gass

Gass er en av de fire aggregattilstandene som et stoff kan være i. De andre tre er fast stoff, væske og plasma.

Eksempler: Luft er en blanding av gasser. Oksygen, karbondioksid og nitrogen er alle gasser ved alminnelig trykk og temperatur.

En gass har ingen overflate, slik som væsker og faste stoffer. I en gass er molekylene frie og i konstant bevegelse. En gass øver alltid et trykk mot overflaten til gjenstander som befinner seg i den og øver alltid et trykk mot veggene til rommet den er i. En gass fyller alltid den beholderen den er i. Dersom veggene gir etter for trykket, utvider gassen seg.

En rekke brennbare gasser og gassblandinger brukes som brensel, se tabellen nederst i artikkelen.

Hvis en gass endrer trykk, temperatur eller volum uten at den utveksler varme med omgivelsene, kalles forandringene adiabatiske. Når en gass utvider seg uten overføring av varme, blir den avkjølt, og når den trykkes sammen, stiger temperaturen. Det tar tid å overføre varme, så raske prosesser, for eksempel trykkendringene i lydbølger i luft, kan regnes som adiabatiske.

Dersom gassens trykk og volum endres mens temperaturen er konstant, kalles prosessen isoterm.

Om trykket holdes uforandret mens temperaturen og volumet endres, kalles prosessen isobar.

Hvis gassens volum holdes konstant mens trykket og temperaturen endres, kalles prosessen isochor.

For mer om kvantitative egenskaper til gasser, se gass-tilstandsligning.

Ved store trykk eller lave temperaturer går alle gasser over til væske. De blir kondensert.

Er temperaturen høyere enn den såkalte kritiske temperaturen for gassen, er det ikke mulig å kondensere gassen til væske, samme hvor høyt trykket er. Gass- og væskeformen går da kontinuerlig over i hverandre.

Det trykket gassen må ha ved den kritiske temperaturen for å kondensere, kalles kritisk trykk. Tilstanden kalles kritisk tilstand.

Ved meget lave temperaturer eller store trykk går en gass over i det som kalles en degenerert gass. Gassmolekylenes bevegelser beskrives da ikke lenger ved tilstandsligningen for en idealgass, som bygger på Boltzmann-statistikk, men ved en teori basert på kvantestatistikk (Fermi-Dirac- eller Bose–Einstein-statistikk).

Teorien for degenererte gasser har vist seg å ha en rekke anvendelsesområder utenom det man tradisjonelt forstår med gass, for eksempel i faststoff-fysikken for beskrivelse av elektronbevegelsen i metaller og halvledere (elektrongass), i ionosfærefysikken for beskrivelse av ladede partiklers bevegelse, og i astrofysikken for forståelse av blant annet de termonukleære prosessene som foregår i stjerner.

¹Hydrokarboner, vesentlig alkaner (utenom CH₄ ), alkener og aromater.

²Handelspropan inneholder ca. 95 prosent propan, C₃H₈ (inkludert små mengder propylen, C₃H₆ ), 3 prosent etan, C₂H₆, og 2 prosent butan, C₄H₁₀.

• luft
• naturgass
• gass – anvendelse
• brenselgass og lysgass
• stridsgass