En domstol er en institusjon som har myndighet til å treffe avgjørelser i rettssaker. En domstol kan ha en eller flere dommere. Ifølge maktfordelingsprinsippet er domstolene den tredje statsmakt. De andre to statsmaktene er den utøvende makt, som er statsoverhodet og regjeringen, og den lovgivende og bevilgende makt, som er nasjonalforsamlingen.
Domstolene treffer sine avgjørelser som dommer, kjennelser eller andre beslutninger. Eksempler på beslutninger som verken er dommer eller kjennelser, er i sivile saker avgjørelser om saksbehandlingen som ikke etter loven skal bli truffet som kjennelser. Et annet eksempel er avgjørelser om samtykke til eller nektelse av anke (tvisteloven av 17. juni 2005 nr. 90 § 19-1).
Man skiller mellom alminnelige domstoler og særdomstoler. De alminnelige domstoler behandler alle saker som ikke er lagt til særdomstoler. Det innebærer at de alminnelige domstoler behandler både sivile saker og straffesaker.
De alminnelige domstoler i Norge er fra 1. januar 2008 Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene, se domstolloven av 13. august 1915 nr. 5 § 1. Det finnes én Høyesterett og seks lagmannsretter. I 2021 ble antallet tingretter redusert til 23, den såkalte domstolsreformen. Tidligere ble også forliksrådene og Høyesteretts kjæremålsutvalg, nå Høyesteretts ankeutvalg, regnet som egne alminnelige domstoler.
Etter at regjeringen Støre tiltrådte, sendte Justis- og beredskapsdepartementet 26. januar 2022 ut et høringsnotat der det ble tatt til orde for å reversere domstolsreformen og gå tilbake til de gamle tingrettene, det vil si 60 stykker. Høringsfristen er 26. april 2022.
Særdomstoler dømmer i spesielle saker. Norge har få særdomstoler (se nedenfor). Det fins også internasjonale domstoler.
Domstolene er som regel organisert av staten. Siden 2002 har Den sentrale domstoladministrasjonen i Trondheim hatt det administrative ansvaret for de alminnelige domstolene og etter hvert også jordskifterettene. Hensikten med å etablere en egen domstoladministrasjon var å sikre domstolenes uavhengighet av de andre statsmaktene. Arbeidsretten hører likevel under Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Partene kan bli enige om at en sivil rettstvist skal avgjøres ved en privat domstol (voldgiftsrett) når de har fri rådighet over det som er gjenstand for tvisten. Voldgift reguleres ikke av domstolloven, men av en egen voldgiftslov av 14. mai 2004.
Trygderetten er til tross for navnet ikke noen domstol, men et forvaltningsorgan med et sterkt domstolspreg. Dette reflekteres blant annet i at Trygderetten kaller sine avgjørelser for kjennelser.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.