Kirsten Flagstad, født i Hamar, norsk sanger (sopran), en av 1900-tallets fremste opera- og konsertsangere. Hun debuterte på Nationaltheatret i 1913 bare 18 år gammel, og gjorde først opera- og operettekarriere i Oslo. I 1935 fikk hun sitt store gjennombrudd på Metropolitan-operaen i New York. Med sin store, lysende sopran ansees hun som en av tidenes fremste Wagner-tolkere, men hun holdt også romansekunsten i hevd og brakte den norske sangskatten ut til et stort internasjonalt publikum. I 1958 ble hun Den Norske Operas første sjef.

Flagstad vokste opp i en musikerfamilie og fikk sangundervisning 1911–13 hos Ellen Schytte-Jacobsen, 1913–16 hos Albert Westwang og 1916–18 hos Gillis Bratt og hans norske assistent Haldis Ingebjart Isene i Stockholm. Hennes operadebut var som Nuri i Eugen d'Alberts opera Tiefland på Nationaltheatret i Oslo 1913. Hun ble snart svært populær for sin innsats i operaer og operetter i Oslo: 1919–21 var hun knyttet til Opéra Comique, 1922–24 til Mayolteatret, 1924–27 til Casino. 1928–30 var hun ansatt ved Stora Teatern i Göteborg og hadde suksess der blant annet i tittelrollene i operaene Aïda og Tosca. Ved Nationaltheatret sang hun 1929 sin første Wagner-rolle som Elsa i Lohengrin, som hun fikk notene til av sine foreldre på sin tiårsdag.

1933–34 var Flagstad engasjert ved Festspillene i Bayreuth, Tyskland. Hennes gjennombrudd kom med rollen som Sieglinde i Wagners Valkyrien Metropolitan-operaen i 1935, og hun var engasjert her frem til 1941. Det har blitt påstått at hennes suksess reddet operahuset fra konkurs. I tillegg hadde hun en omfattende konsertvirksomhet og gjestet ledende operascener i Europa og Amerika.

I 1941 vendte hun hjem til sin mann, som hadde vært medlem av NS i det okkuperte Norge. Etter krigen skapte dette problemer for henne, men hun kunne etter hvert gjenoppta sin internasjonale karriere. I 1950 uroppførte hun Richard Strauss' Vier letzte Lieder  i London, og 1951–52 sang hun igjen ved Metropolitan.

I 1953 holdt Flagstad avskjedsforestilling som operasanger på Det Nye Teater i Oslo, som Dido i Dido og Aeneas av Henry Purcell. Hennes siste operarolle, også her som Dido, var senere samme år på Mermaid Theatre i London. Avskjedskonsert ble holdt 12. desember 1953 på Nationaltheatret, på dagen 40 år etter hennes debut samme sted. Hun opptrådte imidlertid på veldedighetsforestillinger i årene som fulgte.

I 1958 ble Flagstad Den Norske Operas første sjef, men måtte slutte i 1960 på grunn av sviktende helse.

Med sin uvanlig store og glansfulle stemme var hun en av samtidens fremste Wagner-sangere, og blant hennes største roller var Isolde i Tristan og Isolde og Brünnhilde i Nibelungens ring. Hun spilte inn en rekke plater.

I 1985 ble Kirsten Flagstad Museum etablert på Strandstuen i Hamar hvor hun ble født.

  • Biancolli, Louis: The Flagstad manuscript, 1952, Finn boken
  • Gunnarson, Torstein: Sannheten om Kirsten Flagstad : en dokumentarbiografi, 1985, isbn 82-991293-0-3, Finn boken
  • Lund, Eve-Marie: La meg være i fred : en bok om Kirsten Flagstads liv, 2008, isbn 978-82-91614-77-9, Finn boken
  • McArthur, Edwin: Flagstad : a personal memoir, 1965, Finn boken
  • NBL 2. utg.
  • Rein, Aslaug: Kirsten Flagstad, 1967, Finn boken
  • Solbrekken, Ingeborg: Stemmen : Kirsten Flagstad - verdensstjerne og syndebukk, 2003, isbn 82-476-0270-9, Finn boken
  • Solbrekken, Ingeborg: Galskap og rettergang : landssviksaken mot Kirsten Flagstad og Henry Johansen, 2007, Finn boken
  • Vogt, Howard: Flagstad : singer of the century, 1987, isbn 0-436-55800-9,Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.