Statsråd er en betegnelse som i Norge og det øvrige Skandinavia brukes om den samlede regjering når den møtes for å fatte offisielle beslutninger. Når man viser til beslutninger fra statsrådet (regjeringen) i Norge brukes ofte uttrykket Kongen i statsråd.
I Norge er en statsråd også betegnelsen på hver enkelt minister, med unntak av statsminister og utenriksminister.
I Norge finner statsrådet sted på Slottet under kongens (eventuelt kronprinsregentens eller statsministerens) forsete, som regel én gang i uken (fredag).
Formelt er de beslutningene som fattes, såkalte kongelige resolusjoner, kongens egne. Reelt er de imidlertid regjeringens, eller den enkelte statsråds.
Beslutningene er altså politisk fattet forut for statsrådsmøtene, enten i de enkelte departementer eller, i viktigere saker, i regjeringskonferanser; disse holdes vanligvis to ganger i uken, mandag og torsdag.
De saker som skal opp i statsråd, blir gitt en siste behandling av regjeringen i forberedende statsråd dagen før et statsråd.
Statsrådsbeslutninger må kontrasigneres av statsministeren, i militære kommandosaker av forsvarsministeren; dette gjøres for å frita kongen for personlig ansvar for de beslutninger han formelt fatter. Fra statsrådsmøtene føres en statsrådsprotokoll, som regjeringsmedlemmene undertegner.
Det er ikke faste regler for hva slags saker som må behandles i statsråd. Visse saker skal imidlertid etter Grunnloven behandles i statsråd, for eksempel embetsutnevnelser og -avskjedigelser, benådninger, provisoriske anordninger, kirkelige anordninger og traktatinngåelser.
For øvrig kreves det bare at «saker av viktighet» (§ 28) må tas opp i statsråd. Det gjelder blant annet fremleggelse av lovproposisjoner og sanksjonering av lovvedtak. Statsrådet er beslutningsdyktig når halvparten av dets medlemmer er til stede.
Ifølge Grunnlovens § 12 velger kongen selv et råd (regjering). Etter at parlamentarisme ble innført på slutten av 1800-tallet har i praksis den fremtidige statsminister ledet regjeringsdannelsen; han eller hun er igjen utpekt av den eller de største partigrupperinger i Stortinget.
Grunnloven sier, i samme paragraf, i at regjeringen minst må bestå av statsministeren og sju andre medlemmer. I 2021 har den 20 medlemmer inkludert statsministeren.
Medlemmene av statsrådet må være norske statsborgere. En bestemmelse om at over halvparten må være medlemmer av statskirken ble opphevet i 2012.
Nære slektninger (foreldre/barn, søsken, ektefeller) kan ikke samtidig sitte i regjeringen.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.