I en gass er molekylene frie, og en gass fyller det volum den er i helt.

Gass er en av de fire aggregattilstandene som et stoff kan være i. De andre tre er fast stoff, væske og plasma.

Eksempler: Luft er en blanding av gasser. Oksygen, karbondioksid og nitrogen er alle gasser ved alminnelig trykk og temperatur.

En gass fyller den beholderen den er i. En gass har ingen fri overflate, slik som væsker og faste stoffer. Gassen øver alltid et trykk mot overflaten til gjenstander som befinner seg i den. En gass øver også et trykk mot veggene til rommet den er i. Dersom veggene gir etter for trykket, utvider gassen seg.

Hvis en gass endrer trykk, temperatur eller volum uten at den utveksler varme med omgivelsene, kalles forandringene adiabatiske. Når en gass utvider seg uten overføring av varme, blir den avkjølt, og når den trykkes sammen, stiger temperaturen. Det tar tid å overføre varme, så raske prosesser, for eksempel trykkendringene i lydbølger i luft, kan regnes som adiabatiske.

Dersom gassens trykk og volum endres mens temperaturen er konstant, kalles prosessen isoterm.

Om trykket holdes uforandret mens temperaturen og volumet endres, kalles prosessen isobar.

Hvis gassens volum holdes konstant mens trykket og temperaturen endres, kalles prosessen isochor.

For mer om kvantitative egenskaper til gasser, se gass-tilstandsligning.

Ved store trykk eller lave temperaturer går alle gasser over til væske. De blir kondensert.

Er temperaturen høyere enn den såkalte kritiske temperaturen for gassen, er det ikke mulig å kondensere gassen til væske, samme hvor høyt trykket er. Gass- og væskeformen går da kontinuerlig over i hverandre.

Det trykket gassen må ha ved den kritiske temperaturen for å kondensere, kalles det kritiske trykk. Tilstanden kalles kritisk tilstand.

Ved meget lave temperaturer eller store trykk går en gass over i det som kalles en degenerert gass. Gassmolekylenes bevegelser beskrives da ikke lenger ved tilstandsligningen for en idealgass, som bygger på Boltzmann-statistikk, men ved en teori basert på kvantestatistikk (Fermi-Dirac- eller Bose–Einstein-statistikk).

Teorien for degenererte gasser har vist seg å ha en rekke anvendelsesområder utenom det man tradisjonelt forstår med gass, for eksempel i faststoff-fysikken for beskrivelse av elektronbevegelsen i metaller og halvledere (elektrongass), i ionosfærefysikken for beskrivelse av ladede partiklers bevegelse, og i astrofysikken for forståelse av blant annet de termonukleære prosessene som foregår i stjerner.

Gass Bestanddeler, volumprosent Densitet ved 1 atm. Nedre brennverdi J/m3
CO CO2 H2 N2 O2 CH4 CnHm1
Generatorgass laget av
steinkull 27,0 4,5 14,0 50,9 0,6 3,0 - 1,11 5700
koks 25,3 5,4 13,2 55,2 0,5 0,4 - 1,14 4500
Tre 22,8 4,3 18,6 51,0 0,5 2,3 0,5 1,05 5900
trekull 29,6 5,1 7,8 57,0 0,5 - - 1,20 4400
Karburert vanngass 33,4 3,9 34,6 7,9 0,9 10,4 8,9 0,84 19 000
Masovngass (giktgass) 27,5 10,0 3,0 58,0 1,0 0,5 - 1,29 3800
Naturgass - 1,0 2,0 2,0 - 90,0 5,0 0,76 35 000
Oljegass 6,8 1,0 59,2 2,7 0,1 25,4 4,8 0,45 20 000
Propangass - - - - - - 100,02 1,97 9400
Steinkullgass fra
gassverk 8,6 1,5 52,5 3,5 0,3 31,4 2,2 0,54 19 000
koksverk 6,8 2,2 47,3 6,0 0,3 33,9 3,5 0,57 20 000
Vanngass 42,8 3,0 49,9 3,3 0,5 0,5 - 0,69 10 000

1Hydrokarboner, vesentlig alkaner (utenom CH4 ), alkener og aromater.

2Handelspropan inneholder ca. 3 % etan, C2H6, 95 % propan, C3H8 (inkludert små mengder propylen , C3H6 ) og 2 % butan, C4H10.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.