markedsøkonomi

Markedsøkonomi er et samfunnsøkonomisk system hvor ressurser allokeres ved hjelp av markeder, det vil si frivillige transaksjoner mellom private personer og bedrifter.

Begrepet brukes ofte som samlebetegnelse på de nåværende økonomiske systemene i en lang rekke land hvor markeder spiller en relativt fremtredende rolle, kanskje mest typisk USA, men også Norge og alle de andre vestlige landene samt en rekke land i andre verdensdeler, slik som for eksempel Japan.

Begrepet brukes også idealtypisk, særlig i økonomifaget. I denne sammenhengen er ikke dagens vestlige økonomier markedsøkonomier i idealtypisk forstand, men representerer en blanding av markeds- og andre allokeringsmekanismer (blandingsøkonomi). Blandingsøkonomi-begrepet dekker likevel over den store rollen private markeder spiller i noen blandingsøkonomier, for eksempel de vestlige landene, sammenlignet med andre, slik som for eksempel dagens Kina, som også er en blandingsøkonomi.

Økende markedsorganisering av nasjonal og internasjonal økonomi er et av de mest karakteristiske trekkene ved de siste par hundreårs økonomiske historie, og har hatt vidtrekkende betydning for den generelle sosiale utviklingen, i Norge som i så godt som alle andre land.

Markedsøkonomi brukes av og til synonymt med begrepet kapitalisme som overordnet betegnelse på måten det moderne samfunnet er organisert på.

Integrasjon mellom nasjonale markeder er en sentral del av globaliseringen.

Sammenhengen mellom markedsøkonomi og demokrati er mye diskutert, ettersom moderne markedsbaserte økonomier utviklet seg parallelt med moderne demokratiske institusjoner i de vestlige landene.

Markedsøkonomi som idealtype

I økonomifaglig forstand preges en markedsøkonomi av markeder på alle områder, og særlig markeder for produksjonsfaktorene, slik som blant annet arbeidskraft og kapital. I markedene forutsettes individuelle personer og private bedrifter å være de viktigste markedsaktørene. Disse disponerer frivillig over sin egen arbeidskraft og sin egen eiendom (privat eiendomsrett) og gjør transaksjoner med hverandre på frivillig basis. Tilbud og etterspørsel i markedene danner priser, som påvirker markedsaktørenes beslutninger.

Markedsøkonomi stilles opp mot systemer hvor andre aktører og mekanismer, i første rekke staten og statens økonomiske planlegging, spiller hovedrollen i allokeringen (planøkonomi). Innenfor den idealtypiske forståelsen representerer de vestlige økonomiene blandingsøkonomier, hvor markeder og private markedsaktører spiller en betydelig rolle, men hvor staten griper inn på mange ulike måter.

Markedsøkonomi som historisk fenomen

Markeder har eksistert i ulike former gjennom store deler av menneskets historie og fikk betydelig omfang allerede i de første sivilisasjonene. I mesteparten av førmoderne tid var likevel markedene mindre stabile, mer geografisk begrensede og involverte færre aktører og færre varer og tjenester enn det som ble vanlig i moderne tid.

Mange typer transaksjoner, for eksempel kjøp og salg av de fleste produkter og tjenester, var i lange perioder underlagt en lang rekke lover og regler, blant annet i form av laugs- og privilegiesystemet, som begrenset antall markedsdeltagere og påvirket vilkårene for transaksjonene. Store deler av befolkningen drev naturalhushold og var ikke avhengige av markeder.

Fremveksten av den moderne markedsøkonomien hang nøye sammen med et gradvis oppbrudd fra tidligere statlig reguleringspraksis. Dette oppbruddet knyttes gjerne til liberalismen. Oppbruddet skjedde i første rekke i England og de nord-amerikanske koloniene, og deretter, fra slutten av 1700-tallet, i Frankrike og flere av de vest-europeiske landene, deriblant Norge. Gjennom 1800-tallet ble privilegie- og laugssystemene avviklet i store deler av Europa til fordel for næringsfrihet, økt vern om privat eiendomsrett og avvikling av begrensninger på inn- og utførsel av varer (frihandel). Etableringen av troverdige pengesystemer ga grunnlag for økt spesialisering og dermed også økt markedsdeltagelse fra ulike grupper. Sammen med rask teknologisk utvikling la disse endringene grunnlaget for en kraftig ekspansjon i markedenes betydning nasjonalt og internasjonal gjennom 1800-tallet frem til utbruddet av første verdenskrig.

Årene fra omlag 1870 til 1970 så en generell politisk utvikling i retning mer aktiv statlig inngripen i og kontroll med nasjonale og internasjonale markeder. Dette var mest ekstremt i etableringen av planøkonomier og dermed avviklingen av en rekke sentrale markeder i kommuniststatene fra 1917. Men også de vestlige statene grep inn ved hjelp av forskjellige nye institusjoner og virkemidler. Denne utviklingen ble særlig drevet fremover av de to verdenskrigene, men også av en del økonomiske kriser, ikke minst den store depresjonen, og en økt skepsis til markedenes evne til å løse økonomiske og sosiale problemer.

Kommunistisk planøkonomi og vestlig, regulert markedsøkonomi fremsto ved utgangen av perioden som to motstridende alternativer for økonomisk organisering av et samfunn (se Den kalde krigen).

Tiden fra 1970 og til i dag har sett en skrittvis utbygging av nasjonale og internasjonale markeders betydning. Markedsbaserte økonomiske systemer kan sies å ha fått et globalt gjennombrudd som økonomisk organisasjonsform.

En lang rekke vestlige stater har siden 1980-årene søkt å moderere sin egen aktive involvering i en rekke markeder, blant annet ved å avvikle reguleringer på priser og nedbygging av subsidier, men også ved å bygge ned statlig eierskap. Denne utviklingen blir ofte assosiert med et mer positivt syn på markedsmekanismene blant vestlige politikere sammenlignet med perioden før, et syn som knyttes til begrepet nyliberalisme.

I samme periode har en lang rekke land som tidligere praktiserte ulike grader av planøkonomi, slik som blant annet det tidligere Sovjetunionen og Kina, men også en lang rekke mindre utviklingsland, siden 1980-årene tatt store skritt i å tillate friere private markeder. Utbygging av en rekke regionale og internasjonale handelsavtaler har, sammen med den teknologiske utviklingen, bidratt til å integrere de nasjonale markedene i en grad verden aldri tidligere har sett.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (3)

skrev Markus Svendsen

Teksten var bra, men uforståelig:/

svarte Svein Askheim

Enig. Her er det helt tydelig at redaksjonen til papirutgaven har kuttet ned det innsendte forslaget. De fleste nøkkelordene er med, men markedsøkonomi kan det skrives mye om og både historikk og ulike teorier bør med.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg