De aller fleste dyr er virvelløse dyr, i motsetning til ryggstrengdyr, som også omfatter virveldyr. Virvelløse dyr dominerer i havet langs Norges kyster. Krepsdyr, bløtdyr, børstemark og mange andre grupper gir grunnlag for bestander av fisk. Denne artikkelen tar for seg typiske trekk ved virvelløse dyr på land i Norge.

På land dominerer insektene, med om lag 15 000 kjente norske arter (trolig ca. 23 000). Mange har sin nordgrense hos oss; andre grupper, som termitter og knelere, mangler helt. Noen, f.eks. apollosommerfugl, har i tillegg til sin utbredelse i Norden, isolerte forekomster i Sør- og Mellom-Europas fjellområder. Andre arter, som tysk kakerlakk, fleskeklanner og klesmøll, er kosmopolitter som har fulgt mennesket over hele verden, også til Norge. Bedret hygiene har ført til at enkelte arter som før var vanlige, er forsvunnet eller sterkt redusert, slik som menneskeloppe. Veggdyr og hodelus er derimot igjen på fremmarsj. Billene, med sine 3400 arter (trolig 3800), er de mest artsrike. Når stikkmygg er et særlig karakteristisk innslag i Nord-Norge, skyldes det sannsynligvis de særegne forholdene med frossen undergrunn som gir stor rikdom på smeltevannpytter om våren og rike muligheter for larveutvikling, sammen med god tilgang på blod fra reinsdyr. Mange insekter viser spesielle tilpasninger for å overleve vinteren. Noen tåler å fryse, men flere overlever fordi de blir underkjølt og ikke fryser (se kuldetoleranse). Noen få, som spretthaler, snøskorpionfluer og stankelbenslekten Chionea, er aktive på snøen milde vinterdager. Enkelte av våre insekter greier ikke å overleve vinteren, og nye individer trekker hvert år opp fra sørligere strøk. Det gjelder bl.a. sommerfuglene admiral, tistelsommerfugl, dødningehode og gammafly.

Edderkoppdyrene er ikke så godt undersøkt i Norge. Vi har vel 16 arter av mosskorpioner og 17 arter av vevkjerringer; edderkoppene, med over 560 arter, og middene, med sannsynligvis om lag 4000, er vanlige over hele landet.

Av snyltende rundormer er barneorm utbredt, og spolorm er heller ikke sjelden. Trikinen er vanlig hos rev. Takket være kjøttkontrollen er trikiner ikke lenger noe problem hos griser. Hos hest forekommer palisadeorm. Av nematoder (rundorm) som lever på planter, er potetcystenematoder plagsomme på Øst- og Sørlandet. Av flatormer er stor leverikte mest utbredt ved kysten og i lavere strøk av Østlandet. Flere bendelormarter er vanlige, men utgjør heller ikke lenger noe problem hos mennesker i Norge. I ferskvann finnes hundeigle over store deler av landet, den større hesteiglen har en mer sørlig utbredelse, mens blodigle bare finnes noen steder på Sørlandet. Av meitemark finnes 19 arter, men det er færre nordover, og i Finnmark er det bare to arter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.