Vestlandet

Vestlandet er et vanlig fellesnavn for landsdelen som består av Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Vestlandet slik definert er på 58 541 kvadratkilometer, noe som utgjør 18,1 prosent av Norges areal, og har 1 373 151 innbyggere (2018), 25,9 prosent av landets folketall.

I eldre tid hørte de øvre delene av østlandsdalene (Valdres, Hallingdal, Øvre Telemark) i enkelte administrative sammenhenger, særlig de kirkelige, til Vestlandet. Det samme gjelder de to Agder-fylkene som fra 2020 utgjør ett fylke, Agder, som svarer til landsdelen Sørlandet.

Navnet

Navnet Vestlandet har i dag et noe varierende geografisk innhold, men brukes stort sett om de fire nevnte fylkene som helhet. I noen sammenhenger utelates Nordmøre/Romsdal; før 1983 var dette tilfelle for bispedømmeinndelingen, der dette området hørte til Nidaros bispedømme, mens Sunnmøre hørte til Bjørgvin bispedømme. I enkelte sammenhenger henføres for øvrig hele eller deler av Møre og Romsdal til Midt-Norge.

Tidligere hadde navnet Vestlandet en noe videre avgrensning i sør, og frem til omkring 1900 ble Agder betraktet som en del av Vestlandet. Eksempler på dette var avisen Vestlandske Tidende, som ble utgitt i Arendal frem til midten av 1970-tallet, og navnet «Vestlandsbanen» på den stambanen som først på 1900-tallet var under planlegging vestover mot Kristiansand og Stavanger.

Etter at Vilhelm Krag i en artikkel i 1902 brukte navnet Sørlandet for å frem at landsdelen representerer noe særskilt i så vel geografisk som kulturell og språklig forstand enn Vestlandet ellers, fikk dette ganske raskt gjennomslag, først som navn på Sørlandskysten, etter hvert også på de to Agder-fylkene som helhet. Hans synspunkter fikk ganske snart gjennomslag, og i Illustrert Norsk Konversationsleksikon fra 1913 er Sørlandet for første gang oppslagsord i et leksikon. Samme år vedtok Stortinget en endring av navnet på den planlagte stambanen fra «Vestlandsbanen» til «Sørlandsbanen».

Natur

Berggrunnen på Vestlandet, slik landsdelen er avgrenset i dag, domineres av bergarter fra den kaledonske foldesonen. Dette utgjør et bredt belte som strekker seg fra kysten på strekningen JærenBergen i sørvest og nordøstover til og med Indre Sogn og vestre del av Jotunheimen. I sistnevnte område domineres berggrunnen av den magmatiske, meget harde bergarten gabbro. Sør for den kaledonske foldesonen er det grunnfjell med blant annet forekomster av magnetitt og ilmenitt som er utnyttet i bergindustrien, som ved Titania AS i Sokndal i Rogaland.

Nordvest i den kaledonske foldesonen, nordvest for en linje fra Bergensområdet til Lustrafjorden, er også berggrunnen av grunnfjellsalder, men den har her i større grad vært gjenstand for senere omdanning. Den består derfor for en stor del av metamorfe bergarter som gneis (se artikkelen Gneisregionen). Ellers merkes her forekomster av blant annet eklogitt (Sogn og Fjordanes fylkesstein) og granatperidotitt, dessuten marmor og olivinstein. For øvrig merkes på deler av kyststrekningen mellom Sognefjorden og Nordfjord forekomster av yngre, devonske sedimenter, først og fremst sandstein og konglomerat, se devon.

Først og fremst er Vestlandets topografi og landformer slik de fremstår i dag et resultat av den norske landblokkens sterke heving i tertiær tid og den senere erosjonen i denne, særlig gjennom breenes virke i istidene. Den tertiære landhevingen var sterkest i vest. Dette er årsaken til at vannskillet mellom Vestlandet og Østlandet ligger langt mot vest, noe som i sin tur har resultert i de langt mer dramatiske landskapsformene på Vestlandet.

Av områder med løsavsetninger står Jæren i en særstilling, ikke bare på Vestlandet, men også i landmålestokk, hva gjelder utnyttelsen til dyrkingsformål. For øvrig finner en dyrkingsjorda i de nedre delene av dalførene, samt i enkelte solrike og lune fjordsider som særlig er kjent for sin frukt- og bærdyrking. Et spesielt landskapstrekk er de morenedemte sjøene innenfor mange av fjordbotnene, skapt gjennom opphold i isavsmeltingen ved slutten av siste istid.

Befolkning

Vestlandet dekker med sine 58 541 kvadratkilometer 18,1 prosent av landets samlede areal, og er med det den tredje største av Norges fem landsdeler. Vestlandet er den nest folkerikeste landsdelen og har 1 373 151 innbyggere eller 25,9 prosent av landets befolkning (2018).

Av landsdelens befolkning er nesten tre fjerdedeler bosatt i de to sørligste fylkene, Rogaland og Hordaland. Samlet har disse to fylkene også den høyeste urbaniseringsgraden ; her er 86 prosent av befolkningen bosatt i tettsteder, mot 69 prosent i Sogn og Fjordane/Møre og Romsdal og 76 prosent på Vestlandet som helhet. I tillegg har Rogaland/Hordaland også den største prosentvise befolkningsveksten, med gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig økning i perioden 2008–2018, mot 0,7 prosent i Sogn og Fjordane/Møre og Romsdal og 1,1 prosent på Vestlandet som helhet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg