Hafrsfjorden er kjent i norsk historie som arena for den store sluttstriden mellom Harald Hårfagre og vikingkongene. Slaget er skildret i et velkjent kvad, Haraldskvæði av Torbjørn Hornklove eller Tjodolv fra Kvine. Kvadet nevner to av Haralds motstandere i slaget ved deres økenavn: Kjotve (Tjukken) og Haklang (Langhaken).

Ifølge den islandske historikeren Are Frode stod slaget i 872. Halvdan Koht mente derimot å kunne påvise at årstallet måtte ligge nærmere år 900. Dette kom han fram til, først og fremst ved hjelp av generasjonstelling hvor han opererte med tre generasjoner for hvert århundre. Ved å tilbakeføre fra relativt sikre dateringer av enkelte kongers, jarlers og islandske stormenns dødsår til Haralds tid, mente han å kunne plassere slaget til tiden rundt århundreskiftet. Innvendinger mot Kohts kronologi har vært fremsatt av blant annet Johan Schreiner og Ólafia Einarsdóttir, som har satt tidspunktet for slaget ved Hafrsfjord til en gang i 880-årene.

Første ledd blir regnet for å komme av det norrøne hafr, som betyr bukk, og som har blitt brukt som navn på et skjær ved fjordens innløp. Fjorden skulle da ha navn etter det skjæret som nå heter Presteskjær, men som kan ha hatt et eldre navn, Hafr.

Ved Møllebukta innerst i den nordøstre delen av Hafrsfjorden står Fritz Røeds monument over slaget, Sverd i fjell (1980–83).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.