Folkekirke er et kirkesamfunn som prinsipielt omfatter hele folket. Dette kan være som en statskirke, men behøver ikke å være det. Den skiller seg prinsipielt fra foreningskirken, som er basert på individuell innmelding ifølge trosoverbevisning. Folkekirken baseres på barnedåp og ønsker å omfatte alle som ikke er utmeldt.
Folkekirke som begrep kom til Skandinavia fra Tyskland (Volkskirche). Opprinnelsen knyttes gjerne til den tyske filosofen og teologen Friedrich D. E. Schleiermacher (1768-1834). På begynnelsen av 1820-årene brukte han begrepet i opposisjon til den statskirkelige politikken i Preussen. Ifølge Schleiermacher betegnet folkekirke en kirke med frihet fra kirkelig makt og byråkrati, og som var preget av frihet og pluralisme. Seinere fikk begrepet «folkekirke» en annen bestemmelse innenfor indremisjonen fra midten av 1850-tallet. De sant troende innenfor folkekirken skulle drive misjon blant de ikke-troende i befolkningen. Visjonen var at folket og den sanne kirken skulle bli identiske størrelser. Folkekirken kan også forstås demokratisk og etnisk-kulturelt, og disse aspektene går ofte over i hverandre. Fordi folkekirken omfatter et flertall av befolkningen, skal den også styres av folket. Begrepet «folkekirke» kan også ha en affinitet til «nasjonalkirke», det vil si at kirken på en spesiell måte er knyttet til nasjonen og uttrykker den nasjonale historien og det nasjonale særpreget.
På begynnelsen av 1900-tallet arbeidet Kirkepartiet under professor Absalon Tarangers ledelse for en fri folkekirke (skilt fra staten) i Norge. Det samme gjorde blant andre Norges kristelige landslag. Dette førte ikke fram. Statskirken stod sterkt. Etter hvert ble det bygd ut en demokratisk struktur innenfor Den norske kirke, som gradvis ble mer fristilt i forhold til staten. Med grunnlovsendringene i 2012 ble den norske statsreligionen avviklet, samtidig som det ble konstatert at Den norske kirke «forblir Norges folkekirke». Folkekirken er med dette skrevet inn i den norske grunnloven. I de senere år har det vært en tendens til å sette spørsmålstegn ved selve folkekirketanken, ut fra synet på det moderne samfunn som pluralistisk og sekulært. Den norske kirke definerer seg selv som en åpen og inkluderende folkekirke.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.