(over ty. fra sv.), en meget viktig gruppe mineraler som utgjør ca. 60 % av bergartene i jordskorpen, og som danner grunnlaget for klassifikasjonen av magmatiske bergarter. De er kjennetegnet ved to gode spalteretninger som står omtrent vinkelrett på hverandre. Krystaller som viser tvillingdannelser er vanlige. Hardhet 6, fargen varierer fra hvit og grå til rødlig, grønnlig, blålig over mot svart. Kjemisk sett er feltspatene aluminiumsilikater av kalium, natrium og kalsium, i sjeldne tilfeller barium (se celsian). De tre endeleddene for de bergartsdannende feltspater er KAlSi3O (Ortoklas, alkalifeltspat)(Or), NaAlSi3O8 (albitt)(Ab) og CaAl2Si2O8 (anortitt)(An). Det er to viktige blandingsserier: alkalifeltspater er blandingsledd mellom Or og Ab, og plagioklaser er blandingsledd mellom Ab og An (se tabell).

Kalirike feltspater er ortoklas med monoklin symmetri, og mikroklin med triklin symmetri (se krystallsystem). Forskjellen mellom disse beror på at aluminium- og silisiumposisjonene i krystallgitteret kan være besatt med atomer i en henholdsvis uordnet eller ordnet fordeling. Homogene blandingsledd mellom Or og Ab kalles anortoklas og sanidin, og dannes ved relativt høye temperaturer, f.eks. i lavaer. Ofte er opprinnelig homogene alkalifeltspater blitt avblandet ved avkjøling, slik at flekker eller lameller av albitt ligger i en grunnmasse av kalifeltspat (se perthitt).

Plagioklasene viser triklin symmetri og inndeles i forskjellige ledd etter stigende innhold av An-komponenten (se tabell). Polysyntetisk tvillingdannelse, dvs. gjentatte tvillinglameller, er vanlig for plagioklaser, og kan ofte sees som en regelmessig stripning på spalteflater. Varietetene aventurinfeltspat (solsten), cleavelanditt og peristeritt er behandlet i egne artikler.

Kalifeltspat er et viktig råstoff ved fabrikasjon av porselen og glasurer. Mindre mengder av særlig ren feltspat har gått til fremstilling av kunstige tenner (tannspat eller dentalspat). Norge har hatt en relativt stor produksjon av stykkfeltspat fra granittpegmatittganger, hvor feltspatkrystallene kan bli 5–10 m lange. Utvinningen startet i 1792 fra Narestø ved Arendal. Forekomster har bl.a. vært drevet i Rakkestad i Østfold, ved Kragerø og i Bamble i Telemark, i Tvedestrand, Arendal, Froland, Iveland og Evje i Aust-Agder, samt i Tysfjord-distriktet i Nordland. Ved Lillesand drives et flotasjonsanlegg for fremstilling av kvarts- og feltspatkonsentrater. Tannspat produseres fra forekomster i Evje og Iveland. Amazonitt er en grønn smykkestensvarietet av mikroklin, kjent fra Tørdal, Evje og Sørfold. En hvit, plagioklasrik bergart (omdannet anortositt; se saussuritt) har vært brutt i Egersund-distriktet i Rogaland og ved Gudvangen og Florø i Sogn og Fjordane. Materialet har funnet anvendelse som fyllstoff (filler) i såpeproduksjonen og som tilslag til asfalt for å få til lyse veidekker.

Samlet årsproduksjon av feltspat i Norge er om lag 72 000 tonn til en verdi av 42 mill. kr. (2000).

Mikroklin, KAlSi3O8 , triklin
Ortoklas, KAlSi3 O8, monoklin
Sanidin, (K,Na)AlSi3O8, monoklin
Anortoklas, (Na,K)AlSi3O8, triklin
Albitt, NaAlSi3O8 (Ab) 0–10 % An
Albitt 0–50 % An
Anortitt, CaAl2Si2O8 (An) 50–100 % An

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.