Kirsten Flagstad

Kirsten Flagstad var en norsk sanger (sopran), en av 1900-tallets fremste opera- og konsertsangere. Hun debuterte på Nationaltheatret i 1913 bare 18 år gammel, og gjorde først opera- og operettekarriere i Oslo. I 1935 fikk hun sitt store gjennombrudd på Metropolitan-operaen i New York. Med sin store, lysende sopran ansees hun som en av tidenes fremste Wagner-tolkere, men hun holdt også romansekunsten i hevd og brakte den norske sangskatten ut til et stort internasjonalt publikum. I 1958 ble hun Den Norske Operas første sjef.

Flagstad vokste opp i en musikerfamilie og fikk sangundervisning 1911–13 hos Ellen Schytte-Jacobsen, 1913–16 hos Albert Westwang og 1916–18 hos Gillis Bratt og hans norske assistent Haldis Ingebjart Isene i Stockholm. Hennes operadebut var som Nuri i Eugen d'Alberts opera Tiefland på Nationaltheatret i Oslo 1913. Hun ble snart svært populær for sin innsats i operaer og operetter i Oslo: 1919–21 var hun knyttet til Opéra Comique, 1922–24 til Mayolteatret, 1924–27 til Casino. 1928–30 var hun ansatt ved Stora Teatern i Göteborg og hadde suksess der blant annet i tittelrollene i operaene Aïda og Tosca. Ved Nationaltheatret sang hun 1929 sin første Wagner-rolle som Elsa i Lohengrin, som hun fikk notene til av sine foreldre på sin tiårsdag.

1933–34 var Flagstad engasjert ved Festspillene i Bayreuth, Tyskland. Hennes gjennombrudd kom med rollen som Sieglinde i Wagners Valkyrien på Metropolitan-operaen i 1935, og hun var engasjert her frem til 1941. Det har blitt påstått at hennes suksess reddet operahuset fra konkurs. I tillegg hadde hun en omfattende konsertvirksomhet og gjestet ledende operascener i Europa og Amerika.

I 1941 vendte hun hjem til sin mann, som hadde vært medlem av NS i det okkuperte Norge. Etter krigen skapte dette problemer for henne, men hun kunne etter hvert gjenoppta sin internasjonale karriere. I 1950 uroppførte hun Richard Strauss' Vier letzte Lieder i London, og 1951–52 sang hun igjen ved Metropolitan.

I 1953 holdt Flagstad avskjedsforestilling som operasanger på Det Nye Teater i Oslo, som Dido i Dido og Aeneas av Henry Purcell. Hennes siste operarolle, også her som Dido, var senere samme år på Mermaid Theatre i London. Avskjedskonsert ble holdt 12. desember 1953 på Nationaltheatret, på dagen 40 år etter hennes debut samme sted. Hun opptrådte imidlertid på veldedighetsforestillinger i årene som fulgte.

I 1958 ble Flagstad Den Norske Operas første sjef, men måtte slutte i 1960 på grunn av sviktende helse.

Med sin uvanlig store og glansfulle stemme var hun en av samtidens fremste Wagner-sangere, og blant hennes største roller var Isolde i Tristan og Isolde og Brünnhilde i Nibelungens ring. Hun spilte inn en rekke plater.

I 1985 ble Kirsten Flagstad Museum etablert på Strandstuen i Hamar hvor hun ble født.