Østlandet

Jotunheimen

Jotunheimen. Skagastølstindane i Jotunheimen, sett fra traktene ved Turtagrø. Toppen lengst til høyre, Store Skagastølstind (2405 moh.) er den høyeste i fjellområdet Hurrungane.

Jotunheimen
Av /P.R. Lauritzen ※.
Landsdeler i Norge

Det er vanlig å dele Norge inn i fem landsdeler: Nord-Norge, Trøndelag, Vestlandet, Østlandet og Sørlandet. De fire sistnevnte omtales i fellesskap som Sør-Norge. Landsdelene har ingen formell funksjon i seg selv, men er vanlige grupperinger i statistikk og en del offentlige virksomheter.

Landsdeler i Norge
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Indre Oslofjord
Hedmarksvidda. Brumundsjøen på grensa mellom Hamar og Ringsaker.

Østlandet er landsdelen som utgjør den sørøstre delen av det sørlige Norge, sør for Dovre/Rondane/Rørosvidda og øst for Langfjella. Landsdelen regnes praktisk og administrativt å omfatte de fire fylkene Viken, Oslo, Innlandet og Vestfold og Telemark. Slik avgrenset er Østlandet 94 585 kvadratkilometer og har 29,2 prosent av landets areal, og landsdelen er med det den største av landsdelene etter Nord-Norge. Østlandet har en befolkning på 2 741 879 innbyggere (2021), noe som utgjør 50,9 prosent av landets befolkning.

Natur

Berggrunnen på søndre del av Østlandet domineres av grunnfjell både i øst og i vest, adskilt av et bredt belte som på vestsiden av Oslofjorden strekker seg fra Langesundsfjorden i sør til mjøstraktene i nord. Dette beltet, som er kalt Oslofeltet, består av yngre, kambrosiluriske bergarter, for en del også vulkanske bergarter av permisk alder, se perm. Grunnfjellsområdet hever seg mot vest og nord, og her opptrer høye, karakteristiske fjell av den harde bergarten kvartsitt, blant annet i Norefjell, Lifjell, Blefjell og Gausta. Nord for grunnfjellsområdet, fra Hedmarksvidda og nordover, finner en noe yngre, harde sparagmitter som er skjøvet over grunnfjellet. Disse når i Rondane opp i betydelig høyde, med Rondslottet på 2178 meter over havet som høyeste topp.

I Jotunheimen og Dovrefjell lengst nordvest på Østlandet danner meget harde dypbergarter Norges høyeste fjellområder med henholdsvis Galdhøpiggen på 2469 og Snøhetta på 2286 meters høyde. Fra Jotunheimen fører Langfjella sørover på vannskillet mot Vestlandet helt til Heiene i Agder i sør. Langfjella, som ikke utgjør noen sammenhengende fjellrekke, har sitt navn etter beliggenheten langt fra bygda. Mange steder ligger det således betydelige fjellstrekninger, oftest fjellvidder, mellom bygda og vannskillet.

De store, sammenhengende høyfjellsområdene med de lange og dypt nedskårne dalene i de vestre og nordre delene av Østlandet er av geologisk sett relativt ny dato. Den er et resultat av at den sentrale landblokken ble hevet i tertiær tid for mindre enn 60 millioner år siden, og er senere utformet gjennom iserosjon, i første rekke i løpet av de siste istidene, til det landskapet slik vi kjenner det.

Etter istiden lå landet betydelig lavere enn i dag. Østlandet, som hadde størst istykkelse og dermed var mest presset ned av isen før denne trakk seg tilbake, har også store lavlandsområder og fikk derfor større områder dekket av havet enn de andre landsdelene. Avsetningene på havbunnen danner i dag betydelige jordbruksstrøk, særlig i områdene nærmest Oslofjorden. Havavsetninger finner en også langt oppover i dalførene på Østlandet, til opp imot 200 meter over havet som i Elverum og Gol.

Befolkning

Av Østlandets befolkning bor 78,4 prosent i Oslofjord-området, definert som Oslo og de tidligere fylkene Østfold, Vestfold, Akershus og dessuten Drammens- og Hønefoss-områdene, samt hadelandskommunene Jevnaker, Lunner og Gran. Slik definert har Oslofjord-området 39,9 prosent av folketallet i hele landet (2021).

Østlandets andel av landets folkemengde var sterkt økende frem til årene rundt 1970 (49,1 prosent) for deretter å gå noe tilbake frem til midt på 1980-tallet (48,6 prosent i 1986). Senere har andelen igjen vist en stigende tendens, parallelt med ikke minst oppsvinget i Oslo-områdets befolkning, og var i 2021 steget til 50,9 prosent.

I perioden 2011–2021 økte samlet folkemengde på Østlandet med gjennomsnittlig 1,1 prosent årlig mot 0,9 prosent i landet som helhet. Til sammenligning økte folketallet i Oslo/Akershus med gjennomsnittlig 1,6 prosent årlig i samme periode (etter samme avgrensning av Oslo/Akershus i 2021 som i 2011). Dette indikerer en fortsatt sentralisering av bosettingen på Østlandet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg