Harald Hårfagre i slaget ved Hafrsfjord. Maleri av Ole Peter Hansen Balling (1823–1906) i 1870.

Harald Hårfagre av Ole Peter Hansen Balling /Nasjonalmuseet. Falt i det fri (Public domain)

Harald Hårfagre var konge i Norge fra cirka 865 til rundt 933. Etter sagatradisjonen var han den første konge over hele Norge, gift med dronning Ragnhild Eriksdatter. Han var rikssamleren som alle senere tronkrevere hevdet å nedstamme fra.

Som landets første enekonge har Harald Hårfagre en ruvende plass i norsk historie. Tilnavnet fikk han fordi han skal ha nektet å klippe hår og skjegg før rikssamlingen var gjennomført.

Etter sin far Halvdan Svarte skal han ifølge yngre sagatradisjon ha arvet Vestfold og Opplandene, mens andre kilder plasserer morsætten i Sogn. I forbund med håløygjarlen Håkon Grjotgardsson vant han innpass i Trøndelag og vendte seg deretter mot Vestlandet. Her beseiret han etter harde kamper høvdinger og småfyrster.

Det avgjørende slaget stod i Hafrsfjorden ved Stavanger rundt 885. Kampen er skildret i et samtidig skaldekvad, Torbjørn Hornkloves (eller Tjodolv fra Kvine) Haraldskvæði. Harald var deretter konge til han døde omkring 932.

Sagaen forteller at Harald var en streng herre som påla skatt og «tilegnet seg all odel». Sannsynligvis har det dreid seg både om konfiskasjon av enkelte motstanderes eiendommer og løsøre og en mer formell tilegnelse av odelen til Norge.

Beretningen om at Harald Hårfagres harde styre (norrønt ófríki) gav støtet til utvandringen til Island, har begrenset historisk troverdighet. Utvandringen var begynt allerede rundt 860 og hadde flere årsaker.

For å sikre sitt rike mot vikingangrep foretok Harald et tog til de skotske øyer og sluttet forbund med kong Athelstan av England. Han etterlot seg minst ni sønner med forskjellige kvinner. Til overkonge etter seg utpekte han Eirik (Blodøks), født av den danske kongedatter Ragnhild.

Harald Hårfagre ble hauglagt nær Haugesund; på Haraldshaugen ble det reist et minnesmerke i 1872.

Vi kan gå ut fra som rimelig sikkert at Harald Hårfagre skaffet seg kontroll over hele Vestlandet, dels direkte, dels i allianse med lokale makthavere. Vi kan også regne med at Trøndelag, styrt av Håkon Grjotgardsson, stod under hans overhøyhet.

Men kontrollen over Opplandene og ættebakgrunnen i Vestfold er mer usikker, og dermed også tradisjonen om at Harald Hårfagres rikssamling omfattet Østlandet (se Gudrød den gjeve Veidekonge).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.