Vestlandet, vanlig fellesnavn for landsdelen som består av Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Vestlandet slik definert har et areal på 58 541 kvadratkilometer eller 18,1 prosent landets areal og har 1 373 151 innbyggere (2018) eller 25,9 prosent av landets folketall.

Navnet Vestlandet brukes i dag med et noe varierende geografisk innhold, men stort sett brukes det om de fire nevnte fylker som helhet. I noen sammenhenger utelates Nordmøre/Romsdal fra Vestlandet, noe som var tilfelle for bispedømmeinndelingen der dette området hørte til Nidaros bispedømme mens Sunnmøre hørte til Bjørgvin. I enkelte sammenheng henføres for øvrig hele eller deler av Møre og Romsdal til Midt-Norge.

Tidligere hadde hadde navnet Vestlandet en noe videre avgrensning i sør, og frem til omkring 1900 ble Agder betraktet som en del av Vestlandet. Et eksempel på dette var avisen Vestlandske Tidende som ble utgitt i Arendal helt frem til midten av 1970-tallet, et annet var navnet «Vestlandsbanen» på den stambanen som først på 1900-tallet var under planlegging vestover mot Kristiansand og Stavanger.

Etter at Vilhelm Krag brukte navnet Sørlandet i en artikkel i 1902, fikk dette ganske raskt gjennomslag som navn på først Sørlandskysten, så etter hvert på begge de to Agderfylkene. Krag ivret ellers for bruken av navnet «Sørlandsbanen» på den planlagte jernbanen som gikk under navnet «Vestlandsbanen», og Stortinget vedtok 1913 slik navneendring.

Berggrunnen på Vestlandet slik landsdelen er avgrenset i dag, domineres av bergarter fra den kaledonske foldesonen. Dette utgjør et bredt belte som strekker seg fra kysten på strekningen Jæren–Bergen i sørvest og nordøstover til og med Indre Sogn og vestre del av Jotunheimen. I sistnevnte område domineres berggrunnen av den magmatiske, meget harde bergarten gabbro. Sør for den kaledonske foldesonen er det grunnfjell med blant annet forekomster av magnetitt og ilmenitt som er utnyttet i bergindustrien (Titania AS i Sokndal i Rogaland).

Nordvest i kaledonske foldesonen, nordvest for en linje fra Bergens-området til Lustrafjorden, er også berggrunnen av grunnfjellsalder, men her har bergrunnen i større grad vært gjenstand for senere omdanning, og består derfor for en stor del av metamorfe bergarter som gneis (se artikkelen Gneisregionen). Ellers merkes her forekomster av blant annet eklogitt (Sogn og Fjordanes fylkesstein) og granatperidotitt, dessuten marmor og olivinstein. For øvrig merkes på deler av kyststrekningen mellom Sognefjorden og Nordfjord forekomster av yngre, devonske sedimenter, først og fremst sandstein og konglomerat, se devon.

Først og fremst er Vestlandets topgrafi og landformer, slik de fremstår i dag, et resultat av den norske landblokkens sterke heving i tertiær tid og den senere erosjonen i denne, særlig gjennom breenes virke i istidene. Den tertiære landhevingen var sterkest i vest, og dette er årsaken til at vannskillet mellom Vestlandet og Østlandet ligger langt mot vest, noe som i sin tur har resultert i de langt mer dramatiske landskapsformene på Vestlandet.

Av områder med løsavsetninger står Jæren i en særstilling, ikke bare på Vestlandet, men også i landmålestokk hva gjelder utnyttelsen til dyrkingsformål. For øvrig finner en dyrkingsjorda i de nedre delene av dalførene, samt i enkelte solrike og lune fjordsider som særlig er kjent for sin frukt- og bærdyrking. Et spesielt landskapstrekk er de morenedemte sjøene innenfor mange av fjordbotnene, skapt gjennom opphold i isavsmeltingen ved slutten av siste istid.

Vestlandet har et areal på 58 541 km2 eller 18,1 prosent av landets samlede areal, og er med dette den tredje største av Norges fem landsdeler. Vestlandet er den nest største av landsdelene etter folketall og har 1 373 151 innbyggere eller 25,9 prosent av landets befolkning (2018).

Av landsdelens befolkning er nesten 3/4 bosatt i Rogaland og Hordaland, de to sørligste av landsdelens fire fylker. Samlet har disse to fylkene også den høyeste urbaniseringsgraden; her er 86 prosent av befolkningen bosatt i tettsteder mot 69 prosent i Sogn og Fjordane/Møre og Romsdal og 76 prosent i Vestlandet som helhet. I tillegg til en høyere urbaniseringsgrad har Rogaland/Hordaland også den største prosentvise befolkningsveksten. Her økte folketallet med gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig i tiårsperioden 2008-2018 mot 0,7 prosent årlig i Sogn og Fjordane/Møre og Romsdal og 1,1 prosent årlig i Vestlandet som helhet.

I eldre tid hørte de øvre delene av Østlandsdalene (Valdres, Hallingdal, Øvre Telemark) i enkelte administrative sammenhenger, særlig de kirkelige, til Vestlandet. Det samme gjelder de to Agder-fylkene som fra 2020 utgjør ett fylke, Agder, som svarer til landsdelen Sørlandet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.