Flåklypa

Flåklypa. Fra Ivo Caprinos film Flåklypa Grand Prix. Oljesjeiken Ben Redic Fy Fazan (med privatsjåføren Emanuel Desperados i uniform til venstre) besøker Reodor Felgen for å tilby seg å finansiere byggingen av racerbilen Il Tempo Gigante. På gulvet står den engstelige Ludvig med ryggsekken sin, i lenestolen til høyre sitter Solan Gundersen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Flåklypa er navnet på et humoristisk oppdiktet norsk bygdesamfunn i Kjell Aukrusts forfatterskap, bebodd av en rekke karikaturaktige figurer. Noen av disse litterære skikkelsene er blitt kjente og folkekjære, som sykkelreparatør Reodor Felgen, Solan Gundersen, piggsvinet Ludvig og meieriassistent Emanuel Desperados.

Flåklypa er også et sted i Norge som ligger i Bøverdalen ikke langt fra Lom.

Bakgrunn

Kjell Aukrust var forfatter og kunstner. Han vokste opp i Alvdal, og uttalte selv at hovedinspirasjonen for sitt kunstneriske univers var hentet herfra. Imidlertid hadde han familiære forbindelser til Lom, og ryktet sier at han eide en kvadratmeter av riksveien i Flåklypa. Navnet har han altså lånt, men det er uvisst om selve stedet Flåklypa også er inspirasjonskilde til den fjellbygda han skildrer i sitt eget Flåklypa-univers.

Opprinnelig skapte han det oppdiktede bygdesamfunnet i humorspalten «Våre duster» i 1954, i Forsvarets tidsskrift Mannskapsavisa, der han var fast avistegner. Gjennom spalten utviklet han en rekke fantasifulle og humoristiske figurer som bodde i Flåklypa.

Flåklypa Tidende

I 1960 fikk spalten navnet «Flåklypa Tidende». Historiene var laget som fiktive avisartikler med absurd og folkelig humor samt en god del samfunnssatire. «Flåklypa Tidende» ble senere samlet og utgitt i forskjellige varianter, blant annet som selvstendige bilag til Mannskapsavisa, som spalte i Dagbladet og som radioinnslag i Søndagsposten i NRK.

Kjell Aukrust ga ut flere Flåklypa-bøker, blant annet Folk og fe (1959) og Flåklypa (1962). I 1983 ble ballettforestillingen Flåklypaballetten oppført på Den Norske Opera, med musikk av Frode Thingnæs og koreografi av Toni Herlofson og Gro Rakeng.

Filmer

Dukkefilmen Flåklypa Grand Prix kom i 1975 og var basert på Aukrusts figurer og miljøer. Ivo Caprino sto for regi og animasjon, manuset var ved Kjell Aukrust, Kjell Syversen, Remo Caprino og Ivo Caprino, mens Bjarne Sandemose sto for modellkonstruksjonen. Filmen ble tidenes største norske film- og videosuksess. Den ble også solgt til en rekke andre land.

I nyere tid har det blitt laget både filmer og dataspill for barn med Flåklypa-figurene. Animasjonsfilmene Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa (2013), Solan og Ludvig – Herfra til Flåklypa (2015) og Månelyst i Flåklypa (2018)er inspirert av de opprinnelige historiene til Kjell Aukrust. De er produsert av Qvisten animation, og Rasmus A. Sivertsen sto for regi.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Midtbø, Tore.(1979). Fenomenet «Flåklypa»: fra avisparodi til kulturindustri. Oslo: Novus. Fulltekst hos NB digital

Kommentarer (2)

skrev Tore Midtbø

Det som står her om publiseringshistorien er ikke helt presist. Kjell Aukrust avtjente verneplikten i Mannskapsavisa i 1946, og begynte da å bidra med illustrasjoner og vitsetegninger. Men Flåklypa Tidende het fra starten Våre Duster (VD) og ble publisert fra og med første nummer i 1954. Først i 1960 fikk spalten navnet Flåklypa Tidende. Historikken fins i min bok Fenomenet Flåklypa - fra avisparodi til kulturindustri (Novus forlag, 1979), s. 88.

svarte Katrine Kalleklev

Tusen takk for at du gjør oss oppmerksom på dette. Jeg skal føre de riktige opplysningene inn i artikkelen. Mvh Katrine Kalleklev

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg