I Norge finner statsrådet sted på Slottet under kongens (eventuelt kronprinsregentens eller statsministerens) forsete, som regel én gang i uken (fredag).
Formelt er de beslutningene som fattes, såkalte kongelige resolusjoner, kongens egne. Reelt er de imidlertid regjeringens, eller den enkelte statsråds.
Beslutningene er altså politisk fattet forut for statsrådsmøtene, enten i de enkelte departementer eller, i viktigere saker, i regjeringskonferanser; disse holdes vanligvis to ganger i uken, mandag og torsdag.
De saker som skal opp i statsråd, blir gitt en siste behandling av regjeringen i forberedende statsråd dagen før et statsråd.
Statsrådsbeslutninger må kontrasigneres av statsministeren, i militære kommandosaker av forsvarsministeren; dette gjøres for å frita kongen for personlig ansvar for de beslutninger han formelt fatter. Fra statsrådsmøtene føres en statsrådsprotokoll, som regjeringsmedlemmene undertegner.
Det er ikke faste regler for hva slags saker som må behandles i statsråd. Visse saker skal imidlertid etter Grunnloven behandles i statsråd, for eksempel embetsutnevnelser og -avskjedigelser, benådninger, provisoriske anordninger, kirkelige anordninger og traktatinngåelser.
For øvrig kreves det bare at «saker av viktighet» (§ 28) må tas opp i statsråd. Det gjelder blant annet fremleggelse av lovproposisjoner og sanksjonering av lovvedtak. Statsrådet er beslutningsdyktig når halvparten av dets medlemmer er til stede.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.