skifer

Skifer. Altaskifer ved Porsangerfjorden. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Skifer, finkornet laminert (skifrig) bergart. Leirsedimenter vil ved diagenese (herding) danne leirskifere eller alunskifere. Ved metamorfose (trykkpåvirkning og temperaturøkning) vil kornstørrelsen øke, og det oppstår fyllitter og glimmerskifere, eller generelt krystallinske skifere, som inneholder parallell-orienterte flak av kloritt og glimmer. Kvartsskifere kan være pressede kvartsitter eller feltspatførende sandsteiner (sparagmitter).

Faktaboks

etymologi:
av tysk

Bruksområde

Bruken av skifer til heller og taktekking er gammel i Norge. Særlig fyllitter ble tidligere mye brukt som takskifer, men er erstattet av teglprodukter, papp med mer (se skifertak).

Hovedanvendelsen er nå til heller og forblendingsmaterialer (materialer til inn- og utvendig bekledning av bygninger).

Forekomste

De viktigste produksjonsområder for fyllitter og glimmerskifere er i Valdres, Vågå–Otta-distriktet (ottaskifer), Trøndelag og i Finnmark (Friarfjord). Kvartsskifere er på grunn av sitt mineralinnhold langt hardere enn fyllitter og derfor mer slitesterke og anvendelige som heller.

Forekomstene opptrer spredt fra Voss, Oppdal (oppdalskifer), videre gjennom Trøndelag til Finnmark. Den største produksjonen finner sted i Alta.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg