Trondheims domkirke ble brukt marmor fra Almenningsøya i Bjørnør og fra Sparbu. På 1700-tallet ble det forsøkt satt i gang marmordrift på flere steder i Norge, det var en tid stor drift ved Gjellebekk i Lier, hvor det ble brutt marmor til Marmorkirken i København. Marmor herfra er imidlertid løst og av dårlig kvalitet, noe som ofte er tilfellet med sterkt kontaktomvandlet marmor.

Norges største og viktigste marmorfelt er på Fauskeeidet i Salten. Herfra leveres rødt, grønt, hvitt og grått marmor; det er delvis dolomittførende og er dannet ved regionalmetamorfose av silurisk kalkstein. De største forekomstene tilhørte tidligere Ankerske AS, nå eid av Norwegian Rose AS. I Nord-Trøndelag finnes flere forekomster; de mest alminnelige marmortyper er gråblå, noen er også hvite. Produksjonen av norsk marmor var 1998 5–6000 tonn råblokk, hvorav om lag halvparten ble eksportert mens resten ble bearbeidet til fliser, plater og monumentstein.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.