Ski og staver er nå hovedsakelig laget av kunststoffer; for utvikling av skiutstyr, se ski.
Langrennsski for konkurranser skal være minst 40 mm brede på midtpartiet med minste lengde lik løperens høyde minus 10 cm (vanligvis vel 2 m for klassisk stil) og minste vekt 750 g per par. De har tåbindinger i samme bredde som skien, hvor en stålbjelke i støvelen låses i et spor. Stavene skal være like lange og ikke være høyere enn løperen, de går vanligvis opp til armhulen. I skøyting brukes kortere og stivere ski, støvler med god ankelstøtte og noe lengre staver enn i klassisk stil. Ski og staver er av glassfiber, karbonfiber og lignende, skiene har dessuten ulike typer kjernekonstruksjoner og -materialer (plast, tre, metall, hulrom) og plastsåle med styrerand. Turski er bredere og kan ha stålkanter. Løperne har tettsittende dress, hansker og vanligvis lue og briller.
For hoppski er største tillatte lengde hopperens lengde pluss 45 %. Skilengden for hver enkelt utøver justeres derfra i følge en tabell over kroppsmasseindeks (BMI), det vil si nedover med minkende kroppsvekt i forhold til kroppslengden. Skibredden på midten skal være 95–105 mm, og minstevekten for én ski i kg skal tilsvare skilengden i m (det vil si for 2,6 m lange ski er minste skivekt 2,6 kg). Man bruker hælbindinger med oppbygd hælplate og en stropp mellom binding og støvelhæl, støvlene har lang hælkappe. Bindingene er festet bak midten, men avstanden tupp–støvelfront skal høyst være 57 % av skilengden. Hoppdressen er romslig med visse maksimumsmål og regler for luftgjennomstrømming. Ellers brukes hansker, hjelm og briller, eventuelt også ansiktsmaske.
Alpine ski har stålkanter og er lengre jo større farten blir, kortest i slalåm og lengst i utfor. Korteste tillatte lengde for kvinner er 1,55 m i slalåm, og for menn er korteste tillatte lengde 1,65 m. De skal ha påmontert stoppere på bindingen for å bremse ski som løsner fra støvelen. Det er ingen vektbegrensninger. Særlig slalåmski er kraftig innsvinget på midten for å svinge lettere, men minste tillatte bredde er 63 mm. Bindingene er justerbare sikkerhetsbindinger med stivt hælfeste og utløses ved fall eller kraftige retningsendringer. Støvlene er også stive og går langt opp på leggen. Ellers brukes hjelm, hansker, briller og tettsittende dress med regler for luftgjennomstrømming. Under dressen benyttes det som oftest en ryggplate for å skåne rygg og halebein ved fall. Utenpå dressen benyttes det armbeskyttelse (i storslalåm og super-G). I slalåm benyttes det leggbeskytter og kopper på stavene for å slå leddportene til side. I utfor benyttes det kun ryggplate, ingenting utenpå dressen. Under slalåm bruker de fleste en bøyle på hjelmen for å unngå at leddportene slår i ansiktet, denne bøylen er ikke tillatt i de andre alpine grenene.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.