Monarki er en styreform der statens øverste representant, monarken, er en regjerende fyrste i en selvstendig stat. I Europa bærer vår tids monarker titler som har røtter tilbake dels til antikken, dels til middelalderens føydalvesen, for eksempel keiser/keiserinne, konge/dronning, fyrste/prins, storhertug/storhertuginne. I arabisktalende land brukes dessuten titlene sultan og emir.
monarki
Typer
Denne styreformen kalles ofte enten innskrenket monarki (også kalt konstitusjonelt monarki) eller uinnskrenket monarki (i eldre tider ofte kalt autokrati eller enevelde): I det første tilfellet setter landets forfatning grenser for hvor stor makt monarken har; i det sistnevnte finnes det ikke noen lovmessige grenser for monarkens maktutøvelse.
Man skjelner også mellom valgmonarki og arvelig monarki: I den førstnevnte typen velges monarken av og blant medlemmene av et særskilt organ, enten på livstid eller for en bestemt periode; i den sistnevnte typen går verdigheten som monark ved en innehavers død over til en slektning etter nærmere angitte regler (se tronfølge).
Norge er siden 1814 et innskrenket, arvelig monarki. Det ble fastsatt i Grunnlovens paragraf 1. Danmark-Norge fram til 1660 var derimot et valgmonarki.
Utbredelse
Per 2020 er monarki offisiell styreform i 43 selvstendige stater, hvorav 12 i Europa, 3 i Afrika, 12 i Asia, 10 i Nord- og Mellom-Amerika og 6 i Oseania. Av disse har 16 stater den samme monark, den britiske dronningen, som i egenskap av overhode for The Commonwealth of Nations også er statsoverhode i de av medlemslandene som ikke er republikker eller har et annet statsoverhode.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.