Johan Christian Clausen Dahl er kjent som grunnleggeren av vår nasjonale malerkunst. Han var den første store tolker av norsk natur og 1800-tallets fremste norske landskapsmaler. Han var professor ved kunstakademiet i Dresden (fra 1824), men mens han bodde i Tyskland foretok han reiser til Norge fem ganger i tiden mellom 1826 og 1850. Blant hans kjente malerier er Fra Stalheim (1842) og Bjerk i storm (1849). Mindre kjent er det kanskje at han også var en foregangsmann innen det norske kulturminnevernet, initiativtaker til stiftelsen av Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Han var den første som gjorde folk oppmerksom på betydningen av stavkirkene, som var truet av forfall og nedrivning. Da Vang stavkirke skulle rives, kjøpte Dahl kirken på auksjon i 1840, for å få den reddet og gjenoppført i Slottsparken i Christiania, noe som imidlertid ikke lot seg gjøre. Senere overlot han kirken til den prøyssiske kronprinsen, den senere kong Fredrik Vilhelm 4 av Preussen, som fikk den fraktet til Riesengebirge i Schlesien og gjenoppført i byen Brückenberg, nåværende Karpacz-Bierutowice i Polen. 

J. C. Dahl ble født i Bergen. Han fikk sin første utdannelse som håndverks- og dekorasjonsmaler hos Johan. G. Müller i 1803–09. Fra disse læreår stammer en rekke dørstykker med byprospekter, landskaper og figurscener. Ved Lyder Sagens hjelp kom han i 1811 til akademiet i København, hvor han ble elev av C. A. Lorentzen. Større betydning fikk det at han nå lærte å kjenne de gamle hollandske landskapsmestere, Jacob van Ruysdael, Allart van Everdingen, Meindert Hobbema og Jan Both, hvis verker han kopierte.

En studiereise sommeren 1814 på Sjælland og Møn gav ham motiver til en rekke friske og fint studerte bilder (Fra Præstø, Nasjonalgalleriet i Oslo), som betegner hans egentlige gjennombrudd som landskapsmaler. Viktige impulser fikk han også fra den unge Eckersbergs virkelighetsnære kunst (Fra Øresund, 1818). Samme år slo Dahl seg ned i Dresden, der han bodde resten av livet, og hvor han i 1820 ble medlem av akademiet og i 1824 professor. Blant hans norske elever var Thomas Fearnley, Knud Baade, Peder Balke, Jacob Mathias Calmeyer og Joachim Frich. Nært vennskap knyttet ham også til maleren C. D. Friedrich.

Som prins Christian Frederiks gjest tilbrakte han året 1820–21 i Italia, og en lang rekke friske naturstudier, mange av dem fra Napoli-golfen, vitner om hvilken bestemmende opplevelse Sydens natur og folketyper ble for ham. Fra nå av var studiet av lys og atmosfære alltid viktig for ham; skyer, tåke og lignende gav landskapet dramatisk liv. I måneskinnslandskapet viste han sitt fine øye for lysverdiene i motivet. Sin banebrytende skildring av norsk fjell- og skognatur tok han for alvor opp etter at han 1826 hadde lært også Øst-Norge og høyfjellet å kjenne. Denne og senere studiereiser i 1834, 1839, 1844 og 1850 gav ham en rik skatt av tegnede og malte studier, som han med støtte i sin usedvanlig visuelle hukommelse utnyttet til å komponere sine meget detaljrike norske landskaper. Rent malerisk hører mange av disse umiddelbare naturstudiene til hans ypperste verker.

Dahls aktive patriotisme fikk ham til å gripe rådgivende og stimulerende inn på mange områder av norsk kulturliv. Han ivret for å opprette kunstforeninger, støttet det nyopprettede Nasjonalgalleri ved å gi det gunstig kjøp av en stor del av sin malerisamling, var initiativtager til stiftelsen av Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring og foreslo å restaurere Håkonshallen og Nidarosdomen. Stavkirkene var han den første som gjorde oppmerksom på, og på egen bekostning utgav han plansjeverket Denkmale einer sehr ausgebildeten Holzbaukunst aus den frühesten Jahrhunderten in den innern Landschaften Norwegens (1836–37). Han døde i Dresden.

Dahl er rikt representert i Nasjonalgalleriet i Oslo med hovedverker som Skibbrudd ved den norske kyst (1832), Hellefoss (1838), Fra Stalheim og Fra Fortundalen (begge 1842) og Stugunøset på Filefjell (1851), dessuten en lang rekke mindre bilder og studier, i alt 139 nummer, og henved 1100 tegninger testamentert av sønnen Siegwald Dahl. Bergen Billedgalleri eier blant annet Fra Stedje i Sogn (1836), Bjerk i storm (1849) og flere hundre tegninger. Rasmus Meyers Samlinger og Thorvaldsens museum i København eier flere av hans fine Italiastudier. Statens Museum for kunst i København har flere ungdomsarbeider. Også i svenske og tyske museer er han representert.

Verk Plassering År
Vesuv i utbrudd Privat eie, Oslo 1824
Vinter ved Sognefjorden Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet, Oslo 1827
Castellammare Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet, Oslo 1828
Skibbrudd ved den norske kyst Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet, Oslo 1832
Fra Stedje i Sogn Bergen Kunstmuseum, Bergen Billedgalleri 1836
Hellefoss Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet, Oslo 1838
Fra Stalheim Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet, Oslo 1842
Fra Fortundalen Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet, Oslo 1842
Bjerk i storm Bergen Kunstmuseum, Bergen Billedgalleri 1849
Hjelle i Valdres Bergen Kunstmuseum, Bergen Billedgalleri 1850
Stugunøset på Filefjell Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet, Oslo 1851
Måbødalen Bergen Kunstmuseum, Rasmus Meyers samlinger 1851
  • Aubert, Andreas: Professor Dahl: et Stykke av Aarhundredets Kunst- og Kulturhistorie, 1893
  • Aubert, Andreas: Den nordiske Naturfølelse og Professor Dahl, 1894
  • Bang, Marie Lødrup: Johan Christian Dahl 1788-1857 : life and works, 1987, 3 b.
  • Gelius, William & Stig Miss, red.: J.C.Dahl i Danmark, utg. av Thorvaldsens Museum, 2003
  • J.C.Dahl: 49 reproduksjoner, 1957 (Kunstnere i Nasjonalgalleriet, 3)
  • Lange, Marit, red.: Johan Christian Dahl 1788-1857 : jubileumsutstilling 1988 [...], 1988
  • Malmanger, Magne, red.: Dahls Dresden: Nasjonalgalleriet, 11.oktober-7.desember 1980, 1980
  • Venturi, Lionello m.fl.: Johan Christian Dahl : 1788 -1857, 1957
  • Wexelsen, Einar: Skriftlige kilder vedrørende J.C.Dahl, 1973
  • Østby, Leif: Johan Christian Dahl : tegninger og akvareller, 1957

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.