Siden 1980 er det boret mer enn 100 brønner i Barentshavet. Likevel er det først ved begynnelsen av det nye årtusen at Barentshavet fullt og helt kan betegnes som Norges tredje olje- og gassprovins.
Gassfeltet Snøhvit startet produksjon i 2007 med Statoil som operatør. Gassen fraktes til en landterminal på Melkøya ved Hammerfest, og sendes videre nedkjølt som LNG (flytende naturgass) med skip. I samme område bygger Norsk Eni (tidligere Agip) ut oljefeltet Goliat med produksjon fra 2016.
I 2011 ble feltene Skrugard og Havis funnet, disse utgjør sammen Johan Castberg-feltet.
Etter at delelinjeavtalen for Barentshavet og Polhavet med Russland trådte i kraft i 2011, startet arbeidet med en åpningsprosess for petroleumsvirksomhet i de nye områdene Norge hadde fått, kalt Barentshavet sørøst. Stortinget ga sin tilslutning til dette i juni 2013, og Barentshavet sørøst er nå åpnet for petroleumsvirksomhet. I områder nærmere enn 50 km fra iskanten vil det ikke være tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 15. desember – 15. juni. Det ble det stor politisk strid om hvordan iskanten skal defineres da regjeringen Solberg i 2015 foreslo å flytte den nordover på grunn av klimaendringer. Forslaget innebar at det ville kunne deles ut blokker uten å komme i konflikt med denne begrensningen. Stortinget forkastet meldingen med forslaget. Likevel tildelte regjeringen blokker helt nordøst i Barentshavet i 2016.
Åpningen av Barentshavet sørøst, og tildeling av en rekke nye blokker i Barentshavet i de siste konsesjonsrundene, gjør at det vil forgå utstrakt leteaktivitet de neste årene.
Det var lenge forventet at også russerne ville øke aktiviteten i Barentshavet. Gazprom hadde planer om å bygge ut verdens største gassfunn til havs, Sjtokmanovskoje. Dette er to til tre ganger større enn det norske Troll-feltet. Utbyggingen ble imidlertid skrinlagt. Russerne har isteden satset på å utvikle olje- og gassressursene på land. Det fører til en betydelig utskiping av olje fra deres nordområder, etter hvert også flytende gass (LNG).
Det har stått en langvarig politisk strid om petroleumsvirksomheten i nord. Hensyn til miljø- og fiskeriinteresser var avgjørende for at regjeringen til nå ikke har satt i gang petroleumsvirksomhet i leteområdene Troms II, Nordland VII og Nordland VI utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Kommentarer (6)
skrev Geir Thorsnæs
svarte Marte Ericsson Ryste
svarte Marte Ericsson Ryste
skrev Geir Thorsnæs
skrev Jan-Gunnar Winther
skrev Geir Thorsnæs
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.