Harald Hårfagre i slaget ved Hafrsfjord. Maleri av Ole Peter Hansen Balling (1823–1906) i 1870.

Harald Hårfagre av Ole Peter Hansen Balling /Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Falt i det fri (Public domain)

Harald 1 Hårfagre, konge ca. 865–ca. 933, etter sagatradisjonen den første konge over hele Norge, gift med dronning Ragnhild Eriksdatter. Han var rikssamleren som alle senere tronkrevere hevdet å nedstamme fra. 

Som landets første enekonge har Harald Hårfagre en ruvende plass i norsk historie. Tilnavnet fikk han fordi han skal ha nektet å klippe hår og skjegg før rikssamlingen var gjennomført. 

Liv og virke

Etter sin far Halvdan Svarte skal han ifølge yngre sagatradisjon ha arvet Vestfold og Opplandene, mens andre kilder plasserer morsætten i Sogn. I forbund med håløygjarlen Håkon Grjotgardsson vant han innpass i Trøndelag og vendte seg deretter mot Vestlandet. Her beseiret han etter harde kamper høvdinger og småfyrster.

Det avgjørende slaget stod i Hafrsfjorden ved Stavanger ca. 885. Kampen er skildret i et samtidig skaldekvad, Torbjørn Hornkloves (eller Tjodolv fra Kvines) Haraldskvæði. Harald var deretter konge til han døde omkring 932. 

Sagaen forteller at Harald var en streng herre som påla skatt og «tilegnet seg all odel». Sannsynligvis har det dreid seg både om konfiskasjon av enkelte motstanderes eiendommer og løsøre og en mer formell tilegnelse av odelen til Norge.

Beretningen om at Haralds harde styre (norrønt ófríki) gav støtet til utvandringen til Island, har begrenset historisk troverdighet. Utvandringen var begynt allerede ca. 860 og hadde flere årsaker.

For å sikre sitt rike mot vikingangrep foretok Harald et tog til de skotske øyer og sluttet forbund med kong Athelstan av England. Han etterlot seg minst ni sønner med forskjellige kvinner. Til overkonge etter seg utpekte han Eirik (Blodøks), født av den danske kongedatter Ragnhild

Harald Hårfagre ble hauglagt nær Haugesund; på Haraldshaugen ble det reist et minnesmerke 1872.

Erobringer

Vi kan gå ut fra som rimelig sikkert at Harald skaffet seg kontroll over hele Vestlandet, dels direkte, dels i allianse med lokale makthavere. Vi kan også regne med at Trøndelag, styrt av Håkon Grjotgardsson, stod under Haralds overhøyhet.

Men kontrollen over Opplandene og ættebakgrunnen i Vestfold er mer usikker, og dermed også tradisjonen om at Haralds rikssamling omfattet Østlandet (se Gudrød den gjeve Veidekonge).

Videre lesning

    Forfatter av denne artikkelen

    Artikkelen ble sist oppdatert 01.07.2015.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Fagansvarlig for Norges historie fram til 1050

    Leif Inge Ree Petersen Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

    Fagansvarlig har ansvar for å:

    • Vurdere endringsforslag fra leserne
    • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
    • Skrive nye artikler
    • Forvalte og oppdatere gamle artikler

    Vil du bli fagansvarlig?

    Kommentarer

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.