enevelde

Ludvig 14 (1638-1715) var eneveldig konge i Frankrike. Uttrykk for dette er det ord som er blitt tillagt ham: Staten, det er jeg (l'état c'est moi). Maleri av Hyacinthe Rigaud, tilgjengelig som offentlig eiendom (public domain).
.
Lisens: fri

Artikkelstart

Enevelde er en norsk og dansk betegnelse på absolutisme, og er særlig brukt om de uinnskrenkede eller absolutte monarkiene som ble innført i flere europeiske land fra 1600-tallet av. Eneveldet ble innført i Danmark-Norge i 1660, og varte i Norge fram til 1814, og i Danmark fram til 1848.

Selve kjennetegnet på et enevelde er at suvereniteten, eller grunnlaget for statens utøvelse av myndighet, er ansett for å ligge i monarkens hender alene. Etter hvert som folkesuverenitetsprinsippet vant fram i Europa på 1700-tallet mistet de eneveldige monarkiene mye prestisje, og ble etter hvert erstattet av konstitusjonelle monarkier og republikker der suvereniteten i stedet ble ansett for å ligge i hele befolkningens hender.

Eneveldet i Europa

Eneveldige monarkier ble etablert i Europa på 1600-tallet, som et resultat av at føydalismen ble trengt til side og erstattet av mer sentraliserte statsdannelser. Denne sentraliseringen kom i sin tur i stand som en følge av boktrykkerkunsten og andre teknologiske nyvinninger, som muliggjorde større grad av maktkonsentrasjon hos monarken og hoffet rundt monarken. Samtidig med denne teknologiske utviklingen var det i tillegg flere politiske teoretikere, som Jean Bodin og noe senere Thomas Hobbes, som bidro til å legge det intellektuelle grunnlaget for utviklingen av eneveldige monarkier.

Det eneveldige monarkiet ble innført omtrent samtidig i blant annet Frankrike med Ludvig 14., i Preussen med Fredrik Vilhelm, i Russland med Peter den store, i Danmark-Norge med Frederik 3., og i Sverige med Karl 11. I England og Skottland førte tilsvarende initiativ under Huset Stuart og særlig Karl 1. til borgerkrig og politisk uro i flere generasjoner etterpå.

Eneveldige monarkier i vår tid

I noen grad brukes enevelde som beskrivelse også på absolutte monarkier i vår egen tid, for eksempel Oman, Saudi-Arabia og landene som utgjør De forente arabiske emiraterDen arabiske halvøya. Også Brunei i det sørøstlige Asia og Eswatini i det sørlige Afrika er samtidige eksempler på stater der en eneveldig monark styrer uinnskrenket og uten konstitusjonelle begrensninger. Vatikanstaten i Roma er et siste eksempel på en stat som paven styrer eneveldig og uinnskrenket, på samme måte som en eneveldig monark.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Sverre Olav Lundal

Artikkelen gjev ein prinsipiell definisjon på einevelde, men han tek ikkje føre seg korleis eineveldet arta seg i praksis, til dømes i Danmark-Noreg. Kongen kunne ikkje styra heile riket åleine, difor var han avhengig av rådgjevar, ministrar og byråkrati. Korleis dette fungerte hadde vore interessant å få belyst.Kongane var ulike og nokre let byrakratiet få arbeida i fred.

svarte Dag Einar Thorsen

Det er naturligvis helt riktig, og noe som ville være naturlig å ta opp i en større artikkel med samme tema. Skriv gjerne et forslag! Beste hilsen,Dag Einar Thorsen.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg