Jonas Lie

Faktaboks

Jonas Lie
Jonas Lauritz Idemil Lie
Født
6. november 1833, Hokksund, Øvre Eiker
Død
5. juli 1908, Sandvika, Bærum

Jonas Lie og hans hustru Thomasine. Foto fra 1903.

Lie, Jonas av /Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Jonas Lie. Foto fra 1870-årene.

Lie, Jonas (portrett) av /※. Gjengitt med tillatelse

Jonas Lie var en norsk forfatter. Han regnes som en av «de fire store» i norsk litteratur ved siden av Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Alexander Kielland. Han har betydd mye for utviklingen av romansjangeren i Norden.

Lie gikk på Bergens katedralskole og deretter på Heltbergs studentfabrikk, der han traff Ibsen, Bjørnson og Vinje. I 1851 ble han student og i 1858 cand.jur. Til hans nærmeste krets hørte blant andre Bjørnson, Ole Bull, Vinje, Ibsen, Ernst Sars og flere. Etter embetseksamen slo han seg ned som sakfører på Kongsvinger og giftet seg i 1860 med sin kusine Thomasine Henriette Lie (1833–1907).

Lie ble en av hovedmennene bak dristige tømmerspekulasjoner som spilte stor rolle i skogbygdene i Solør og Østerdalen i 1860-årene. Samtidig var han virksom som journalist og skribent og gav i 1866 ut en samling dikt. Kort etter førte mislykkede spekulasjoner til at han fikk stor gjeld. Han måtte oppgi sin sakførervirksomhet og flyttet til Kristiania høsten 1868, og besluttet nå å leve av sin penn og betale sin gjeld.

I 1870 sendte han ut sin første fortelling, Den Fremsynte, som med sine stemningsfylte bilder fra Nordland virket sterkt på publikum. Den nye dikteren ble berømt, fikk statsstøtte og reiste til Roma. Herfra sendte han hjem Fortællinger og Skildringer fra Norge (1872) og samme år Tremasteren «Fremtiden», den første norske sjøfortelling og samtidig den første forretningsroman. Ekteskapsromanen Lodsen og hans Hustru (1874) er en dyptgående psykologisk studie og en levende skildring fra sjøen og sjømenns liv. De følgende verkene, Faustina Strozzi (1875), et dramatisk dikt med emne fra Italia, romanene Thomas Ross (1878) og Adam Schrader (1879) og skuespillet Grabows Kat (1880), var mindre vellykede. Sjømannslivet er igjen motiv i den friske fortellingen Rutland (1880).

Med Gaa paa! (1882) stilte Lie seg på de unges side i tidens kulturstrid. Deretter fulgte den sosiale romanen Livsslaven (1883), med handling fra Kristianias østkant, og Familjen paa Gilje (1883), et hovedverk i norsk romandiktning, ypperlig både som menneskeskildring og som kulturhistorisk miljøbilde fra 1840-årene. Året etter kom En Malstrøm, en forretningsroman som bygger på minner fra Kongsvingertiden, skrevet i en dramatisk og impresjonistisk stil. I Kommandørens Døttre (1886) tegnet han et bilde av gripende kvinneskjebner i et tidstypisk embetsmannsmiljø. Et Samliv (1887) utdyper problemene fra Lodsen og hans Hustru. Maisa Jons (1888) forteller en sypikes historie, mens Onde Magter (1890) skildrer kampen mellom to småbymatadorer med dyp forståelse for de irrasjonelle impulser i sjelelivet. I 1889 kom et bind Digte.

Fra 1874 hadde Stortinget bevilget ham kunstnerlønn. Etter at han kom tilbake fra Italia, var han en tid i Tyskland, og i 1882 tok han fast opphold i Paris. I denne tiden hadde hans diktning vært realistisk, men i de to bind Trold (1891–1892) gav han fantasien fritt løp. I disse fortellingene veksler han mellom trolsk mystikk i Jo i Sjøholmene, Huldrefisken, Jorden drager, Varsler og Vetter, burlesk humor i Det er mæ!, Slærka og Ladda, Moskenæsstrømmen, lyriske eventyrstemninger i Andværskarven, Bylgja og Kværnkallen og mer realistiske samfunnssatirer i Tra trara-ra!, Et Hønsehode og Skogen.

Siden fulgte Niobe (1893), hvor det gamle Niobe-motivet er utgangspunkt for en skildring av bohemtid og nihilisme, Naar Sol gaar ned (1895), en katastrofemettet ekteskapsskildring med sterke symbolske overtoner og Dyre Rein (1896) som både inneholder mystiske elementer, knyttet til en person fra Nordland, og gir en skildring av embetsmannskulturen på Østlandet i begynnelsen av 1830-årene. Faste Forland (1899) er en forretningsroman med visse selvbiografiske trekk. Original og intens er Naar Jernteppet falder (1901), som ble fulgt av Ulfvungerne (1903) og en rekke fabler: Østenfor Sol, vestenfor Maane og bagom Babylons Taarn! (1905). Innimellom kom komediene Lystige Koner (1894) og Lindelin (1897) og det krast samfunnskritiske skuespillet Wulffie & Co. (1900).

Etter Lies død kom et lite bind Eventyr (1909). I 1906 flyttet Lie tilbake til Norge og slo seg ned i Stavern. Han døde på Fleskum ved Sandvika, mindre enn et år etter hustruen Thomasine, hans trofaste litterære rådgiver og hjelper.

Samlede verker

I 14 bind (1902–1904), minneutgave i 5 bind (1908–1909), tekstkritisk standardutgave ved Valborg Erichsen og Paula Bergh i 10 bind (1920). Til hundreårsdagen for hans fødsel kom hans Samlede romaner (12 bind, 1933–1934). Brev fra Lie finnes i Carl Nærups utvalg, J. L. og hans samtidige (1915), i Samtidens festskrift i 1893, i festskriftet til Fr. Hegel i 1909, i tidsskriftet Edda og i Georg og Edvard Brandes' brevveksling (1939 og 1941).

Verker

Romaner og fortellinger

Den Fremsynte eller Billeder fra Nordland 1870
Fortællinger og Skildringer fra Norge 1872
Tremasteren «Fremtiden» eller Liv nordpaa 1872
Fanfulla 1873
Lodsen og hans Hustru 1874
Antonio Banniera 1875
Susamel 1877
Thomas Ross 1878
Adam Schrader 1879
Rutland 1880
Gaa paa! 1882
Livsslaven 1883
Familjen paa Gilje. Et Interieur fra Firtiaarene 1883
En Malstrøm 1884
Otte Fortællinger 1885
Kommandørens Døttre 1886
Et Samliv 1887
Maisa Jons 1888
Onde Magter 1890
Trold 1891–92
Niobe 1893
Naar Sol gaar ned 1895
Dyre Rein. En Historie fra Oldefars Hus 1896
Faste Forland 1899
Naar Jernteppet falder. Af Livets Komedie 1901
Ulfvungerne. Et Blad af Lidenskabernes Bog 1903
Østenfor Sol, vestenfor Maane og bagom Babylons Taarn! 1905
Eventyr 1909

Skuespill

Faustina Strozzi (dramatisk dikt) 1875
Udmeldt af Klubben (ikke trykt) 1876
Grabows Kat 1880
Lystige Koner 1894
Lindelin 1897
Wulffie & Co. 1900

Diktsamlinger

Digte 1866
Digte 1889

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bache-Wiig, Harald, red.: Sinn og samfunn: fem artikler om Jonas Lies forfatterskap, 1983, isbn 82-05-14746-9
  • Bergström, Carl Olof: Jonas Lies väg till Gilje: en litteraturhistorisk undersökning, 1949
  • Garborg, Arne: Jonas Lie: en udviklingshistorie, 1893
  • Hauge, Ingard: Jonas Lies diktning: tematikk og fortellekunst, 1970
  • Lyngstad, Sverre: Jonas Lie, 1977, isbn 0-8057-6274-4
  • Midbøe, Hans: Dikteren og det primitive, 1964–66, 4 b. (J.L.s ungdom; J.L.s utvikling; J.L.s mesterskap; J.L.s alderdom)
  • Mæleng, Per: Jonas Lies marginalia: en studie avFamilien paa Gilje, 2003, isbn 82-05-31203-6
  • Norsk biografisk leksikon 2. utg.
  • Aaslestad, Petter: Dømt til kunst: Jonas Lies romaner 1884–1905, 1992 (Studia humaniora, 8), isbn 82-00-21287-4

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg