monarki

Norge er et innskrenket (konstitusjonelt) monarki. Kronprinsesse Mette-Marit, kronprins Haakon, dronning Sonja og kong Harald.
Kongeparet og kronsprinsparet, 2016
Av /Det kongelige hoff.
Oman er et absolutt monarki, styrt av en sultan med ubegrenset makt. Qaboos bin Said var sultan av Oman i perioden 1970–2020.
Av /AFP.
Chilensk statsbesøk til Sverige i 2016: President Michelle Bachelet (i midten) var statsoverhode for republikken Chile, valgt av folket. Kong Carl Gustav (til høyre) er statsoverhode for monarkiet Sverige. Han er ikke valgt av folket, men har arvet makten som konge fordi han er sønnesønnen til den forrige kongen. Til venstre, Sveriges dronning Silvia, som er dronning fordi hun har giftet seg med kongen.
Av /TT/NTB.

Artikkelstart

Monarki er en styreform der statens øverste representant, monarken, er en regjerende fyrste i en selvstendig stat. Norge er et eksempel på et monarki, siden statsoverhodet i Norge etter Grunnlovens § 3 er en regjerende konge eller dronning.

Faktaboks

Uttale
monarkˈi
Etymologi
latin og gresk, av gresk μονάρχης monarkhês, ‘enehersker’

I Europa bærer vår tids monarker titler som har røtter dels tilbake til antikken, dels til middelalderens føydalvesen, for eksempel keiser eller keiserinne, konge eller dronning, fyrste eller fyrstinne, storhertug eller storhertuginne. I arabisktalende og noen andre muslimske land brukes dessuten titlene sultan og emir om en regjerende monark.

Ulike typer monarki

Monarkier deles ofte inn i konstitusjonelle og eneveldige monarkier.

Norge er etter Grunnlovens § 1 et konstitusjonelt eller innskrenket monarki, der monarkens makt og myndighet er begrenset og regulert av bestemmelsene i Grunnloven. Det samme gjelder i andre europeiske monarkier som Sverige, Danmark, Nederland og Storbritannia, siden det også her er slik at landets forfatning setter grenser for hvor stor makt kongen eller dronningen har. I disse landene har monarken i all hovedsak en seremoniell rolle, og blander seg bare helt unntaksvis inn i utformingen av politiske vedtak.

I et enevelde eller eneveldig monarki, også kalt autokrati eller absolutisme, finnes det ikke noen lovmessige grenser for monarkens maktutøvelse. Slike land er gjerne kjennetegnet av at monarken aktivt deltar i politikkutformingen i landet. Oman og Saudi-Arabia er eksempler på slike monarkier i vår tid. Bhutan er på sin side et eksempel på et land som i nyere tid har gått fra et eneveldig til et mer konstitusjonelt monarki, men der den regjerende kongen fortsatt er en aktiv deltaker i politiske prosesser.

Monarkier kan også deles inn i valgmonarkier og arvelige monarkier. I et valgkongedømme velges monarken av og blant medlemmene av et særskilt organ, enten på livstid eller for en bestemt periode. Kambodsja og Malaysia er eksempler fra vår egen tid på slike valgkongedømmer. I arvelige monarkier, som i Norge, går verdigheten som monark ved en innehavers død automatisk over til en slektning etter nærmere angitte regler (se tronfølge).

Utbredelse

I 2021 var monarki offisiell styreform i 42 selvstendige stater, hvorav tolv i Europa, tre i Afrika, tolv i Asia, ni i Amerika og seks i Oseania. Av disse har 15 stater den britiske dronningen som monark, som i egenskap av overhode for Samveldet av nasjoner også er statsoverhode i de av medlemslandene som ikke er republikker eller har et annet statsoverhode. Flere land har i nyere tid avskaffet monarkiet og i stedet gått over til å bli republikker, blant annet Nepal i 2007 og Barbados i 2021.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg