Ungdomsbilde av Sigrid Undset av Opphavsperson ukjent/Wikimedia Commons. fri

Sigrid Undset er Norges internasjonalt mest kjente kvinnelige forfatter. Hun skrev romaner, noveller, essay, helgenfortellinger, selvbiografiske tekster samt noen få dikt og skuespill. I 1928 ble hun tildelt Nobelprisen i litteratur for sine mektige skildringer av middelalderen i Norden. Hennes mest kjente verk er trilogien om Kristin Lavransdatter (1920-1922), som skildrer livet i 1300-tallets Norge.

Sigrid Undsets romaner utgjør hoveddelen av hennes litterære verk. Romanene har fått ulike merkelapper innenfor det realistiske spekteret; de kan ses som nyrealistiske, kristen-realistiske, eller som realistiske med melodramatiske overtoner. Undset var alltid opptatt av å skildre livet slik det er, hun var imot sentimentalisme, teatralskhet og snerpenhet. Som forfatter var hun påvirket av norrøne sagatekster og middelalderballader som hun leste fra hun var ungdom, men hun elsket også danske folkeviser. Senere ble hun begeistret for engelsk litteratur som Charlotte Brontë og D. H. Lawrence, men også katolske forfattere som Julian av Norwich og G.K. Chesterton kom til å spille en rolle i hennes utvikling. Etter utmerkelsene i samtiden ble hun av litteraturforskere på 1970-tallet kritisert for å være reaksjonær og antifeministisk, et syn som de seneste årene er blitt revidert og nyansert. 

Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

. fri

Sigrid Undset var en engasjert debattant i dagsaviser og tidsskrifter. Hun hadde ofte meninger som var utidsmessige og vanskelige å godta. Hun oppfattet kvinners seksualitet som en dominerende kraft i livet, anså kapitalismen som årsak til kvinners lidelser i storbyene, kritiserte den moderne livsstilen for å være preget av falske idealer, og agiterte for katolisismen. Hun var dessuten tidlig ute med å advare mot Hitler-Tyskland og det fascistiske livssynet. Undset kom en rekke ganger i åpen konflikt med andre forfattere, ikke minst Knut Hamsun. I 1915 ville Hamsun se en barnemorderske hengt, mens Undset krevde gransking av og forståelse for morens situasjon. Alle romanene hennes ble straks omtalt og diskutert. Der gjennombruddsromanen Jenny (1911) ga anledning til heftig debatt i «Kvinnelig stemmerettsklubb» ble den historiske romanen om Kristin Lavransdatter en internasjonal bestselger. Som en av Norges desidert viktigste forfattere i sin samtid var hun formann i Den norske Forfatterforening fra 1936 til 1940.

. fri

Sigrid Undset ble født i 1882 i den danske småbyen Kalundborg, men vokste opp i et raskt voksende Kristiania, i dag Oslo. I den selvbiografiske fortellingen Elleve aar (1934) beskriver hun samlivet med faren, den anerkjente vitenskapsmannen og arkeologen Ingvald Undset, og den danske moren, Charlotte Gyth Undset. I mange fortellinger gir hun detaljerte skildringer av storbyens fattigdom, de stygge, hurtigvoksende kvartalene og småborgerskapets trang til å holde fasaden, selv om den krakelerer. Fordi faren hennes led av en sykdom som hindret han i å gå langt, fikk hun selv kjenne hvordan det var å bo i de trange gatene og mørke mursteinshusene rundt universitetet. Men hun ble også tidlig kjent med oldtidssamlingen som faren var ansvarlig for, og introdusert for kildekritisk historieskriving og et kritisk-granskende syn på vitenskap. Hun utviklet tidlig mistillit til skolekunnskap og allmenn borgerlig dannelse; hun valgte å slutte på skolen 16 år gammel. Etter farens død begynte hun å arbeide som kontordame ved et ingeniørkontor, noe som ga henne innsikt i arbeiderklassens og småborgerskapets miljø og livsvilkår.

. fri

Med skildringene av barns oppvekst og kontordamenes triste liv i novellesamlingene Den lykkelige alder (1908), Fattige skjæbner (1912), Splinten av troldspeilet (1917) og De kloke jomfruer (1918) nyanserte hun kvinnesakskvinnenes forklaring på barns og kvinners misere: Den skyldtes ikke nødvendigvis ektemennene og fedrene, men samfunnsforholdene; moderniseringen og industrialiseringen ledet ifølge Undset til fattigdom og kulturell utarming. 

Etter at hun forgjeves hadde forsøkt å få sitt første historiske romanutkast på trykk, debuterte Undset i 1907 med en moderne dagbokroman. I Fru Marta Oulie skildrer hovedpersonen hvordan hun kom til å bli utro mot mannen sin. Otto Oulie ligger tuberkulosesyk på et pleieheim, mens konen graver seg ned i betraktninger over sitt fortapte liv. Med den kompliserte fortellerstrukturen ligner romanen på Sigmund Freuds samtidige psykoanalytiske granskninger av kvinners sjeleliv. Marta Oulie må forsone seg med tapet av en rekke idealer: Idealet om den selvstendige, intelligente lærerinnen, om den forelskede, rene jomfruen, den nygifte, omsorgsfulle konen og moren til fire barn. Romanen skildrer kvinnenes vanskelige posisjon i det moderne: Gamle idealer utfordres av nye, menneskene har mistet orienteringen på hva som er etisk rett og hva som er galt.

Sigrid Undset, iført kåpen hun kjøpte i forbindelse med å reise til Stockholm for å motta Nobels Litteraturpris. Fotografert av Alvilde Torp. Bildet er hentet fra Nasjonalbiblioteket.

. fri

Med gjennombruddsromanen Jenny (1911) forarget Undset både konservative lesere og kvinnesakskvinner. Som ung og suksessfull kunstner lever hovedpersonen Jenny et fritt liv i Roma, men hun tar sitt eget liv da hun må gi opp drømmen om et lykkelig liv med en mann hun kan se opp til. Mens konservative kritikere hevdet at romanen beskrev for mye natterangel og var for frittalende om kvinners drifter, ergret den intellektuelle venstresiden seg over Jennys sammenbrudd.

Jenny ble tolket som et innlegg i debatten om kvinners stilling i samfunnet, og som kritikk av kvinnesakskvinnenes tro på den selvstendige kvinnen. Undset videreførte diskusjonen senere i sine essay om kvinnesaken, som i 1919 ble utgitt samlet i boken Et kvindesynspunkt. I «Begrepsforvirring» angrep hun kvinnerettsforkjemperen Katti Anker Møller, fordi hun ble forarget over Anker Møllers økonomiske retorikk. Når Anker Møller mente kvinner skulle «streike» og ikke føde flere barn, mente Undset at setningen var for mye preget av marxistisk tankegods. Undset var sterkt imot all statlig innblanding i den menneskelige privatsfæren.

Ifølge Undset lot den moderne livsstilen menneskene være uten orientering. Hun fant løsningen i den katolske tanken om Guds væren som absolutt og objektiv sannhet. Dette livssynet viser Undset frem, blant annet i romanene om Kristin Lavransdatter. Her skildres Kristins liv fra hun vokser opp på en gård i Gudbrandsdalen på begynnelsen av 1300-talet til hun dør av pesten i et kloster utenfor Trondheim i 1349. Første bindet, Kransen (1920), er blitt lest som Norges fineste kjærlighetsroman: Kristin vraker mannen faren hennes har valgt for henne og trasser seg til et ekteskap med den vakre ridderen Erlend. Kristin og Erlends kjærlighet skildres som ekte pasjon, en elskov som bryter alle grenser. I andre bindet, Husfrue (1921), tåler den hverdagens slit og foreldreskapets utfordringer. Men trilogien om Kristin er også en religiøs roman som skildrer et menneskes reise til Gud: Mot slutten av Korset (1922) erkjenner Kristin at hennes liv ikke var styrt av menneskelige makter, men av Gud.

Som beskrivelse av betydningen kristendommen hadde for menneskenes liv i middelalderen, fremkalte trilogien reaksjoner: Historikeren Edvard Bull mente Undset overdrev kristendommens rolle når hun så den som en reell makt i menneskenes liv. Litteraturhistorikeren Fredrik Paasche støttet opp om hennes tolkning.

I sitt andre store middelalderverk, tobindsromanen om Olav Audunssøn (Olav Audunssøn i Hestviken, 1925, og Olav Audunssøn og hans børn, 1927), skildrer hun Olavs strid med Guds vilje. Olav velger ikke å skrifte drapet av mannen som gjorde forloveden Ingvild gravid. Synden virker livslang som gift i hans sjel, selv om han forsøker å føre et plettfritt liv ellers. Det er først stesønnen Eirik som virker frelsende for Olav. Med beskrivelsen av forholdet mellom Olav og Eirik etter Ingvilds død, gir Undset et forbløffende moderne bilde av farskap.

Sigrid Undset visste en god del om det å være alene om barneomsorg. I 1920 valgte hun å flytte fra Kristiania og sin mann, maleren Anders Castus Svarstad. På Lillehammer kjøpte hun eiendommen hun senere kalte Bjerkebæk, og levde der med to sønner og en datter som var psykisk utviklingshemmet. I 1924 konverterte Undset til katolisismen, en prosess hun skildret i de to romanene om den moderne bedriftslederen Paul Selmer (Gymnadenia, 1929, og Den brennende busk, 1930). Overbevisningen om at Gud er noe menneskeskapt, ble erstattet av troen på at alle mennesker er skapt i Guds bilde, og som slike må de omgås og anerkjennes.

Konversjonen til katolisismen har gjort det vanskeligere for moderne lesere å komme overens med de verkene som Undset skrev fra 1925 av. De er blitt lest som «katolsk propaganda», og sett på som litterært mindre verdifulle. En rekke prester rykket dessuten forarget ut mot Undset, men det hindret henne ikke i å skrive helgenfortellinger, som blant annet biografien om Caterina av Siena (utgitt posthumt i 1951).

Allerede i 1914 hevdet Undset at det fjerde bud innebar at foreldrene måtte gjøre seg fortjent til å bli hedret av sine barn. Romanen Vaaren (1914) ble en eksemplifisering av denne tanken. Men også i samtidsromanene fra 1930-tallet beskriver hun barn som en gave fra Gud, som vesen som er skapt i hans bilde. I romanen Ida Elisabeth (1932) advarer hun sterkt mot å behandle sine nærmeste som første- og andre-rangsmennesker. Den moderne alenemoren Ida Elisabeth oppdager i løpet av romanen hva det innebærer å være mor. Hun velger bort samlivet med en mann som mener at man må gjøre seg fortjent til omsorg. Ida Elisabeth tar seg av alle mennesker, ikke minst dem som trenger omsorg mest fordi de er svakest.

I essayene fra samme tid advarer hun mot nazistenes rasehygiene. I romanen Den trofaste hustru (1936) diskuterer romanfigurene den fremvoksende ideologien som farlig tankegods. Hvor rett hun hadde måtte hun erfare smertelig da hennes sønn Anders 1942 falt i kamp mot tyskerne. Selv ble hun tvunget til å flykte til USA, hvor hun straks tok til å arbeide for frigjørelsen av Norge. Hun forfattet opprop til motstand og holdt en rekke taler i radio. En samling Artikler og taler fra krigstiden ble utgitt etter hennes død (1952). I erindringsboken Lykkelige dager (1942) skildret hun det frie livet før krigen. Nordmennene i eksil skulle huske hva de kjempet for. Etter at hun var returnert til Norge i 1945, ble hun i 1947 hedret med storkorset av St. Olav ”for fremragende litterært virke og for tjenester for fedrelandet”.  Undset døde i 1949.

  • I 1922 bevilget Stortinget henne diktergasje.

  • I 1928 fikk hun Nobelprisen i litteratur, som hun skjenket til allmennyttige formål, det meste til et fond til hjelp for familier med psykisk utviklingshemmede barn.

  • I 1947 ble hun tildelt Storkors av St. Olav, den første kvinne som har fått denne utmerkelsen.

  • En statue av Sigrid Undset, utført av Joseph Grimeland, ble avduket i Lillehammer 1977. Der hadde hun også sitt hjem, Bjerkebæk.
  • En granittskulptur av Undset ble avduket i Stensparken i Oslo i 1991. Skulpturen er utført av billedhugger Kjersti Wexelsen Goksøyr og innkjøpt av Oslo kommune. 
  • Undset ble i 1999 avbildet på Norges Banks 500 kroner seddel. Utført av grafiker Sverre Morken.
Fru Marta Oulie, roman 1907
Den lykkelige alder, novellesamling 1908
Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 1909
Ungdom, diktsamling 1910
Jenny, roman 1911
Fattige skjæbner, novellesamling 1912
Vaaren, roman 1914
Fortællinger om kong Artur og ridderne av det runde bord 1915
Tre søstre, essay 1917
Splinten av troldspeilet, novellesamling 1917
De kloge jomfruer, novellesamling 1918
Et kvindesynspunkt, artikler 1919
Kristin Lavransdatter, romaner
Kransen 1920
Husfrue 1921
Korset 1922
Olav Audunssøn i Hestviken, roman 1925
Olav Audunssøn og hans børn, roman 1927
Gymnadenia, roman 1929
Etapper, essaysamling 1929
Den brændende busk, roman 1930
Ida Elisabeth, roman 1932
Etapper, Ny række, 1933
Elleve aar, barndomserindringer 1934
Den trofaste hustru, roman 1936
Norske helgener 1937
Madame Dorthea, roman 1939
Lykkelige dager, minnebok 1942¹
Tilbake til fremtiden 1942²
Caterina av Siena 1951
Artikler og taler fra krigstiden 1952
Østenfor sol og vestenfor maane, barnedramatikk 1960

1Utgitt i USA, på norsk 1947

2Utgitt i USA, på norsk 1949

  • Bliksrud, Liv (1997) Sigrid Undset. En god innføring i Undsets liv, forfatterskap og meninger.
  • Slapgard, Sigrun (2007) Dikterdronningen. Dette er den mest oppdaterte og fullstendige biografien om Undset.
  • Oftestad, Bernt T. (2003) Sigrid Undset. Modernitet og katolisisme. Boken er en gjennomgang av de mest sentrale verkene i lys av katolisismen.
  • Hamm, Christine (2013) Foreldre i det moderne. Sigrid Undsets forfatterskap og moderskapets grammatikk. Boken er en gjennomgang av de mest sentrale verkene i et kjønnsperspektiv.
  • Amadou, Anne-Lisa: Å gi kjærligheten et språk : syv studier i Sigrid Undsets forfatterskap, 1994
  • Anderson, Gidske: Sigrid Undset : et liv, 1989
  • Anker, Nini Roll: Min venn Sigrid Undset, 1946
  • Bliksrud, Liv: Natur og normer hos Sigrid Undset, 1995
  • Bliksrud, Liv: Sigrid Undset, 1997 (Ariadne-serien)
  • Blindheim, Charlotte: Moster Sigrid : et familieportrett av Sigrid Undset, 1982
  • Deschamps, Nicole: Sigrid Undset, ou La morale de la passion, 1966, Finn boken
  • Granaas, Rakel Christina, red.: Kvinnesyn - tvisyn : en antologi om Sigrid Undset, 1985
  • Grøndahl, Carl Henrik: Ormens bitt : menneskets vilkår i Sigrid Undsets romanOlav Audunssøn, 1982
  • Hamm, Christine: Foreldre i det moderne. Sigrid Undsets forfatterskap og moderskapets grammatikk, 2013. Akademika forlag.
  • Heltoft, Bente: Livssyn og digtning : strukturgrundlaget i Sigrid Undsets romaner, 1985
  • Johansen, Karin Gullerud: Guds lys og mannens mørke : realisme og symbolikk i Sigrid Undsets romanOlav Audunssøn, 1982
  • Johansen, Kristin: Hvis kvinner ville være kvinner: Sigrid Undset, hennes samtid og kvinnespørsmålet, 1998
  • Johnson, Pål Espolin, red.: Sigrid Undset i dag, 1982
  • Krane, Borghild: Sigrid Undset : liv og meninger, 1970
  • Mørkhagen, Sverre: Kristins verden : om norsk middelalder på Kristin Lavransdatters tid, 1995
  • Oftestad, Bernt T.: Sigrid Undset : modernitet og katolisisme, 2003
  • Packness, Ida: Sigrid Undset bibliografi, 1963
  • Rieber-Mohn, Hallvard: Sten på sten : fem blikk på Sigrid Undset, 1982
  • Skille, Nan Bentzen: Innenfor gjerdet : hos Sigrid Undset på Bjerkebæk, 2003, isbn 82-03-22946-8
  • Skouen, Arne: Sigrid Undset skriver hjem : en vandring gjennom emigrantårene i Amerika, 1981
  • Slapgard, Sigrun: Dikterdronningen : Sigrid Undset, 2007
  • Solbakken, Elisabeth: Redefining integrity : the portrayal of women in the contemporary novels of S.U., 1992
  • Solberg, Olav: Tekst møter tekst :Kristin Lavransdatterog mellomalderen, 1997
  • Steen, Ellisiv: Kristin Lavransdatter: en estetisk studie, 2. utg., 1969
  • Thorn, Finn: Sigrid Undset : kristentro og kirkesyn, 1975
  • Winsnes, A.H.: Sigrid Undset : en studie i kristen realisme, 1949
  • Ørjasæter, Tordis: Menneskenes hjerter : Sigrid Undset - en livshistorie, 1993

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.