Olav den hellige

Helgenkongen Olav trår den unge krigerkongen Olav under fot. Detalj av alterskap fra 1200-tallet i Dädesjö kirke, Småland.

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Olav den hellige, også kjent som Olav Haraldsson, var konge i Norge i perioden 1015–1028. Olav førte rikssamlingen av landet videre og spilte en grunnleggende rolle ved innføringen av kristendommen i Norge. Størst betydning fikk han som rikshelgen etter sin død.

Olav var sønn av Åsta Gudbrandsdatter og Harald Grenske, som igjen skal ha vært sønnesønns sønn av Harald Hårfagre. Han vokste opp hos sin stefar Sigurd SyrRingerike.

Ifølge sagaene dro han i vikingferd da han var tolv år gammel, til østersjøkysten, danskekysten og Nederlandene. Olav kom til England i en hær av vikinger under dansk førerskap (1009–1013), gikk senere i kong Ethelred 2s tjeneste og fulgte ham til Normandie. Her var han leietroppsfører for hertug Rikard 2 og deltok i kamper i Bretagne, Anjou og Poitou. Han ble døpt i Rouen i 1013 eller 1014.

I 1014 kom Olav igjen til England, og i 1015 drog han med to knarrer til Norge. Riksstyreren Eirik Jarl var da hos kong Knud den store i England, og Olav fanget ved vestlandskysten hans sønn Håkon, men lot ham fare ut av landet. Ved tildeling av medbrakt sølv og med støtte fra sin slekt på Opplandene fikk Olav kontroll over Østlandet.

Palmesøndag 25. mars 1016 seiret han over landets fremste høvdinger, Svein Håkonsson jarl, Einar Tambarskjelve og Erling Skjalgsson, i sjøslaget ved Nesjar (mellom Larviksfjorden og Langesundsfjorden). Samme år ble han tatt til konge på Øretinget i Trøndelag.

Han fikk nå ti relativt rolige styringsår, og i denne perioden førte han etter en vanlig oppfatning samlingen av Norge et mektig skritt videre. Olavs samlingsverk inneholder blant annet følgende:

1) Han hadde herredømme over et rike som antagelig strakte seg fra Gautelven i sør til opp mot Finnmark i nord, fra Vesterhavsøyene i vest til skogene mot Sveariket i øst. Olav var trolig den første rikskongen som sikret seg reelt styre i innlandsområdene Trøndelag og Opplandene. Han skaffet dessuten det norske rikskongedømmet innpass på Orknøyene og Hjaltland (Shetland).

2) Olav Haraldsson la etter sagatradisjonen grunnlaget for en riksomfattende lokal styringsordning og introduserte en viss funksjonsdeling i kongshirden. Han skal ha innsatt lendmenn, rekruttert fra stormanns-/storbondegruppen, i alle landsdeler og søkte gjennom sine årmenn å føre kontroll med lendmennenes politiske virksomhet.

Ifølge Snorre ser det ut til å ha vært gjennomført en funksjonsdeling ved kongshirden i egentlige hirdmenn (militærfunksjon), gjester (politifunksjon), hirdprester og huskarer (tjenesteoppdrag på kongsgården). Dessuten kjennes fra hans tid flere ombudsnavn på hirdens styrere: merkesmann, stallare, hirdbiskop.

3) Olavs rolle ved innføringen av kristendommen er grunnleggende. Ved tingmøtet på Moster, Bømlo i Sunnhordland i 1024 fikk Norge trolig en riksomfattende kirkeorganisasjon med kirker og prester, en kristen rettsordning, en første ordning av kirkens økonomiske forhold og fremfor alt forbud mot all annen religionsvirksomhet. Kristendommen ble som kongens tro rikets eneste tillatte religion. Kongen ble i realiteten den norske kirkes øverste leder.

4) Ved sin konfiskasjonspolitikk i forbindelse med kampene mot politiske motstandere økte Olav kongsgodset betydelig, og det fikk riksomfattende karakter. Ved sitt engasjement i fjernhandelen fikk han del i de inntekter den kastet av seg, og han var den første rikskonge som i noe mer omfattende grad lot slå norsk mynt.

5) Hans viktigste rolle i tidlig norsk historie var likevel ikke kongsgjerningen i perioden 1015–1028, men helgennærværet i det norske samfunnet etter hans fall på Stiklestad i kamp mot bønder og stormenn i 1030.

Bakgrunnen for Olav Haraldssons nederlag på Stiklestad må søkes i utenrikspolitiske forhold og i hans kristningsvirksomhet hjemme. Ved sin harde fremferd mot motstandere rundt i landet skaffet han seg fiender blant stormennene.

Forholdet til nabolandene Sverige og Danmark var ikke godt i utgangspunktet. Olavs forgjengere i riksstyringen, jarlene Eirik og Svein, var knyttet til den danske og svenske kongsætt ved ekteskapsbånd. Det fiendtlige forhold til sveakongen Olof Skötkonung ble løst ved forlik, og Olavs giftermål med Olofs frilledatter Astrid var et ledd i dette forliket.

Ved midten av 1020-årene tilspisset motsetningene seg mellom Knud den store (på norsk vanligvis kalt Knut den mektige) og Olav. Knud var da konge både over England og Danmark. Olav sluttet forbund med Olof Skötkonungs sønn og ettermann, Anund Jakob, for å møte trusselen fra Knud. Forbundsfellene søkte å komme Knud i forkjøpet, og ved Helgeån i Skåne stod et slag (1026) som på sikt fikk alvorlige konsekvenser for Olav.

Samtidig, men særlig etter dette slaget, kom stormennenes reaksjon på Olavs strenge styre til uttrykk ved at de søkte tilflukt hos Knud den store. Det er belagt både i hjemlige og engelske kilder at de norske stormennene mottok engelske sølvmynter som bestikkelser av Knuds utsendinger i Norge. I 1028 kom Knud selv til landet med en flåte på 50 skip og ble hyllet på Øretinget som norsk konge. Olav måtte rømme til Sverige og drog snart videre til Gardarike, hvor han tok opphold hos sin svoger, storfyrst Jaroslav.

Håkon, Eirik Jarls sønn, som Olav hadde sendt ut av landet i 1015, ble Knuds jarl i Norge. I 1029 omkom imidlertid Håkon i et skipsforlis i Pentlandsfjorden på vei hjem til Norge. Olav øynet da en mulighet for å gjenvinne sitt rike. Med en hær av svear, jemter, islandske og norske følgesmenn kom han til Trøndelag i 1030, og på Stiklestad i Verdalen møtte han bondehæren, ledet av folk som Kalv Arneson, Hårek av Tjøtta og Tore Hund. Der falt han 29. juli 1030. Se Slaget på Stiklestad.

Allerede året etter hans fall ble hans legeme tatt opp, erklært hellig av kirken, lagt i skrin og satt på høyalteret i Klemenskirken i Nidaros. Dyrkelsen av St. Olav bredte seg hurtig over hele Nord-Europa. Det ble bygd St. Olavs-kirker ikke bare i Norden, men også i større byer som Novgorod, London og York.

Ved siden av Maria var St. Olav den mest avbildede helgen i nordisk middelalderkunst, både i maleri og skulptur. I friskulptur går disse fremstillingene fra 1100-tallet og frem til reformasjonen; Olav vises enten stående, kronet og med en øks i den ene hånden, eller sittende, og oftest med et uhyre under føttene – symbolet på de onde maktene han overvant.

Den sterke folketradisjonen om St. Olav vitner om den makt han hadde over menneskenes forestillingsliv i Norge ikke bare i katolsk tid, men også lenge etter reformasjonen. Hans dødsdag 29. juli blir minnet av den norske katolske kirke som Olavsmessedagen (olsok). Se også Olavsarven.

Med Astrid hadde Olav en datter, Ulvhild, som ble giftet inn i den saksiske hertugslekt og fikk en stor etterslekt (blant annet det nåværende norske kongehus); med en (engelsk?) tjenestekvinne ved hirden hadde han sønnen Magnus (den gode). Bevarte vers viser at Olav også virket som skald.

  • Bø, Olav: Heilag-Olav i norsk folketradisjon, 1955
  • Langslet, Lars Roar: Olav den hellige, 1995
  • Lidén, Anne: Olav den helige i medeltida bildkonst : Legendemotiv och attribut, 1999, isbn 91-7402-298-9

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

9. januar 2012 skrev Svein Martin Bergene

Hei, Jeg tror dere burde vurdere å endre noe av nettsidene deres der dere omtaler at Olav den hellige er født på Ringerike, overnevnte vedlegg kan fastslå at dette ikke er riktig. MvhSvein Martin Bergene NB. Har lagt med noen artikkler dere også kan lese.http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.7907017http://www.sagabok.no/nyheter/139_telemarksavisa__olav_den_hellige_er_fra_sauherad.html

11. januar 2012 svarte Marte Ericsson Ryste

Hei,Takk for interessant innspill, dette var spennende å lese! Vi vil se nærmere på teksten sammen med fagansvarlig, og følger opp i løpet av kort tid.Beste hilsenMarte Ericsson RysteRedaktør

12. juli 2012 skrev Per G. Norseng

Sven Martin Bergene kan ha rett i at det kan være behov for å modifisere denne artikkelen noe på dette punktet. Vi vet strengt tatt ikke hvor Olav ble født, bare at han vokste opp på Ringerike - og at det på slutten av 1500-tallet verserte et sagn der om at han var født på gården Bønsnes. Derimot har Bergene ikke rett i at de oppslagene han referer til, viser at Olav ikke ble født på Ringerike. Argumentene for den alternative hypotesen som presenteres der, er svake, og til dels helt uholdbare, slik det påpekes bl.a. av religionshistorikeren Nanna Løkka i en artikkel i avisen Varden 24. mai 2012. Vennlig hilsen,Per Norseng

2. august 2012 skrev Marte Ericsson Ryste

Hei Per,Så fint at du har sett på dette. Slik jeg forstår det finnes det ulike hypoteser om hvor Olav ble født, uten at noen kan fastslå dette med sikkerhet. I artikkelen nevnes ikke fødested, kun hvor Olav vokste opp, så jeg kan ikke se at det er noe som bør rettes? Derimot kan det være en idé å skrive inn i artikkelen at det er usikkerhet/debatt rundt fødested, eventuelt med henvisning til viktigste teoriene på dette punktet. Jeg ser også at fødselsåret hans omtales som mer usikkert i Norsk biografisk leksikon (her står det 995 eller tidligere) - er dette noe som bør legges inn i denne artikkelen?Kom gjerne med forslag til omformuleringer/tillegg til teksten dersom du har det. (Klikk på ikonet "Foreslå endringer" og legg dem direkte inn i teksten). Fagansvarlig Unn Pedersen har vært litt forsinket i arbeidet sitt, men vil også følge opp dette videre i høst.Beste hilsen Marte Ericsson RysteRedaktør

1. april skrev Karsten Krambs

I skriver at "I 1014 kom Olav igjen til England, og i 1015 drog han med to knarrer til Norge; [ . .] Palmesøndag 25. mars 1016 seiret han over landets fremste høvdinger".
Jeg har set lidt på denne problemstilling og har følgende (citat s. 20):
>Den mest almindelige holdning er, at Olav er tilbage i England år 1014 og at han i 1015 drog mod Norge med to skibe. Men, i Snorris fremstilling er Olav stadig i England og London i april måned 1016, hvilket konflikter med at Olav skulle vinde herredømmet over Sydnorge i slaget ved Nesjar, ud for kysten ved Vestfold
palmesøndag 1016.<
https://www.academia.edu/35920363/Saint_Olave_-_King_of_Norway_Olav_den_Hellige_-_is_his_raids_to_England_based_on_a_1200s_poem

1. april svarte Ida Scott

Hei Karsten,
I Snorres fremstilling (Olav den helliges saga, kap. 46-50) stod slaget palmesøndag 1015, ikke 1016. De ulike kildene til hendelser så langt tilbake i tid varierer ofte med hensyn til tidsangivelse, som du sikkert er klar over så er de ulike sagaene skrevet rundt 1200.

Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen

1. april svarte Karsten Krambs

Tak for svar.
Men hvorfor skriver i da, at >Palmesøndag 25. mars 1016 seiret han over landets fremste høvdinger, Svein Håkonsson jarl, Einar Tambarskjelve og Erling Skjalgsson, i sjøslaget ved Nesjar

1. april skrev Karsten Krambs

Hvorfra eksisterer den meget præcise datering 25.03.1016.
Med venlig hilsen Karsten

1. april svarte Ida Scott

Det er (ut fra sammenligning av ulike kilder og vurdering av disse) enighet blant historikerne om at slaget må ha stått i 1016, og ikke i 1015. Kildene sier slaget stod palmesøndag, og i 1016 var palmesøndag 25. mars.
Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen

1. april svarte Karsten Krambs

Tak; Snorri beretter meget detaljeret, at Olav deltog i slaget om London, Southwark, som ifølge ASC hændte 25. april 1016. Venlig hilsen Karsten.

1. april svarte Ida Scott

Kampene i London Snorre beskriver i Olav den helliges saga kap. 12-15 skjedde i 1009-1014, før han ble konge i Norge.
Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen

3. april svarte Karsten Krambs

En kritisk granskning viser, at der ikke findes samtidige kilder der nævner Olav Haraldsson i perioden 1009-1016. Den Angelsaksiske Krønike er tavs i hele perioden og heller ikke de Kontinentale kilder har noget at fortælle, selvom der i litteraturen omkring Olav berettes om kampe i Bretagne, Anjou og Poitou. Det første valide udsagn er fra ASC 1018, der fokuserer på Knud den Stores overtagelse af Norge samt ASC 1030, der meddeler Olavs død.
Venlig hilsen Karsten

3. april svarte Ida Scott

Det stemmer at mye av kunnskapen om Olav den hellige og andre kjente norske skikkelser fra samme tid stammer fra yngre kilder, fordi det finnes lite informasjon i samtidige kilder. Noen hundre prosent sikre datoer får vi derfor sjelden fra denne perioden, men slik er det med eldre historie. Artiklene i SNL inneholder den informasjonen det er konsensus blant historikerne om at er den beste kunnskapen vi har om emnet.

Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen

3. april svarte Karsten Krambs

De ældste (kopier af) manuskripter eller manuskriptfragmenter af enhver version af Passio Olavi (og 'Gesta Normannorum'), som vi besidder i dag, stammer fra omkring sidste halvdel af det tolvte århundrede - henved 140 år efter begivenhederne i England. Vi kender ikke til indholdet af et 'eventuelt' oprindeligt dokument. I de fleste tilfælde er en hagiografi ikke det samme som historieskrivning.
Venlig hilsen Karsten

3. april svarte Ida Scott

At hagiografier (helgenbiografier) ikke er det samme som historieskriving er historikerne klar over. Kildekritikk er en viktig del av historiefaget! Denne artikkelen er som sagt basert på den fremste kunnskapen vi har om Olav Haraldsson. Er det momenter du mener bør inkluderes i artikkelen, er du velkommen til å legge inn endringsforslag.
Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen

3. april svarte Bjørn Bandlien

Det er nok et poeng at 25. mars 1016 bærer en viss usikkerhet ved seg, og en usikkerhet kan nok fremmes her. At det er palmesøndag, er sikkert nok, og 1016 er det året som gir mest mening i forhold til den samlede vurdering av både norrøne, britiske og kontinentale kilder, slik det har vært konsensus om i norsk historiskrivning - se for eksempel Oscar Albert Johnsens gjennomgang i "Slaget ved Nesjar" (1916). Der legger han mest vekt på skaldediktningen til Sigvat Tordsson og Ottar Svarte, som må regnes for de beste kildene. Det synes mer risikabelt å bruke ASCs taushet og et utsnitt av Snorres saga fra rundt 1230 som grunnlag for kronologien - sistnevnte synes ikke å klart å forme et fullt ut logisk narrativ ut fra alle motstridende kilder han hadde til rådighet om Olavs reiser eller om forholdet mellom Knut, Æthelred II og Olav.

4. april svarte Karsten Krambs

Tak for alle svar.
Ud fra det totale fravær af samtidige kilder kunne man umiddelbart fristes til at forkaste hele beretningen om Olav, som værende konstrueret. Dog, kan et kildefravær (som nævnt) ikke anvendes som belæg for en sådan følgeslutning og det kan således ikke afvises, at Olavs ’narrative’ indeholder visse historiske elementer. Men et faktum er, at Olavs ’narrative’ deltagelse i englandstogtet nærmest er kopieret ud fra Thorkil den Højes aktiviteter, der i den Angelsaksiske Krønike er nøje beskrevet. Det forudsætter så en accept af, at Olav Haraldsson - anonymt - deltog i hele forløbet uden kildernes bevågenhed. At vedtage en sådan forklaring står derimod i modlys til Olavs forgænger Olav Tryggvason, der sidst i 900-tallet opnåede stor goodwill i kilderne, både hos kongen og af Kirken.
Venlig hilsen Karsten

4. april svarte Bjørn Bandlien

Takk igjen for gode kommentarer. Du skriver i første setning om det 'totale fravær af samtidige kilder' - her ville nok de fleste historikere holde Sigvats og Ottar svartes skaldedikt som nokså nær samtidige kilder, selv om de ikke er øyevitneskildringer. At sagaene overdriver Olav Haraldssons rolle i England sammenlignet med Torkjell Høye får så være. Men skaldediktene er vanskelige kilder, som ikke gir en så klar og narrativ god framstilling av Olavs ungdomsreiser. De vanskelige skaldediktene og de ulike tolkningene av stedsnavn og hendelser versene referer til er presentert godt i den nye vitenskapelige skaldeutgaven: http://skaldic.abdn.ac.uk/m.php?p=skaldic

5. april svarte Karsten Krambs

Som svar på indlægget om skjaldenes poesi refererer jeg til en Ph.d. af Lenka Jirouskova, som jeg ikke har oversat til dansk, da det vil ændre på meningen. Her er så uddrag af teksten på tysk.
"Zwei Skaldendichtungen zu Ehren Olavs wurden unmittelbar nach seinem Tode verfasst. Sie sind zwar erst in späteren Quellen, unter anderem bei Snorre Sturlason (Anschnitt 5.4) überliefert, doch gelten sie in der Forschung als ein wichtiges Zeugnis der frühen Olav-Verehrung. Sie belegen zugleich eine erste literarische Ausgestaltung des Olav-Stoffes.
Dies ist ein klarer Ausdruck politischer Instrumentalisierung eines Heiligenkultes: Um zu verhindern, dass der Olav-Kult zur Keimzelle antidänischer Einstellungen wird, sollte durch seine Förderung Kontrolle über ihn ausgeübt werden.
Die beiden vernakularen Gedichte zeigen zugleich, welche Motive des sich allmählich bildende Olav-Stoffes am frühesten literarisch Ausdruck fanden, vermutlich im Einklang mit einer bereits bestehende mündlichen Volkstradition: die Mirakel. Über den Heiligen selbst und über sein Leben wird in den Skaldenstrophen nichts gesagt."
Kilde: Jirouskova, Lenka (2012), "Der heilige Wikingerkönig Olav Haraldsson und sein haigiographisches Dossier", Freiburg, p. 9-10.

5. april svarte Bjørn Bandlien

Lenka Jirouskovas avhandling er en svært god og grundig gjennomgang av litteraturen om Olav den hellige, men selv om Sigvats Víkingarvísur kan sies å ha være panegyrisk og politisk instrumentell, er diktet ikke nødvendigvis så knyttet til Olavskulten før det ble brukt i senere tradisjon. Se for eksempel Jon Gunnar Jørgensens studie av Olavsdiktningen i boka Kings and warriors in early north-west Europe (Dublin, 2016).

5. april svarte Karsten Krambs

Stednavnet ’Hringmara-heiði’
Kun et enkelt stednavn er interessant i forbindelse med Olavs englandstogt. Det er skjalden Sigvat Tordsson, der ifølge Snorre, nævner stednavnet Hringmara-heiði. Stedet er blevet identificeret af Stevenson som Ringmere Pit, nær Thetford, i sognebyen East Wretham. Ringmere Pit “ligger mellem Croxton Heath, Roudham Heath og Bridgeham Heath” og er “en cirkulær sø eller 'mere' i bunden af en cirkulær pit af betydelig størrelse”. Stednavnet Ringmere nævnes ligeledes af Florence - og Den Angelsaksiske Krønike nævner år 1010, "at danerne nedbrændte både Thetford og Cambrige; og bagefter trak de langs floden Ouse indtil de kom til Bedford".
I Thetford ligger resterne af benediktinerklostret ‘St. George’s Priory’ lidt uden for bymidten, hvor ringvejen London Road krydser vejen Abbeygate. I et område mellem Abbeygate og Monksgate lå det tidligere kloster. Omkring 6-7 km ad Thetford Road mod Wretham ligger tre små indsøer med navne som Ringmere, Fenmere og Langmere. Klostret ‘St. George’s Priory’ blev grundlagt af Knud den Store i 1020'erne, som en underafdeling af benediktinerklostret ‘Bury St. Edmunds’. ‘Bury St. Edmunds’ kloster ligger ca. 20 km i sydlig retning, hvor ruinerne kan ses i det nuværende 'Abbey Gardens'.
Året 1180 flygtede ærkebiskop Eystein Erlendson i eksil i England, hvor han blev i tre år. Han bosatte sig i ‘Bury St. Edmunds’ hvor han vikarierede indtil en ny abbed blev udnævnt i 1182. Bemærkelsesværdigt er det at Sigvat Skjald kendte til denne Ringmere Pit, da en 'ringmere' er en usædvanlig geografisk faktor og forudsætter en god lokal indsigt.
Venlig hilsen og tak for jeres tid.

5. april svarte Karsten Krambs

Det var den skånske Thorkil den Høje der den 5. maj 1010 vandt stort over Ulfcytel, ealdorman af East Anglia, ved Thetford/Ringmere Pit i Norfolk.

5. april svarte Karsten Krambs

En indikation på Olav Haraldssons fravær i England er manglende fund af Ethelred II mønter fra udbetalingerne af Danegæld. I Sydnorge findes fem møntfund med tpq 991 og 997 med i alt 110 mønter, hvoraf to fund som Fuglevik i Østfold og Bore i Rogaland med sikkerhed kan knyttes til Olav Tryggvasons togter årene 991 og 994. I perioden 997 til 1014 er der ikke fundet nedlagt engelsk mønt, der kan relateres til Olav Haraldssons englandstogt.

5. april skrev Bjørn Bandlien

Erkebiskop Øysteins besøk i England er høyst interessant, og det samme er myntfunn. Olav Haraldssons egne mynter er vel likevel inspirert av Æthelred IIs mynter, og myntmesteren hans var engelsk. Olav kan muligens forsøkt - i hvert fall i en liten skala - å mynte om engelske penninger.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.