lulesamisk

Den samiske nasjonalsangen, Sámi soga lávlla, er et dikt skrevet av Isak Saba i 1906. Teksten ble vedtatt som samisk nasjonalsang i 1986, melodien i 1992. Teksten er oversatt fra nordsamisk til de andre samiske språkene og er egnet for å vise forskjellene og likhetene mellom språkene.

Første vers av den samiske nasjonalsangen på fire språk

Lulesamisk er ett av de tre offisielle samiske språkene i Norge, ved siden av nordsamisk og sørsamisk.

Det tradisjonelle lulesamiske språkområdet i Norge strekker seg fra Ballangen i nord til Saltfjellet i sør og innbefatter blant annet Tysfjorden, Hamarøy, Steigen, Sørfold og deler av Fauske kommune i Nordland fylke.

På svensk side snakkes lulesamisk langs Lule älvdal i Jokkmokk kommune og del av Boden og Gällivare kommuner i Norrbottens län og fra Piteälven i sør til Kaitumälven i nord i Gällivara kommune.

Lulesamisk skriftspråk ble utarbeidet og beskrevet i Nils Eric Spiiks Lulesamisk grammatik fra 1977, senere vedtatt av lulesamisk språknemnd i 1983 og gjelder både for Norge og Sverige. Rettskrivingsmodellen er etter Knut Bergsland og Israel Ruong fra 1948.

Dialekter

Lulesamisk deles inn i fire hoveddialekter:

  • nordlig lulesamisk: Girjas (tidligere Norrkaitum), Baste čearru (tidligere Mellanbyn), Unna tjerusj (tidligere Sörkaitum)
  • sentrallulesamisk: Sirges og Jåhkågaska tjiellde i Jokkmokk i Sverige og Ballangen, Tysfjord, Hamarøy, Steigen, Sørfold og deler av Fauske i Norge
  • skoglulesamisk: Gällivare, Slakka (tidligere Serri) og Udtja i Sverige
  • sørlig lulesamisk: fra Tuorpon til Árjepluovve i Sverige

UNESCOs liste over truede språk er lulesamisk språk klassifisert som et alvorlig truet språk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg