Heimevernsoldater på øvelse, av /Forsvaret. Begrenset gjenbruk

Heimevernet

Forsvaret.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Lagførerkurs på Haslemoen med soldater fra HV-05.
Av /Forsvaret.

Heimevernet (HV) er en nasjonal beredskaps- og innsatsstyrke i Forsvaret på 40 000 soldater. Hovedoppgaven er vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter, nasjonal krisehåndtering, bistand til politiet og annen støtte til det sivile samfunn. Etter at Hærens 12 mobiliseringsbrigader ble avviklet på 1990- og 2000-tallet, har HV overtatt det territorielle forsvarsansvaret underlagt sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).

HV dekker hele landet og er geografisk inndelt i 11 distrikter og i 223 områder. I tillegg kommer 11 mobile innsatsstyrker med landkapasiteter, en i hvert HV-distrikt. HV-distriktene har en samlet bemanning på 37 000. De resterende 3 000 er innsatsstyrker. Innsatsstyrkene er en nasjonal ressurs som kan settes inn også utenfor HV-distriktet hvor de er oppsatt. Etter at Sjøheimevernet (SHV) ble nedlagt i 2017 har enkelte HV-områder fått tildelt sjøkapasiteter for å kunne ivareta sikringsoppgaver langs kysten.

Oppgaver

Heimevernet fungerer som en hurtig mobiliseringsstyrke for Forsvaret, og er med sin lokale tilknytning et viktig bindeledd til det sivile samfunn. Heimevernet innehar det lokale, territorielle ansvaret på vegne av sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, FOH.

HVs hovedoppgaver i fredstid er sikrings- og støtteoppdrag under større allierte øvelser og alliert trening, bistand til Politiet og støtte til det sivile samfunn. HV er representert i Fylkesberedskapsrådene og er en viktig ressurs for fylkesmannen under sivile kriser som flom, skogbrann, orkan og større ulykker.

HVs hovedoppgaver i krise og krig er å etablere militært territorielt forsvar, forestå vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter, og utføre overvåking og kontroll.

Ledelse

Sjef Heimevernet, Elisabeth Michelsen, møter heimevernsoldater i HV-05 i Hedmark.
Av /Forsvaret.

HV ledes av sjefen for Heimevernet, med grad av generalmajor eller kontreadmiral, og hans stab, HV-staben, med standkvarter i Terningmoen leir i Elverum. Sjefen for Heimevernet inngår i Forsvarssjefens ledergruppe på lik linje med sjefene for Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Hovedoppgaven til sjefen for Heimevernet er styrkeproduksjon og, under sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter, taktisk kommando og kontroll av HVs avdelinger.

HV-staben, på rundt 45 ansatte, ledes av en stabssjef med grad av brigader eller flaggkommandør. Stabssjefen er nestkommanderende for HV og Sjefen for Heimevernets stedfortreder.

Personell og organisasjon

Personell

Under koronapandemien i 2020 bistod Heimevernet politi og tollvesen med grensekontroll, her mot Sverige.
Av /Forsvaret.

Heimevernet er i hovedsak bemannet med vernepliktige som er blitt overført til HV etter å ha gjennomført 12 måneders førstegangstjeneste. Verneplikten i Norge er på 19 måneder, eller 575 dager. De siste sju månedene blir fordelt på inntil seks dager med øvelse per år for menige og ni dager for befal. De fleste vernepliktige er således tjenestepliktige inntil fylte 44 år. Befal er tjenestepliktige inntil fylte 55 år. HV-personell kan fortsette å gjøre tjeneste i HV-områdene på frivillig basis inntil fylte 60 år. Innsatsstyrkene, som består av frivillige på kontrakt, gis inntil 30 dagers trening i året, og mottar et eget innsatstillegg for det antall treningsdager som overstiger verneplikten.

Organisasjon

HV er inndelt i 11 HV-distrikter. Hvert distrikt er ledet av en HV-distriktssjef med oberstløytnants grad. HV-distriktet er oppsettende avdeling for HV-områdene og reaksjonsstyrkene innen distriktet. HV-distriktssjefene samarbeider med og tilrettelegger for andre enheter i Forsvaret og allierte styrker. Distriktene har det territorielle ansvaret på vegne av Forsvaret. HV-distriktssjefen har territorielt ansvar innen sitt distrikt og inngår i denne sammenheng i Forsvarets operative kommandostruktur, underlagt sjefen for FOH. HVs distriktsinndeling er ikke endret som følge av regionreformen i 2020.

HV-01

I motsetning til tidligere trener Heimevernet stadig mer på å sikre byområder. Her trener en av Heimevernets innsatsstyrker strid i bebygd område sammen med Telemark Bataljon på Sinsen i Oslo.
Av /Forsvaret.

HV-01, Oslofjord heimevernsdistrikt 01, har standkvarter på Rygge flystasjon ved Moss. Distriktet omfatter fylkene Østfold og Vestfold. Det rommer 20 HV-områder og innsatsstyrken Polar Bear IV.

HV-02

HV-02, Oslo og Akershus heimevernsdistrikt 02, har standkvarter i Lutvann leir i Oslo. Distriktet omfatter fylkene Oslo og Akershus. Det rommer 28 HV-områder og innsatsstyrken Derby.

HV-03

HV-03, Telemark og Buskerud heimevernsdistrikt 03, har standkvarter på Heistadmoen ved Kongsberg. Distriktet omfatter fylkene Telemark og Buskerud. Det rommer 26 HV-områder og innsatsstyrken Gunnerside.

HV-05

Troppssersjantkurs for HV-02 på Rygge i Østfold, der det ble trent på grunnleggende stridsferdigheter.
Av /Forsvaret.

HV-05, Opplandske heimevernsdistrikt 05, har standkvarter på Terningmoen i Elverum. Distriktet omfatter fylkene Hedmark og Oppland. Det rommer 17 HV-områder og innsatsstyrken Grebe.

HV-08

HV-08, Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08, har standkvarter i Vatneleiren i Sandnes. Distriktet omfatter fylkene Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder. Det rommer 36 HV-områder og innsatsstyrken Osprey-Varg.

HV-09

HV-09, Bergenhus heimevernsdistrikt 09, har standkvarter på Bergenhus festning i Bergen. Distriktet omfatter Hordaland fylke og søndre del av Sogn og Fjordane fylke. Det rommer 22 HV-områder og innsatsstyrken Bjørn West.

HV-11

HV-11, Møre og Fjordane heimevernsdistrikt 11, har standkvarter på Setnesmoen i Åndalsnes. Distriktet omfatter nordre del av Sogn og Fjordane fylke og Møre og Romsdal fylke. Det rommer 20 HV-områder og innsatsstyrken Archery.

HV-12

HV-12, Trøndelag heimevernsdistrikt 12, har standkvarter i Værnes garnison i Stjørdal. Distriktet omfatter Trøndelag fylke. Det rommer 34 HV-områder og innsatsstyrken Rype.

HV-14

HV-14, Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14, har standkvarter på Drevjamoen ved Mosjøen. Distriktet dekker det meste av Nordland fylke, området fra fylkesgrensen mot Trøndelag i sør til Tysfjorden i nord. Det rommer 18 HV-områder og innsatsstyrken Heron.

HV-16

HV-16, Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt 16, har standkvarter på Elvegårdsmoen ved Bjerkvik. Distriktet dekker Nordland, nord for Tysfjorden, og Troms fylke. Det rommer 19 HV-områder og innsatsstyrken Claymore.

HV-17

Innsatsstyrke Ida & Lyra i HV-17 øver på oppdrag i Kviby utenfor Alta, 2015.
Av /HV / Forsvarets mediearkiv.

HV-17, Finnmark heimevernsdistrikt 17, har standkvarter på Porsangmoen. Distriktet dekker Finnmark fylke. Det rommer 12 HV-områder og innsatsstyrken Ida & Lyra.

HV-ungdommen

I tillegg til de regulære styrkene har Heimevernet opprettet HV-ungdommen (HVU) som et fritidstilbud til ungdom mellom 16 og 21 år. Det er opprettet 10 HVU-avdelinger fra Oslofjord HVU i sør til Finnmark HVU i nord. HVU-ordningen skal bidra til å rekruttere til Forsvarets skoler og har som mål at ungdommen gjennom aktiviteter, konkurranser, samlinger og utvekslinger skal få kunnskap om Forsvaret og Heimevernet. HVU har rundt 700 medlemmer fra hele landet, hvorav rundt 20 prosent er jenter.

Tidligere avdelinger og grupper

Sjøheimevernet (SHV)

Sjøheimevernet ble nedlagt i 2016. Her på øvelse i 1986.
Forsvaret.

Sjøheimevernet var en egen avdeling i Heimevernet, med en rekke oppgaver knyttet til overvåking og sikring av kysten, gjennom egen struktur. SHV utgjorde inntil ti prosent av HVs samlede personellstyrke, og kunne blant annet bemanne rundt 400-500 revirerte skøyter. Stortinget vedtok i 2016 å nedlegge SHV, som da besto av rundt 2000 personer, og som bemannet fire av HVs 12 innsatsstyrker.

Luftheimevernet (LUHV)

LUHV var en egen avdeling i Heimevernet, som bidro til baseforsvar ved Luftforsvarets flystasjoner. Mens LUHV som egen del av HV er avviklet, består oppgavene, som ivaretas av HV som sådan gjennom områdestrukturen. LUHV satte opp enheter for vakthold og sikring, utrykning, overvåkning og kontroll. I fredstid var LUHV-avdelingene underlagt kommando av HV-distriktssjefen i det HV-distrikt avdelingen organisatorisk tilhørte. I krise og krig ville avdelingene bli underlagt respektive basesjefer i Luftforsvaret. Ved oppstarten i 1948 var primæroppgaven å bemanne lett luftvernartilleri.

Bedriftsheimevernet (BHV)

BHV var en ordning med lokale, væpnede forsvarsgrupper på større bedrifter, særlig industriforetak, opprettet etter andre verdenskrig. BHV ble opprettet med utspring i Industrivernet, og primært for å beskytte og forsvare egen bedrift mot væpnet angrep eller sabotasje, om nødvendig i samarbeid med andre HV-avdelinger i området. Det ble opprettet BHV ved en del bedrifter, men det ble aldri noen omfattende struktur, og oppgavene ble gradvis overtatt av det ordinære heimevernet, og enda mer av politiet. Så sent som i 1992 ble det på prøvebasis opprettet en bedriftsheimevernstropp ved Statoils raffineri på Mongstad.

Sivil rådsstruktur

HVs øverste organ er Landsrådet for Heimevernet som består av representanter fra en rekke sivile landsdekkende organisasjoner og militære representanter for de 11 HV-distriktene. Landsrådet bistår med uttalelser, forslag og råd i alle viktige spørsmål som angår HV, herunder oppnevning av Heimevernets sjef (tidligere generalinspektør).

Hvert av de 11 HV-distriktene har et distriktsråd med representanter for de sivile organisasjonene som er representert i landsrådet; tidligere også representanter fra distriktets SHV-områder. Til 2016 var det i hver av landets kommuner en kommunal Heimevernsnemnd med rådgivende myndighet. Nemnda representerer kommunens sivile myndigheter og skulle fremme samarbeid mellom disse og HV-områdene.

Utdanning

Utdanningen i HV skjer ved Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) på Dombås, ved Heimevernets befalsskole (HVBS) ved Garnisonen i Porsanger i Finnmark.

Heimevernsbladet

Heimevernsbladet «Heimevernet» er GIHVs offisielle informasjonsorgan til alt HV-personell. Bladet ble utgitt første gang i juni 1947. Det kommer i et opplag på ca. 50 000 og blir utgitt fire ganger i året.

Historikk

Senhøsten 1945 ble det etablert et landsråd og under dette, fylkesråd, for å samle motstandsbevegelsen etter krigen og skape både lokal og nasjonal forankring. Utgangspunktet var erfaringene fra det sivile (Sivorg) og militære (Milorg) motstandsarbeidet under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig.

MILORG ble videreført i Heimevernet ble opprettet over ett år etter, ved stortingsvedtak 6. desember 1946, som en del av Norges militære forsvar. Én bakgrunn for vedtaket var erfaringene fra Tysklands angrep på Norge 9. april 1940, som hadde vist at det var behov for å sikre at det, i tilfelle Norge skulle bli angrepet på nytt, ville bli ytt lokal motstand inntil ordinære stridskrefter kunne komme på plass. En annen bakgrunn var erfaringene fra fem års tysk okkupasjon med framveksten av militære motstandsbevegelser. Ved frigjøringen var forsvarsviljen i befolkningen stor, og i tillegg til Milorg eksisterte det flere forskjellige motstandsgrupper og private nettverk. Det var frykt for at dersom ikke denne forsvarsviljen ble fanget opp og kanalisert inn i ordnede forhold, kunne motstandsgruppene og nettverkene bli omdannet til paramilitære grupper utenfor regjeringens kontroll.

Løsningen i første omgang ble å samle alle «motstandsfolkene» fra Kompani Linge, Milorg og andre, i en stor landsdekkende organisasjon med lokal forankring. På dette grunnlag ble det så etablert et heimevern med hovedoppgave å sikre mobiliseringen av Forsvarets regulære styrker. Den landsdekkende organisasjonen ble videreført i form av Landsrådet for Heimevernet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (3)

skrev Michael Kvam

Hei! Mulig å nevne HV-undommen i artikkelen. Mange frivillige ungdommer som er med i HV-Ungdommen. De aller fleste tar senere utdanning i Forsvaret eller videre tjeneste i Heimevernet.

skrev Håkon Viggen

Denne artikkelen bør nok oppdateres. Sjøheimevernet er lagt ned, og det kan godt være at det også er annet her som bør få en ny gjennomgang.

skrev Jacob Børresen

Du har helt rett. Endringene i Forsvaret skjer så raskt at jeg ikke har kapasitet til å følge opp alt i sann tid.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg