enevelde

Eneveldige monarkier ble etablert i Europa på 1600-tallet, som et resultat av at føydalismen ble trengt til side og erstattet av mer sentraliserte statsdannelser. Denne sentraliseringen kom i sin tur i stand som en følge av boktrykkerkunsten og andre teknologiske nyvinninger, som muliggjorde større grad av maktkonsentrasjon hos monarken og hoffet rundt monarken. Samtidig med denne teknologiske utviklingen var det i tillegg flere politiske teoretikere, som Jean Bodin og noe senere Thomas Hobbes, som bidro til å legge det intellektuelle grunnlaget for utviklingen av eneveldige monarkier.

Det eneveldige monarkiet ble innført omtrent samtidig i blant annet Frankrike med Ludvig 14., i Preussen med Fredrik Vilhelm, i Russland med Peter den store, i Danmark-Norge med Frederik 3., og i Sverige med Karl 11. I England og Skottland førte tilsvarende initiativ under Huset Stuart og særlig Karl 1. til borgerkrig og politisk uro i flere generasjoner etterpå.

I noen grad brukes enevelde som beskrivelse også på absolutte monarkier i vår egen tid, for eksempel Oman, Saudi-Arabia og landene som utgjør De forente arabiske emirater på Den arabiske halvøya. Også Brunei i det sørøstlige Asia og Eswatini i det sørlige Afrika er samtidige eksempler på stater der en eneveldig monark styrer uinnskrenket og uten konstitusjonelle begrensninger. Vatikanstaten i Roma er et siste eksempel på en stat som paven styrer eneveldig og uinnskrenket, på samme måte som en eneveldig monark.

• opplyst enevelde
• monarki
• styreform
• demokrati
• oligarki