Hans Ditlev Franciscus Linstow

Faktaboks

Hans Ditlev Franciscus Linstow
Født
4. mai 1787, Hørsholm i Nord-Sjælland, Danmark
Død
10. juni 1851, Christiania (nå Oslo)

Hans D.F. Linstow. Det fjerde utkastet til Det kongelige slott i Christiania (Oslo).

Av /KF-arkiv ※.
For det unge Norges kongebolig valgte Linstow tidens klassisk pregede empirestil. Bygget er oppført i pusset tegl, første etasje med kvaderpuss. Det klassiske preget forsterkes av hovedfløyens altan med tempelgavl båret av joniske søyler.
Slottet
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Hans Ditlev Franciscus Linstow var en dansk-norsk arkitekt, som sammen med Christian Heinrich Grosch regnes som de første betydelige norske arkitektene.

I 1823 fikk han i oppdrag å tegne Slottet i Oslo, som ble hans hovedverk. I tillegg er han kjent for å ha tegnet en rekke kirker og for å engasjere seg i kulturelle og politiske spørsmål.

Bakgrunn

Hans Ditlev Franciscus, gjerne kalt Franz, ble født 4. mai 1787 i Danmark, der han ble utdannet jurist, før han kom til Norge. I årene 1812 til 1814 studerte han arkitektur på Kongsberg.

I København hadde han foruten jusstudiet fulgt undervisningen ved Kunstakademiet, blant annet i arkitektur. Ved Bergakademiet studere han tekniske fag og arkitektur under den kjente Olav Olavsen, også han jurist og arkitekt. Fra 1814 var Linstow først knyttet til Kong Christian Fredriks hoff og deretter til militæret, først ett år i Ingeniørkorpset og deretter i forskjellige auditørstillinger (militær jurist) frem til 1820.

Arkitektur

Listow tegnet av Siegwald Dahl i 1850.
Av /Oslo Museum.
Lisens: CC PDM
Med gardevaktstuen (1845) introduserte Linstow den nye tyske trearkitekturen (som senere skulle bli omtalt som sveitserstil) i Norge.
Av /Oslo Museum.
Lisens: CC BY SA 4.0

Da det ble besluttet å reise en kongelig residens i Oslo, var han den eneste i landet som syntes kvalifisert til å løse denne krevende oppgaven og fikk oppdraget i 1823 og engasjerte etter hvert den 14 år yngre Grosch som sin assistent. Etter et langvarig prosjekteringsarbeid tok realiseringen av planene mange år, grunnet vansker av politisk og økonomisk art, stadige nedskjæringer av prosjektet og til sist innvendinger mot den valgte takformen. Oppdraget, der han også var det som nå kalles prosjekt- og byggeleder, ble en pinefull prosess som tæret sterkt på Linstows arbeidskraft. Han døde 10. juni 1851, tre år etter at Slottet sto ferdig.

I 1838 fremla han sitt Forslag angaaende en Forbindelse mellom Kongeboligen og Christiania Bye, som førte til anlegget av Karl Johans gate, og de omliggende kvartalene mellom Pilestredet og Stortingsgata, det mest markante trekk i hovedstadens fysionomi.

Av interesse for landets kunstneriske utvikling tok han initiativet til opprettelsen av Den Kongelige Tegne- og Kunstskole (nå en del av Høgskolen i Oslo), hvor han fra 1820 virket som lærer, for liten eller ingen lønn.

Til tross for alt dette ble Linstow lite brukt ved de øvrige representative bygningene som ble reist i denne perioden. De ble for det meste overlatt til hans tidligere assistent C. H. Grosch. Stor betydning fikk imidlertid hans mønstertegninger for kirkebygg (1823–1831), som dannet grunnlaget for mellom 70 og 80 kirker i Norge på 1800-tallet, ofte med omfattende tilpassinger til lokale forhold. Selv stod han som arkitekt blant annet for kirkene i Flekkefjord (1833) og i Kvinesdal (1837). Han utgav også mønstertegninger for prestegårder (1835).

Linstow var preget av et bredt sosialt og faglig engasjement. På Tegneskolens årsfest i 1820 holdt han en tale der han, som den første i Norge, omtalte den tradisjonelle norske trehusbebyggelsen som en selvstendig kilde til å utvikle ny arkitektur. Senere tegnet Linstow en rekke mindre bygninger av tre i Slottsparken, blant annet Grotten for sin venn Henrik Wergeland. I 1851 publiserte han et forslag til typehus for arbeidere i sveitserstil, lenge før andre «kondisjonerte» så betydningen av å løse boligploblemene for fattigfolk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Thomas Riksåsen: Det kongelige slott. 2006. Andresen & Butenschön
  • Nina Høye: Det kongelige slott i Oslo. 2008. Forlag?
  • Øystein Parmann: Herman Major Schirmer og Tegneskolen. 1986

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg