lulesamisk

Den samiske nasjonalsangen, *Sámi soga lávlla*, er et dikt skrevet av Isak Saba i 1906. Teksten ble vedtatt som samisk nasjonalsang i 1986, melodien i 1992. Teksten er oversatt fra nordsamisk til de andre samiske språkene og er egnet for å vise forskjellene og likhetene mellom språkene.

Første vers av den samiske nasjonalsangen på fire språk

Av Store norske leksikon.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Lulesamisk, ett av de tre offisielle samiske språkene i Norge, ved siden av nordsamisk og sørsamisk.

Det lulesamiske språkområdet i Norge strekker seg fra Ballangen i nord til Saltfjellet i sør, og innbefatter bl.a. Tysfjord, Hamarøy, Steigen, Sørfold og deler av Fauske kommune i Nord-Salten. På svensk side tales lulesamisk fra Piteälven i sør til Kaitumälven i nord innen Jokkmokk og Gällivare kommuner i Norrbottens län i Sverige.

Lulesamisk skriftspråk ble utarbeidet og beskrevet i Nils Eric Spiiks Lulesamisk grammatik fra 1977 og senere vedtatt av lulesamisk språknemnd i 1983 og gjelder både for Norge og Sverige. Rettskrivingsmodellen er etter Knut Bergsland og Israel Ruong fra 1948.

Dialekter

Lulesamisk deles inn i fire hoveddialekter.

Nordlig lulesamisk: Girjes, Baste tjärro, Unna tjerusj (tidligere Sörkaitum).
Sentrallulesamisk: Sirges og Jåkkåkaska i Jokkmokk i Sverige, Ballangen, Tysfjord, Hamarøy, Steigen, Sørfold og deler av Fauske i Norge.
Skoglulesamisk: Gällivare, Serri og Udtja i Sverige.
Sørlig lulesamisk: fra Tuorpun til Árjepluovve i Sverige).

På UNESCOs liste over truede språk er lulesamisk språk klassifisert som et alvorlig truet språk.

Se samisk.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Samisk

Svenn-Egil Knutsen Duolljá