Klimaet i Fastlands-Norge er mildere enn den nordlige beliggenheten skulle tilsi. Dette skyldes et vekselspill mellom varme havstrømmer og vindsystemer, der den geografiske fordeling av hav, land og fjellkjeder er sentral. At Norskehavet, delvis også Ishavet, domineres av tempererte vannmasser fra Atlanterhavet, har også mye å si for klimaet. Vest for Spitsbergen finnes åpent vann på høyere breddegrad enn noe annet sted på kloden. Det heter seg at Golfstrømmen skal være årsak til de milde vintrer, men klimaet i Norge må sees i relasjon til geografiske forhold i større skala og kan ikke forklares bare ut fra en bestemt havstrøm.

Passatsystemet i Atlanterhavet er ikke symmetrisk i forhold til ekvator, men forskjøvet mot nordhalvkulen. Ekvatorialstrømmene finnes relativt langt nord, store mengder varmt vann bøyes av mot kysten av Sør-Amerika og tvinges mot nord i Golfstrømmen, som senere oppslukes i Den nordatlantiske strøm og i siste instans dens gren Den norske atlanterhavsstrøm. Nord-Amerikas fjellkjeder og Grønlandsplatået gir markante forstyrrelser i vestavindsbeltet, noe som tvinger både luft- og havstrømmer i Atlanterhavet mot nord. Kystlinjenes orientering og den åpne passasje mot Polhavet er også med å føre varme luft- og vannmasser mot høye breddegrader.

Norges klima er, til forskjell fra Danmarks og Sør-Sveriges, preget av store motsetninger som skyldes landets egne geografiske forhold. Dype fjorder og markerte dalfører med høye fjellpartier imellom er viktige faktorer. Fjellenes skjermende virkning gjør at store deler av landet, særlig det østafjelske og Finnmarksvidda, får et langt mer kontinentalt preg enn avstanden fra kysten skulle tilsi. Fjellene virker også sterkt inn på nedbørfordelingen.

Variasjonene fra år til år er ganske store, særlig i de nordlige landsdeler som ligger i utkanten av den tempererte sone. Noen vintrer kan det herske en mild vestlig sirkulasjonstype, andre vintrer kan domineres av kalde kontinentale luftmasser fra øst.

Mens de midlere luftstrømmer i noen tusen meters høyde går fra vest mot øst, er vinden ved jordoverflaten preget av et mer komplisert mønster. De store årlige temperaturvariasjoner over land gir en «monsuntendens», slik at hyppigste vindretning om sommeren er mot land og med kysten til venstre, om vinteren fra land og med kysten til høyre. Vinterlig utfallsvind kan stedvis nå stor styrke når kald luft presser på mot fjellkjedene fra øst og sørøst. Vinden føres lettest rundt fjellkjedene og over lavere partier (pass, kanalsoner), f.eks. som nordøstvind i Skagerrak, sørøstvind i ytre Namdalen, østlig vind i Bodø eller sørlig vind over ytre Finnmark. Den sommerlige pålandsvinden, solgangsvinden, kan bli ganske sterk sør i landet, mens den lenger nord, havgulen, gjerne har moderat styrke. Vinden er både sommer og vinter preget av store skiftninger som henger sammen med vandrende trykksystemer.

Ved kysten og i fjellet forekommer det ofte ganske sterk vind. På utsatte steder som Lista, Kråkenes, Nordøyan og Vardø er den midlere hyppighet av vindstyrke liten kuling eller mer (over ca. 11 m/s) mellom 20 og 25 %, mens den i fjord- og dalstrøkene bare er noen få prosent. Hyppigheten av liten storm eller mer (over ca. 21 m/s) går opp i 1,5–2,5 % på utsatte steder, men slike styrkegrader forekommer bare leilighetsvis i mer skjermede områder.

Nedbørfordelingen er nær knyttet til vindforhold og topografi. Innenfor vestkysten, der nedbør- og bygeområder forsterkes ved hevning mot fjellene, finner man maksimalsoner med over 2000, stedvis over 3000 mm som normal årsnedbør. I regnskyggen øst for Breheimen faller det til dels under 300 mm per år. Fra 500 til 1000 mm er vanlig årsnedbør over de viktigste jordbruksstrøk. Den store nedbøren i fjellet gjør at middelet for landets overflate kommer så høyt som ca. 1400 mm per år. Det faller generelt mest nedbør om høsten, minst på ettervinteren og om våren. Typiske innlandsstrøk får mest i juli og august. Det årlige antall dager med nedbør er ca. 100 i innlandet, 150 i en sone innenfor kysten, og over 200 enkelte steder langs vestkysten. Tordenvær er hyppigst i den sørøstlige delen av landet, og da i sommermånedene. Langs vestkysten opptrer det ikke sjelden vintertordenvær.

Tåke forekommer hyppigst på høydedrag og i fjellet (Tryvannshøgda 529 m o.h. har ca. 20 %, Fannaråki 2068 m o.h. over 60 % midlere hyppighet). I lavlandet er det strøkene fra Mjøsa og sørover omkring Oslofjorden som har mest tåke med ca. 2,5–5 % i årsmiddel, mest senhøstes. Langs kysten fra Halden til Lindesnes er det mest tåke i februar/mars, videre nord til Sogn er dette maksimum forskjøvet til april. Nordover langs kysten øker andelen av sommertåke. Langs Fastlands-Norge er sommertåken hyppigst på Finnmarkskysten med 4–7 % i juli/august. Havtåken skriver seg fra varmluftsadveksjon over kaldt vann.

Mottatt solstrålingsenergi avhenger både av skydekke og breddegrad, og varierer mye mellom landsdelene. I januar er den mindre enn 50 Wh/m2 nord for polarsirkelen, og ca. 350 på kysten av Sørlandet. I juli er den over 4000 Wh/m2 i nesten hele landet, over 4500 i områdene nord til Røros og Bergen samt deler av Finnmark (Alta, Tanadalen, Pasvik) og sporadiske steder i le av fjellområder. På Østlandet og Sørlandet er den i juli over 5000 Wh/m2, med maksimalsonen på ytre deler av kysten mellom Mandal og Halden (over 5500 Wh/m2).

Temperaturfordelingen bærer preg av små motsetninger nord–sør, og midlere vintertemperatur ligger over frysepunktet så langt nord som Røst. Årsmiddeltemperaturen går opp i ca. 8 °C langs vestkysten, mens den i de sentrale fjellområder er under 0 °C i nivåer høyere enn 750–1000 m o.h. I Finnmark er de normale årsmidler så lave som fra –1 til –2 °C selv på lavlandsstasjoner. Forskjellen på laveste og høyeste månedsmiddel er mellom 25 og 30 °C i innlandet, og mellom 10 og 15 °C langs vestkysten. Kaldeste tid på året i innlandet er midten av januar, ved kysten og i fjellet først i februar, og på ishavsstasjonene først i mars. Varmeste tid er jevnt over midten av juli, men i begynnelsen av august ved kysten og i fjellet. Laveste registrerte minimumstemperatur og høyeste registrerte maksimumstemperatur i °C på en del distriktstypiske stasjoner er: Vardø –24/27, Kárášjohka (Karasjok) –51/32, Bodø –20/29, Trondheim –26/35, Bergen –16/32, Oslo (Blindern) –26/34, Røros –50/30, Nesbyen –38/36, Finse –40/25. Kárášjohka (Karasjok) og Nesbyen har rekordene for hhv. laveste og høyeste temperatur. Se også klima (rekorder).

For sjøtemperaturens del kommer varmeste og kaldeste måned ca. 1 måned senere enn for lufttemperaturen.

Gjennomsnittlig sjøtemperatur ved en del fyr langs kysten

Varmeste måned Kaldeste måned
°C °C
Færder (Vestfold) aug. 18 feb. 1
Lindesnes (Vest-Agder) aug. 16 feb. 3
Hellisøy (Hordaland) aug. 14 mars 4
Kråkenes (Sogn og Fj.) aug. 13 mars 4
Nordøyan (Nord-Trøndelag) aug. 13 feb. 3
Skrova (Nordland) aug. 12 mars 3
Andenes (Nordland) aug. 11 feb. 1
Makkaur1 (Finnmark) aug. 8 feb. 1

Basert på normalperioden 1961–90.

1) 1972–90.

Varmeste måned Kaldeste måned
Maks. °C Min. °C Maks.°C Min. °C
Røros juli 17,0 6,5 jan. –6,9 –16,2
Lillehammer juli 20,8 9,3 jan. –5,8 –11,8
Oslo (Blindern) juli 21,5 12,1 jan., feb. –1,8 –6,8
Nesbyen juli 22,2 9,3 jan. –6,4 –14,1
Finse juli 10,6 4,0 jan., feb. –6,3 –13,2
Færder fyr juli 19,0 14,9 feb. 0,5 –3,0
Kristiansand (Kjevik) juli 20,1 11,1 jan., feb. 1,3 –5,1
Stavanger (Sola) juli, aug. 17,9 10,8 jan., feb. 3,1 –2,3
Bergen (Florida) juli 17,6 11,5 jan., feb. 3,6 –0,5
Lærdal (Tønjum) juli 20,1 10,7 jan., feb. 0,8 –5,1
Ålesund (Vigra) aug. 15,5 10,9 jan., feb. 3,8 –0,1
Trondheim (Værnes) juli 18,4 10,2 jan. 0,1 –6,5
Mosjøen juli 17,2 9,8 jan. –2,6 –9,5
Bodø juli 15,5 9,7 jan. 0,1 –4,6
Røst aug. 13,2 10,1 jan., feb. 2,3 –0,9
Tromsø juli 15,3 8,6 jan. –2,2 –6,5
Alta juli 17,2 10,2 jan. –5,2 –12,6
Kárášjohka (Karasjok) juli 17,8 8,1 jan. –11,5 –23,2
Vardø juli 11,6 7,3 jan., feb. –3,0 –7,7

Temperatur som oppgis, er gjennomsnittlig daglig maksimum og minimum i vedkommende måned.

Årlig Våteste måned Tørreste måned
mm mm mm
Røros 504 juli 72 april 24
Lillehammer 720 juli 83 feb. 34
Oslo (Blindern) 763 sept. 90 feb. 36
Nesbyen 490 juli 66 feb.,april 20
Finse 1030 sept. 128 april 35
Færder fyr 693 okt. 92 feb. 36
Kristiansand (Kjevik) 1299 okt., nov. 164 april 59
Stavanger (Sola) 1280 sept. 167 april 54
Bergen (Florida) 2250 sept. 283 mai 106
Lærdal (Tønjum) 491 okt. 66 april 14
Ålesund (Vigra) 1310 sept. 174 mai 54
Trondheim (Værnes) 892 sept. 113 april 49
Mosjøen 1680 okt. 222 juni 74
Bodø 1020 okt. 147 mai 46
Røst 680 okt. 88 mai 28
Tromsø 1031 okt. 131 mai 48
Alta 400 juli 53 april 18
Kárášjohka (Karasjok) 366 juli 71 feb. 13
Vardø 563 nov. 59 mai 30

Basert på normalperioden 1961–90.

Norske forhold er også beskrevet bl.a. i artiklene istid, klima, luftfuktighet, lufttemperatur, lufttrykk, meteorologi, nedbør, vind, værvarsling, Svalbard og i artiklene om de enkelte fylker
Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Året
Flisa –8,6 –7,8 –2,5 2,8 9,4 14,2 15,1 13,7 8,9 4,2 –2,3 –7,1 3,3
Røros –11,2 –9,7 –5,6 –0,7 5,6 10,1 11,4 10,4 6,1 1,7 –5,2 –9,1 0,3
Oslo (Blindern) –4,3 –4,0 –0,2 4,5 10,8 15,2 16,4 15,2 10,8 6,3 0,7 –3,1 5,7
Nesbyen –10,9 –8,7 –2,5 2,9 9,0 14,0 15,1 13,3 8,5 3,4 –4,1 –9,1 2,6
Gvarv –6,6 –5,8 –0,7 4,3 10,2 14,9 16,0 14,6 10,0 5,6 –0,4 –4,9 4,8
Lyngør fyr –0,8 –1,2 1,2 4,8 10,1 14,5 16,2 15,8 12,6 9,0 4,3 1,2 7,3
Byglandsfjord (Solbakken) –3,3 –3,5 –0,1 3,8 9,3 13,9 15,3 14,4 10,3 6,5 1,7 –1,4 5,6
Mandal –0,5 –0,8 1,2 4,6 9,6 13,4 14,7 14,4 11,2 8,0 3,8 1,1 6,7
Stavanger 1,2 1,1 2,8 5,5 9,9 12,8 14,1 14,4 11,7 8,8 4,8 2,5 7,5
Bergen (Florida) 1,5 1,6 3,3 5,9 10,5 13,5 14,5 14,4 11,5 8,7 4,7 2,6 7,7
Lærdal (Tønjum) –2,5 –2,2 1,3 5,2 10,3 13,6 14,7 13,9 9,9 6,1 1,4 –1,2 5,9
Ålesund 1,3 1,5 2,5 4,5 8,8 11,5 12,8 13,2 10,4 8,0 4,0 2,0 6,7
Tafjord 0,5 0,7 2,7 5,2 10,1 12,7 13,9 13,7 10,5 8,0 3,6 1,3 6,9
Værnes –3,2 –2,4 0,5 3,9 9,4 12,6 13,9 13,4 9,8 6,1 0,9 –1,5 5,3
Brønnøysund –1,1 –0,6 0,9 3,7 8,4 11,2 13,1 13,0 9,8 6,6 2,2 –0,1 5,6
Bodø –2,2 –2,0 –0,6 2,5 7,2 10,4 12,5 12,3 9,0 5,3 1,2 –1,2 4,5
Tromsø –4,4 –4,2 –2,7 0,3 4,8 9,1 11,8 10,8 6,7 2,7 –1,1 –3,3 2,5
Kárášjohka –17,1 –15,4 –10,3 –3,1 3,8 10,1 13,1 10,7 5,3 –1,3 –9,4 –15,3 –2,4
Vardø –5,1 –5,4 –3,6 –1,1 2,5 6,1 9,2 9,1 6,6 2,4 –1,3 –3,7 1,3

Basert på normalperioden 1961–90.

Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Året
Flisa 35 28 32 36 50 67 75 69 70 62 53 40 617
Røros 34 28 29 24 28 52 72 63 54 40 38 42 504
Oslo (Blindern) 49 36 47 41 53 65 81 89 90 84 73 55 763
Nesbyen 28 20 22 20 40 52 66 63 53 54 42 30 490
Gvarv 47 35 42 34 65 64 81 95 96 97 75 49 780
Lyngør fyr 73 45 57 43 64 50 71 91 94 118 97 66 869
Byglandsfjord (Solbakken) 113 80 79 60 86 83 93 116 144 167 159 110 1290
Mandal 152 99 111 72 92 86 98 135 166 190 187 146 1534
Stavanger 100 72 81 54 70 80 96 118 167 161 153 125 1280
Bergen (Florida) 190 152 170 114 106 132 148 190 283 271 259 235 2250
Lærdal (Tønjum) 44 23 29 14 21 33 47 50 60 66 54 50 491
Ålesund 135 110 110 81 61 74 97 119 196 191 178 179 1531
Tafjord 100 76 82 53 35 41 60 64 101 107 115 131 965
Værnes 63 52 54 49 53 68 94 87 113 104 71 81 892
Brønnøysund 138 102 114 97 66 83 113 123 180 192 145 157 1510
Bodø 86 64 68 52 46 54 92 88 123 147 100 100 1020
Tromsø 95 87 72 64 48 59 77 82 102 131 108 106 1031
Kárášjohka 18 13 14 15 23 42 71 58 40 33 22 17 366
Vardø 55 41 34 33 30 42 49 55 54 58 59 53 563

Basert på normalperioden 1961–90.

Høyeste registrerte lufttemperatur i Norge for hver måned

Måned Temperatur (°C) Sted Dato
Januar 17,9 Tafjord (Møre og Romsdal) 28.01.1989
Februar 18,9 Sunndalsøra (Møre og Romsdal) 23.02.1990
Mars 19,8 Bergen - Fredriksberg (Hordaland) 25.03.1945
April 27,0 Sarpsborg (Østfold) 29.04.2000
Mai 31,3 Flekkefjord (Vest-Agder) 30.05.1908
Juni 35,6 Nesbyen (Buskerud) 20.06.1970
Juli 35,0 Flekkefjord (Vest-Agder) 13.07.1897
Flekkefjord (Vest-Agder) 14.07.1897
Oslo (Oslo) 21.07.1901
Trondheim (Sør-Trøndelag) 22.07.1901
August 35,0 Staur (Hedmark) 06.08.1975
Drammen - Marienlyst (Buskerud) 03.08.1982
September 28,5 Austad (Aust-Agder) 02.09.1906
Meråker (Nord-Trøndelag) 01.09.1957
Drammen - Marienlyst (Buskerud) 03.09.1991
Oktober 25,6 Molde (Møre og Romsdal) 11.10.2005
November 21,8 Tafjord (Møre og Romsdal) 06.11.2003
Desember 18,3 Sunndalsøra (Møre og Romsdal) 01.12.1998

Laveste registrerte lufttemperatur i Norge utenom Svalbard for hver måned

Måned Temperatur Sted Dato
Januar –51,4 Kárášjohka (Finnmark) 01.01.1886
Februar –50,6 Kárášjohka (Finnmark) 04.02.1881
Mars –45,1 Kárášjohka (Finnmark) 04.03.1888
April –36,5 Kárášjohka (Finnmark) 09.04.1924
Mai –25,0 Čoavddatmohkki (Finnmark) 01.05.1971
Juni –12,2 Fannaråki (Sogn og Fjordane) 20.06.1938
Fannaråki (Sogn og Fjordane) 02.06.1962
Juli –8,3 Fannaråki (Sogn og Fjordane) 05.07.1951
August –9,3 Kárášjohka (Finnmark) 29.08.1948
September –16,5 Dividalen (Troms) 30.09.1928
Oktober –34,7 Šihččajávri (Finnmark) 31.10.1942
November –41,8 Kárášjohka(Finnmark) 28.11.1904
Desember –51,3 Kárášjohka (Finnmark) 31.12.1885

Største registrerte døgnnedbør i Norge for hver måned

Måned Nedbør (mm) Sted Dato
Januar 206,0 Grøndalen (Sogn og Fjordane) 11.01.1992
Februar 181,8 Lurøy (Nordland) 14.02.1961
Mars 175,0 Opstveit (Hordaland) 02.03.1997
April 143,5 Samnanger (Hordaland) 10.04.1999
Mai 134,6 Sausvatnet - Flatmo (Nordland) 31.05.1982
Juni 165,5 Lurøy (Nordland) 12.06.1973
Juli 155,6 Lurøy (Nordland) 20.07.1982
August 173,2 Mykland (Aust-Agder) 28.08.1939
September 179,5 Opstveit (Hordaland) 14.09.2005
Oktober 184,6 Takle (Sogn og Fjordane) 27.10.1995
November 229,6 Indre Matre (Hordaland) 26.11.1940
Desember 218,4 Indre Matre (Hordaland) 06.12.1955

Klimaet i Norge har vekslet sterkt opp gjennom de forskjellige geologiske perioder. Det var perioder med nedising og kaldt klima for 900–600 millioner år siden, men senere ble klimaet vesentlig varmere. Tropiske regnskoger dekket deler av landet for omkring 300 millioner år siden. Årsaken til dette ligger i kontinentaldriften; ekvator gikk gjennom Europa på denne tiden. Etter hvert forskjøv Norge og resten av Europa seg nordover, og klimaet gikk over i en varm og tørr ørkenfase. Siden har landet beveget seg enda lenger mot nord og klimaet har blitt kjøligere.

De siste 2 millioner år, i kvartærtiden, har posisjonen vært omtrent som i dag. Allikevel har det vært store svingninger i klimaet. Disse svingningene er knyttet til istidene som har dominert store deler av dette tidsrommet. Svingningene passer godt med endringer i Jordens astronomiske parametre (jordbanens eksentrisitet, rotasjonsaksens stilling og jordaksens presesjonsbevegelse, se Milanković-sykler). Store iskapper gir betydelige tilbakekoblingsmekanismer klimatisk, gjennom endringer både i strålingsegenskaper, sjøtemperatur og sirkulasjon i luft og hav. Dette vil forsterke klimaforskjellene.

I kvartærtiden har det vært flere istider med temperaturer ca. 10 °C lavere enn i dag. Umiddelbart før den siste store istiden (Weichsel), dvs. for ca. 130 000–115 000 år siden, var temperaturen ca. 2 °C varmere enn i dag; dette var også tilfellet i en varmeperiode etter siste istid, ca. 7000–3000 år f.Kr. De største variasjonene etter istiden har ellers hatt en typisk varighet på 500–4000 år, og settes gjerne i sammenheng med vertikale sirkulasjoner i verdenshavene. De siste 5000 år har det vært en avkjølende tendens.

Omkring år 800–1200 var det imidlertid omtrent samme temperatur som i dag, men på 1600–1800-tallet («den lille istid») var temperaturen jevnt over lavere enn på 1200-tallet. Fra ca. 1860 har vi direkte målinger å gå ut fra. Temperaturen økte med 1–1,5 °C frem til ca. 1935, og 1930- og 1950-årene fremstår som varme. Frem til 1966 sank temperaturen med ca. 1 °C. En ny varmere periode toppet seg i 1974. Den ble etterfulgt av en vekslende periode med flere kalde år. Siden 1988 ser det ut til at temperaturen har lagt seg på et høyt nivå, med 1990 som det varmeste året i hele måleperioden, med 1,8 °C høyere årstemperatur enn normalverdien fra 1961–90.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.