grafitt Kongsberg
Svart grafitt i en gruvegang, Kongsberg
grafitt Kongsberg
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Grafitt

Skisse av krystallstruktur for grafitt som viser hvordan karbonatomene ligger i sjikt.

Av /Store norske leksikon ※.

Grafitt er et svært bøyelig og bløtt mineral med svart farge og strek. Mineralet er så bløtt at det farger papir svart. Grafitt er den alminnelige modifikasjon av krystallisert karbon. Men karbon er polymorft og ved høyt trykk vil diamant være den stabile fase. Mens diamant krystalliserer kubisk, er grafitt bygd opp av et sekskantet krystallgitter, hvor karbonatomene ligger i sjikt. Dette forklarer den fullkomne, bladaktige spaltbarheten.

Faktaboks

Uttale
grafˈitt
Etymologi
av gresk ‘skrive’ og -itt

Anvendelse

Grafitt brukes i smelteverk og metallindustri til ildfaste digler, støpeformer og lignende, da den tåler nesten 4000 °C. Dessuten brukes grafitt til belegg i bremsetromler, som smøremiddel og i blyanter, batterier, anoder med mer.

Forekomst

Som naturlig mineral finnes grafitt særlig i metamorfe bergarter og kan bli en vesentlig bestanddel av såkalte grafittskifere; i Norge for eksempel ved SkalandSenja, Jennestad i Sortland og Holandsfjord i Nordland.

Mange grunnfjellsgneiser fører litt grafitt (særlig i Kongsberg–Bamble-området). For øvrig er det grafitt i metamorf alunskifer både i fjellkjedestrøkene og i Oslofeltet.

Produksjon

Verdensproduksjonen av naturlig grafitt er på cirka 600 000 tonn per år, med Kina, India, Mexico, Brasil og Madagaskar som de viktigste produsentland. Den beste grafittkvalitet får man fra Sri Lanka.

Såkalt amorf grafitt (som i virkeligheten er kryptokrystallinsk) dannes i metamorfe steinkullsleier og brytes blant annet i Kaukasus, Ural, Mexico og Korea.

I Norge har Skaland Grafitverk produsert for omkring 19 millioner kroner hvert år de siste årene (ca. 9000 tonn).

Egenskaper

Egenskap Verdi
Kjemisk formel C
Hardhet 1–2
Massetetthet 2,23 g/cm³
Krystallsystem Heksagonalt

Pottebly

Pulverisert grafitt, også kalt pottebly, har blitt brukt som smøremiddel og fyllstoff siden 1800-tallet. På blant annet seilskuter ble en rekke tørre overflater dekket med pottebly, for eksempel blokkene i en talje, aksler i ulike spill, eller hengslene til kanonporter. På grunn av grafittens lagvise sjikt kan karbonatomene gli over hverandre, og fungerer derfor som et utmerket smøremiddel.

Til nating av dekk, eller behandling av teakoverflater, har potteblyet vært brukt som pusse- og fyllmiddel. På første halvdel av 1900-tallet ble skrogene på kappseilere dekket med pottebly og polert, noe som gav en svært glatt og blank overflate. Ulempen med pottebly som bunnstoff er at det forsvinner etter noen dager, men gir båten litt ekstra slipp under selve kappseilaset. Potteblyet har en rekke navn, som pottlodd, svartbly, grafittpulver, plumbago eller bare grafitt.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Marthe Simonsen

Kva stoff er det som gjer grafitt så hard ??

skrev Rune S. Selbekk

Mineralet grafit er mykt med hardhet 1-2. Polymorfen diamant er derimot hard,med hardhet 10.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg