Kalmarunionen er navnet på den politiske foreningen som bestod mellom de tre nordiske rikene Danmark, Norge og Sverige i perioden 1389/1397–1521. Grunnleggeren av Kalmarunionen var dronning Margrete. Hun ble norsk dronning i 1388 og svensk dronning i 1389. Den første unionskongen var hennes søsterdattersønn Erik av Pommern, som hun selv hadde valgt som sin etterfølger. Det var imidlertid Margrete som holdt den reelle regjeringsmakten til sin død i 1412. Kalmarunionen ble formelt aldri oppløst, og tanken om en samling av de tre nordiske rikene fortsatte å eksistere helt fram til 1800-tallet.