domstol

Domstolene treffer sine avgjørelser som dommer, kjennelser eller andre beslutninger. Eksempler på beslutninger som verken er dommer eller kjennelser, er i sivile saker avgjørelser om saksbehandlingen som ikke skal bli truffet som kjennelser. Et annet eksempel er avgjørelser om samtykke til eller nektelse av anke (tvisteloven av 17. juni 2005 nr. 90 § 19-1).

Man skiller mellom alminnelige domstoler og særdomstoler. De alminnelige domstoler behandler alle saker som ikke er lagt til særdomstoler. Det innebærer at de alminnelige domstoler behandler både sivile saker og straffesaker.

De alminnelige domstoler i Norge er fra 1. januar 2008 Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene, se Grunnlovens § 87 og domstolloven § 1. Det finnes én Høyesterett og seks lagmannsretter. I 2021 ble antallet tingretter redusert til 23, den såkalte domstolsreformen. I revidert nasjonalbudsjett for 2024 har regjeringen foreslått å øke antallet tingretter med seks.

Tidligere ble også forliksrådene og Høyesteretts kjæremålsutvalg, nå Høyesteretts ankeutvalg, regnet som egne alminnelige domstoler.

Særdomstoler dømmer i spesielle saker. Norge har få særdomstoler (se nedenfor). Det fins også internasjonale domstoler.

Siden domstolene er en selvstendig statsmakt, kan ikke de to andre statsmaktene (regjeringen og Stortinget) blande seg inn i deres avgjørelser. Dette er ikke en selvfølge i alle land, men i Norge har man ansett det som viktig å opprettholde domstolenes uavhengighet og sikre den gjennom Grunnloven. Derfor ble det 21. mai 2024 vedtatt flere grunnlovsendringer for å sikre denne uavhengigheten. For eksempel ble det vedtatt en begrensning i antallet dommere Høyesterett kan ha, slik at det ikke kan være mer enn 22 høyesterettsdommere (§ 88). Dette er for at ikke regjeringen skal kunne påvirke Høyesteretts avgjørelser ved å utnevne et stort antall høyesterettsdommere som er enige med regjeringspartiene. Samtidig ble domstoladministrasjonen og dens uavhengighet grunnlovfestet i § 90, og i samme paragraf ble det slått fast at før fylte 70 år kan dommere ikke avsettes annet enn ved dom, og de kan heller ikke forflyttes mot sin vilje.

Domstolene er som regel organisert av staten. Siden 2002 har Den sentrale domstoladministrasjonen i Trondheim hatt det administrative ansvaret for de alminnelige domstolene og etter hvert også jordskifterettene. Arbeidsretten hører likevel under Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Partene kan bli enige om at en sivil rettstvist skal avgjøres ved en privat domstol (voldgiftsrett) når de har fri rådighet over det tvisten. Voldgift reguleres ikke av domstolloven, men av en egen voldgiftslov av 14. mai 2004.

• Les mer om rettsvesen i Norge og internasjonale domstoler.

• Høyesterett
• lagmannsrettene
• tingrettene

• Riksretten
• Arbeidsretten
• jordskifterettene
• konsulrettene i utlandet
• overordentlige (ekstraordinære) domstoler kan nedsettes etter § 29 i domstolloven, noe som skjer ytterst sjelden

Trygderetten er til tross for navnet ikke noen domstol, men et forvaltningsorgan med et sterkt domstolspreg. Dette reflekteres blant annet i at Trygderetten kaller sine avgjørelser for kjennelser.

• EU-domstolen
• EFTA-domstolen
• Den europeiske menneskerettighetsdomstol
• Den internasjonale domstol i Haag
• Den internasjonale domstol for forbrytelser i det tidligere Jugoslavia
• Den internasjonale domstol for forbrytelser i Rwanda
• Den internasjonale straffedomstol (ICC)

• rettsvesen i Norge
• internasjonale domstoler

• Lovdata: Domstolloven