Fjord brukes om en større, forgrenet innskjæring av havet, oftest lang og smal og omgitt av fjellsider. Noen ganger blir uttrykket også brukt om langstrakte innsjøer, for eksempel Tunnhovdfjorden. I vitenskapelig terminologi er fjord betegnelsen på en havbukt dannet ved at en bre har formet og fordypet en tidligere dal. Fjordene har bratte, U-formede sider og kan være meget dype, men har oftest en grunnere terskel ved munningen. Som regel er de forgrenede.
At fjordene nå er havbukter, skyldes ikke at havet stod lavere tidligere, men at isbreer, i motsetning til rennende vann, kan grave under havets nivå. Sognefjorden, som er en typisk fjord, har sitt største dyp på 1308 meter utenfor Vadheim, men ved munningen er dybden bare 150–200 meter.
Foruten i Norge finnes fjorder i en rekke andre fjellområder som var nediset under siste istid, blant annet Grønland, Alaska, British Columbia, Patagonia, South Island på New Zealand og Skottland. Fjordene ligger i utkanten av de store kontinentene som gjennom de siste 2-3 millioner år var dekket av innlandsis. Verdens lengste fjord er Nordvestfjorden på Grønland.
Kommentarer (2)
skrev Svein Askheim
svarte Georg Kjøll
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.