monarki

Kongeparet og kronsprinsparet, 2016
Norge er et innskrenket (konstitusjonelt) monarki. Kronprinsesse Mette-Marit, kronprins Haakon, dronning Sonja og kong Harald.
Kongeparet og kronsprinsparet, 2016
Av /Det kongelige hoff.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Qaboos bin Said
Oman er et absolutt monarki, styrt av en sultan med ubegrenset makt. Qaboos bin Said var sultan av Oman i perioden 1970–2020.
Qaboos bin Said
Av /AFP.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Statsbesøk Chile/Sverige
Chilensk statsbesøk til Sverige i 2016: President Michelle Bachelet (i midten) var statsoverhode for republikken Chile, valgt av folket. Kong Carl Gustav (til høyre) er statsoverhode for monarkiet Sverige. Han er ikke valgt av folket, men har arvet posisjonen som konge fordi han er sønnesønnen til den forrige kongen. Til venstre, Sveriges dronning Silvia, som er dronning fordi hun har giftet seg med kongen.
Statsbesøk Chile/Sverige
Av /TT/NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Monarki er en styreform der statens øverste representant, statsoverhodet, er en regjerende fyrste eller monark.

Faktaboks

Uttale
monarkˈi
Etymologi
latin og gresk, av gresk μονάρχης monarkhês, ‘enehersker’
Også kjent som

kongedømme

Fyrsten eller monarken er ikke valgt av folket eller en folkevalgt forsamling, men har arvet sin posisjon fra den foregående monarken, eller i noen tilfeller blitt valgt av og blant en forsamling av adelige. Norge er et eksempel på et monarki, siden statsoverhodet i Norge etter Grunnlovens § 3 er en regjerende konge eller dronning som har arvet sin posisjon gjennom sitt slektskap til den foregående kongen eller dronningen.

I Europa bærer vår tids monarker titler som har røtter dels tilbake til antikken, dels til middelalderens føydalvesen, for eksempel keiser eller keiserinne, konge eller dronning, fyrste eller fyrstinne, storhertug eller storhertuginne. I arabisktalende og noen andre muslimske land brukes dessuten titlene sultan og emir om en regjerende monark.

Ulike typer monarki

Monarkier deles ofte inn i konstitusjonelle og eneveldige monarkier.

Norge er etter Grunnlovens § 1 et konstitusjonelt eller innskrenket monarki, der monarkens makt og myndighet er begrenset og regulert av bestemmelsene i Grunnloven. Det samme gjelder i andre europeiske monarkier som Sverige, Danmark, Nederland og Storbritannia, siden det også her er slik at landets forfatning setter grenser for hvor stor makt kongen eller dronningen har. I disse landene har monarken i all hovedsak en seremoniell rolle, og blander seg bare helt unntaksvis inn i utformingen av politiske vedtak.

I et enevelde eller eneveldig monarki, også kalt autokrati eller absolutisme, finnes det ikke noen lovmessige grenser for monarkens maktutøvelse. Slike land er gjerne kjennetegnet av at monarken aktivt deltar i politikkutformingen i landet. Oman og Saudi-Arabia er eksempler på slike monarkier i vår tid. Bhutan er på sin side et eksempel på et land som i nyere tid har gått fra et eneveldig til et mer konstitusjonelt monarki, men der den regjerende kongen fortsatt er en aktiv deltaker i politiske prosesser.

Monarkier kan også deles inn i valgmonarkier og arvelige monarkier. I et valgkongedømme velges monarken av og blant medlemmene av et særskilt organ, enten på livstid eller for en bestemt periode. Kambodsja og Malaysia er eksempler fra vår egen tid på slike valgkongedømmer. I arvelige monarkier, som i Norge, går verdigheten som monark ved en innehavers død automatisk over til en slektning etter nærmere angitte regler (se tronfølge).

Utbredelse

Monarki er offisiell styreform i 43 selvstendige stater, hvorav tolv i Europa, tre i Afrika, tretten i Asia, ni i Amerika og seks i Oseania.

Av disse har 15 stater den britiske kongen som monark, som i egenskap av overhode for Samveldet av nasjoner også er statsoverhode i de av medlemslandene som ikke er republikker eller har et annet statsoverhode.

Flere land har i nyere tid avskaffet monarkiet og i stedet gått over til å bli republikker, blant annet Nepal i 2007 og Barbados i 2021.

Liste over monarkier

Liste over selvstendige stater som er monarkier. I tillegg finnes enkelte subnasjonale monarkier.

Nr Land Folketal Merknad
1 🇯🇵 Japan 123 952 000
2 🇹🇭 Thailand 71 697 000
3 🇬🇧 Storbritannia 67 509 000 Samveldet
4 🇪🇸 Spania 47 559 000
5 🇨🇦 Canada 38 454 000 Samveldet
6 🇲🇦 Marokko 37 458 000
7 🇲🇾 Malaysia 33 938 000
8 🇦🇺 Australia 26 177 000 Samveldet
9 🇳🇱 Nederland 17 564 000
10 🇰🇭 Kambodsja 16 768 000
11 🇧🇪 Belgia 11 656 000
12 🇯🇴 Jordan 11 286 000
13 🇸🇪 Sverige 10 549 000
14 🇵🇬 Papua Ny-Guinea 10 143 000 Samveldet
15 🇦🇪 De forente arabiske emirater 9 441 000
16 🇩🇰 Danmark 5 882 000
17 🇳🇴 Norge 5 434 000
18 🇳🇿 New Zealand 5 185 000 Samveldet
19 🇴🇲 Oman 4 576 000
20 🇰🇼 Kuwait 4 269 000
21 🇯🇲 Jamaica 2 827 000 Samveldet
22 🇶🇦 Qatar 2 695 000
23 🇱🇸 Lesotho 2 306 000
24 🇧🇭 Bahrain 1 472 000
25 🇸🇿 Eswatini 1 202 000
26 🇧🇹 Bhutan 782 000
27 🇸🇧 Salomonøyene 724 000 Samveldet
28 🇱🇺 Luxembourg 648 000
29 🇧🇳 Brunei 449 000
30 🇧🇸 Bahamas 410 000 Samveldet
31 🇧🇿 Belize 405 000 Samveldet
32 🇼🇸 Samoa 222 000
33 🇱🇨 St. Lucia 180 000 Samveldet
34 🇬🇩 Grenada 125 000 Samveldet
35 🇹🇴 Tonga 107 000
36 🇻🇨 St. Vincent og Grenadinene 104 000 Samveldet
37 🇦🇬 Antigua og Barbuda 94 000 Samveldet
38 🇦🇩 Andorra 80 000
39 🇰🇳 St. Kitts og Nevis 48 000 Samveldet
40 🇱🇮 Liechtenstein 39 000
41 🇲🇨 Monaco 36 000
42 🇹🇻 Tuvalu 11 000 Samveldet
43 🇻🇦 Vatikanstaten 450
574 466 000

Kilde: FN (FAO), 2022. Folketallet er avrundet til nærmeste 1000.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (3)

skrev W. Hagerup

Denne setningen smaker av ideologisk motiv: "Han er ikke valgt av folket, men har arvet makten som konge fordi han er sønnesønnen til den forrige kongen. ".
Å snakke om "makten" er tendensiøst for han har ingen utøvende makt slik ordet brukes i dagligtalen. Det hadde vært mer nøytralt å si: "Han er ikke valgt i en avstemning, men har arvet posisjonen iht. Sveriges konstitusjon og med folkets samtykke, uttrykt i Riksdagen hvor partier støttet av det store flertallet av velgere stiller seg bak dagens konstitusjonelle monarki."

svarte Dag Einar Thorsen

Da tror jeg nesten vi får være uenige om hvilken av de to mulige setningene som smaker mest av ideologi.

skrev W. Hagerup

Det vil i alle fall være mer korrekt å snakke om "posisjonen" heller enn "makten". I et begrenset, konstitusjonelt monarki har jo kongen ingen makt som sådan, spesielt når man sammenligner direkte med en valgt president som jo gjerne har større makt nettopp fordi han har et direkte mandat fra velgere.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Politiske begreper

Dag Einar Thorsen
Førsteamanuensis i statsvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge