En hånd slår en treklubbe mot en trekloss som ligger på en flate. Foto
Norges domstoler utgjør landets dømmende makt.
iStockphoto.
Lisens: Begrenset gjenbruk

En domstol er en statsinstitusjon som har myndighet til å treffe avgjørelser i rettssaker. En domstol kan ha en eller flere dommere. Ifølge maktfordelingsprinsippet er domstolene den tredje statsmakt. De to andre statsmaktene er den utøvende makt, som er statsoverhodet og regjeringen, og den lovgivende og bevilgende makt, som er nasjonalforsamlingen, altså Stortinget.

Faktaboks

Uttale
dˈomstol

Lovregler om domstolene fins i domstolloven av 13. august 1915 nr. 5. Grunnloven har helt siden 1814 hatt bestemmelser om Høyesterett og Riksretten, men det var først med et stortingsvedtak av 21. mai 2024 at også lagmannsretten og tingretten fikk plass i Grunnlovens § 87. Det administrative ansvaret for domstolene ligger hos en uavhengig domstoladministrasjon.

Ulike typer avgjørelser

Domstolene treffer sine avgjørelser som dommer, kjennelser eller andre beslutninger. Eksempler på beslutninger som verken er dommer eller kjennelser, er i sivile saker avgjørelser om saksbehandlingen som ikke skal bli truffet som kjennelser. Et annet eksempel er avgjørelser om samtykke til eller nektelse av anke (tvisteloven av 17. juni 2005 nr. 90 § 19-1).

Ulike domstoler og sakstyper

Man skiller mellom alminnelige domstoler og særdomstoler. De alminnelige domstoler behandler alle saker som ikke er lagt til særdomstoler. Det innebærer at de alminnelige domstoler behandler både sivile saker og straffesaker.

De alminnelige domstoler i Norge er fra 1. januar 2008 Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene, se Grunnlovens § 87 og domstolloven § 1. Det finnes én Høyesterett og seks lagmannsretter. I 2021 ble antallet tingretter redusert til 23, den såkalte domstolsreformen. I revidert nasjonalbudsjett for 2024 har regjeringen foreslått å øke antallet tingretter med fem.

Tidligere ble også forliksrådene og Høyesteretts kjæremålsutvalg, nå Høyesteretts ankeutvalg, regnet som egne alminnelige domstoler.

Særdomstoler dømmer i spesielle saker. Norge har få særdomstoler (se nedenfor). Det fins også internasjonale domstoler.

Domstolenes uavhengighet

Siden domstolene er en selvstendig statsmakt, kan ikke de to andre statsmaktene (regjeringen og Stortinget) blande seg inn i deres avgjørelser. Dette er ikke en selvfølge i alle land, men i Norge har man ansett det som viktig å opprettholde domstolenes uavhengighet og sikre den gjennom Grunnloven. Derfor ble det 21. mai 2024 vedtatt flere grunnlovsendringer for å sikre denne uavhengigheten. For eksempel ble det vedtatt en begrensning i antallet dommere Høyesterett kan ha, slik at det ikke kan være mer enn 22 høyesterettsdommere (§ 88). Dette er for at ikke regjeringen skal kunne påvirke Høyesteretts avgjørelser ved å utnevne et stort antall høyesterettsdommere som er enige med regjeringspartiene. Samtidig ble domstoladministrasjonen og dens uavhengighet grunnlovfestet i § 90, og i samme paragraf ble det slått fast at før fylte 70 år kan dommere ikke avsettes annet enn ved dom, og de kan heller ikke forflyttes mot sin vilje.

Organiseringen av domstolene

Domstolene er som regel organisert av staten. Siden 2002 har Den sentrale domstoladministrasjonen i Trondheim hatt det administrative ansvaret for de alminnelige domstolene og etter hvert også jordskifterettene. Arbeidsretten hører likevel under Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Partene kan bli enige om at en sivil rettstvist skal avgjøres ved en privat domstol (voldgiftsrett) når de har fri rådighet over det tvisten. Voldgift reguleres ikke av domstolloven, men av en egen voldgiftslov av 14. mai 2004.

Alminnelige domstoler i Norge

Særdomstoler i Norge

Trygderetten er til tross for navnet ikke noen domstol, men et forvaltningsorgan med et sterkt domstolspreg. Dette reflekteres blant annet i at Trygderetten kaller sine avgjørelser for kjennelser.

Internasjonale domstoler

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg