Skifer, finkornet laminert (skifrig) bergart. Leirsedimenter vil ved diagenese (herding) danne leirskifere eller alunskifere. Ved metamorfose (trykkpåvirkning og temperaturøkning) vil kornstørrelsen øke, og det oppstår fyllitter og glimmerskifere, eller generelt krystallinske skifere, som inneholder parallell-orienterte flak av kloritt og glimmer. Kvartsskifere kan være pressede kvartsitter eller feltspatførende sandsteiner (sparagmitter).
Skifer. Altaskifer ved Porsangerfjorden. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Skifer av G. Lid/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse
Anvendelse
Bruken av skifer til heller og taktekking er gammel i Norge. Særlig fyllitter ble tidligere mye brukt som takskifer, men er erstattet av teglprodukter, papp m.m. (Se skifertak). Hovedanvendelsen er nå til heller og forblendingsmaterialer (materialer til inn- og utvendig bekledning av bygninger).
De viktigste produksjonsområder for fyllitter og glimmerskifere er i Valdres, Vågå–Otta-distriktet (jfr. ottaskifer), Trøndelagsfylkene og i Finnmark (Friarfjord). Kvartsskifere er pga. sitt mineralinnhold langt hardere enn fyllitter og derfor mer slitesterke og anvendelige som heller. Forekomstene opptrer spredt fra Voss, Oppdal (jf. oppdalskifer), videre gjennom Trøndelag til Finnmark. Den største produksjonen finner sted i Alta. En betydelig del av produksjonen går til eksport.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.