Håkon 6. Magnusson – den yngre

Håkon 6 Magnusson var konge i Norge i perioden 1355–1380 og konge i Sverige i perioden 1362–1364. Han var sannsynligvis født i Sverige, og var yngste sønn av kong Magnus Eriksson og dronning Blanca av Namur. Håkon ble oppdratt i Norge, og i 1343-1344 ble det bestemt at han skulle overta regjeringen i Norge som konge når han ble myndig. Den eldre broren Erik skulle etterfølge faren i Sverige.

I 1355 begynte Håkon å regjere i eget navn, men faren Magnus beholdt landet på begge sider av Oslofjorden, Island og trolig Hålogaland under sitt direkte styre. Magnus fortsatte også å lede den norske utenrikspolitikken i flere år.

Da broren Erik døde i 1359, ble Håkon også hyllet i Sverige i 1362. Men i 1363/64 gjorde det svenske riksrådet opprør, avsatte Magnus og Håkon og valgte Albrekt av Mecklenburg til konge. Håkon beholdt imidlertid kontrollen over store deler av Vest-Sverige (Värmland, Dalsland og deler av Västergötland) og oppretthold tittelen konge av Sverige. 

Følgene ble at Håkon i hele sin regjeringstid fremfor alt annet var opptatt av å vinne tilbake hele Sverige, først sammen med sin far og etter hans død alene. Under denne kampen gikk han i forbund med den danske kongen Valdemar Atterdag. Dette førte ham inn i krig med de tyske byene. I 1367 inngikk de i Köln det store Hansaforbund mot kongene. Tyskerne avskar Norge fra tilførsel utenfra og herjet kysten fra Götaälv til Agder. Norge oppnådde våpenstillstand allerede i 1368 og fikk i 1370 forlenget den med fem år. Håkon oppnådde ikke å gjenvinne hele Sverige, men greide i 1371, etter et større felttog mot Stockholm å få faren, Magnus, frigitt fra et over seks år langt mecklenburgsk fangenskap.

Håkon ble gift i København i 1363 med Margrete, Valdemar Atterdags datter. Etter Valdemars død i 1375 ble deres eneste sønn Olav valgt til konge. Til dette trengtes hansabyenes samtykke ifølge fredstraktaten mellom dem og kong Valdemar, og for å oppnå det tilbød Håkon å fornye deres privilegier i Norge.

Håkon lånte penger både fra tyske kjøpmenn og norske stormenn til krigen med mecklenburgregimet i Sverige. Til å kjøpe fri sin far fra fangenskap i Sverige ble det blant annet skrevet ut en ekstraskatt i Norge. Norske og lojale svenske stormenn med sine sveiner utgjorde kjernen i Håkons hærstyrker i krigen for å gjenvinne hele Sverige. Dessuten ble leidangen utkalt flere ganger, men da i større grad som forsyninger enn som hærstyrke. En følge av sammenbruddet for Håkons svenske regime var at svensker som forble lojale mot Håkon, kom inn i kongens rådgiverkrets. Også mecklenburgske stormenn gikk i Håkons tjeneste. 

Håkon døde trolig i august eller september 1380 og ble gravlagt i koret i Mariakirken i Oslo.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.