Larvikittbrudd ved Klåstad i Tjølling.

. begrenset

magmatiske bergart i Oslofeltet, utbredt i Vestfold, særlig langs kysten mellom Tønsberg og Langesundsfjorden.

Bergarten er en monzonitt eller syenitt og består vesentlig av alkalifeltspat og plagioklas med noe augitt, brun amfibol og biotitt. Enkelte typer fører mindre mengder kvarts, andre nefelin. Kjelsåsitt er en mer basisk varietet, tønsbergitt er rødfarget og kvartsførende. Den tilsvarende lavabergarten er rombeporfyr. Ganger av syenittpegmatitt som fører en rekke sjeldne mineraler er vanlige innen larvikitt-området.

Et vakkert fargespill i feltspaten, labradorisering, gjør at larvikitt blir meget brukt til polert fasadestein, gravmonumenter m.m. Handelsnavnet er labrador. Det er to hovedtyper, lys og mørk. Den lyse har blått fargespill og går under navnet Blue Pearl. Denne brytes særlig i Tveidalen vest for Larvik. Den mørke har et mer grønt fargespill og går i handelen under navnet Emerald Pearl. Brytes i Tjølling øst for Larvik. Ressursene av larvikitt er store, men vanligvis kan bare 10–20 % av den utbrudte masse anvendes, og avfallshaugene etter driften utgjør et stort problem.

Blokker av larvikitt er en viktig eksportartikkel. Prisen avhenger av blokkens størrelse. Nesten all bearbeidelse blir gjort i utlandet. Produksjonen har vært sterkt stigende, fra 20 000 tonn 1958 til 90 000 tonn 1976, 190 000 tonn i 1996 og drøyt 200 000 tonn på begynnelsen av 2000-tallet.

I 2008 ble larvikitt kåret til Norges nasjonalbergart.

  • Frode Sæland og Kåre Kullerud: Larvikittbrudd. I: Bjørn Ivar Berg (red.): Bergverk i Norge. Fagbokforlaget 2016.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.