Amfibier og krypdyr i Norge

Buttsnutefrosken, også kalt vanlig frosk, er vanlig i Norge.

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Norge har få amfibier og krypdyr. I Norge finnes det seks arter av amfibier og fem krypdyr.

Amfibier er vekselvarme dyr som lever deler av livet i vann og deler på land, I Norge finnes buttsnutefrosk, spissnutefrosk, damfrosk, nordpadde, småsalamander og storsalamander.

Krypdyr er landdyr som har lunger, hornskjell på huden, og som legger egg på land. I Norge finnes nordfirfisle, stålorm, huggorm, buorm og slettsnok.

Amfibier

Av amfibier er det seks arter: tre froskearter, én paddeart og to salamanderarter.

Buttsnutefrosk (vanlig frosk) og nordpadde har vid utbredelse, den første helt til Nordkapp, den andre opp til Dønna i Nordland. Derimot er spissnutefrosk bare kjent lengst sørøst, fra Agder til Hamar. Damfrosk ble funnet i Aust-Agder i 1996. Dessuten er damfrosk og hybridfrosk utsatt utilsiktet på Finnøy i Rogaland der de har etablert en betydelig stamme siden 2003. I Norden for øvrig finnes den ved kysten av Nord-Uppland i Sverige.

Av salamandrene er småsalamander kjent fra lavlandet på Østlandet, langs kysten til Stavanger, i Trøndelag og Nordmøre samt Vefsn. Storsalamander er mer sjelden, og bare kjent fra enkelte steder på Østlandet, Trøndelag, Nordmøre og området mellom Haugesund og Bergen.

Gruppe Norsk navn Latinsk navn
Frosker Vanlig frosk (buttsnutefrosk) Rana temporaria
Frosker Spissnutefrosk Rana arvalis
Frosker Damfrosk Pelophylax (Rana) lessonae
Padder Nordpadde Bufo bufo
Salamandere Småsalamander (se vannsalamandere) Lissotriton vulgaris
Salamandere Storsalamander (se vannsalamandere) Triturus cristatus

Krypdyr

Snoker. En slettsnok som er i ferd med å sluke en stålorm. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Huggorm, Vipera berus, Nord-Europas eneste giftslange. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Av krypdyr har vi fem arter: to øgler og tre slanger.

Den vanlige firfisla er alminnelig over hele landet. Den andre øglen, stålorm, er vanlig i Oslo-traktene og på Sørlandet, ellers spredt her og der i Sør-Norge.

Av slanger er hoggorm vår vanligste art, den finnes over det meste av landet, også høyt til fjells. Den er vår eneste giftslange. Buorm finnes spredt i Sør-Norge og skal tidligere være påvist helt opp til Nordland. Slettsnok er derimot bare kjent fra Oslo-traktene til Stavanger. To arter havskilpadder har vært funnet som tilfeldige gjester ved vestkysten.

Gruppe Norsk navn Latinsk navn
Øgler nordfirfisle Zootoca vivipara
Øgler stålorm Anguis fragilis
Slanger huggorm Vipera berus
Slanger buorm Natrix natrix
Slanger slettsnok Coronella austriaca

Bestand

På verdensbasis er mange arter av amfibier truede. I Norge har storsalamander, småsalamander og buttsnutefrosk vært i tilbakegang siden 1950-tallet. Damfrosk er vurdert til kritisk truet og storsalamander vurdert til nær truet i norsk rødliste.

Av reptilene er slettsnoken vurdert til nær truet i norsk rødliste.

Frosker

Det ser ut til at buttsnutefrosk har blitt sjeldnere i deler av utbredelsesområdet. Dette kan skyldes drenering av våtmarker, gjenfylling av dammer og forsuring av gytedammene. En studie fra Hvaler viste en markert tilbakegang for nordpadde. Spissnutefrosk har enkelte steder på kontinentet gått sterkt tilbake de siste år – om en slik trend gjør seg gjeldende i Norge er uvisst. Generelt regnes spissnutefrosk å være noe mer tolerant overfor forsuring enn vanlig frosk.

Salamandere

Begge salamanderartene har gått sterkt tilbake siden 1950-tallet, hovedsakelig på grunn av ødeleggelse av leveområdene, enten yngledammen eller de landlige omgivelsene rundt denne (vandringskorridorer, beiteområder, overvintringsområder). For å verne om salamanderne er det derfor svært viktig å inkludere alle disse leveområdene i artenes økologiske funksjonsområde. En annen trussel mot salamandere er utsetting av fisk, særlig gjelder dette storsalamanderen som raskt blir utryddet av rovfisk.

Krypdyr

For krypdyrenes del, er det ting som tyder på at både stålorm og buorm har blitt sjeldnere, i hvert fall i deler av utbredelsesområdet. Disse to artene ble påvist i Trøndelag i begynnelsen av det forrige århundret, men ingen dokumenterte observasjoner foreligger derfra i nyere tid. Også i Norrland i Sverige har buormen gått dramatisk tilbake. Omlegging av jordbruket, med drenering og modernisert gjødselbehandling, har hatt en negativ innvirkning på arten, som trives best i landskap med gjødselhauger og kompost i nærheten av vann.

Hobbydyr i Norge

Fra 15. august 2017 er det lov å innføre, omsette og holde 19 krypdyrarter.

Norsk navn Latinsk navn
Grønn trepyton Morelia viridis
Kongepyton Python regius
Teppepyton Morelia spilota
Hagetreboa Corallus hortulanus
Kongeboa Boa constrictor
Regnbueboa Epicrates cenchria
Kongesnok Lampropeltis getula
Kornsnok (se snoker) Panterophis guttatus
Melkesnok (se snoker) Lampropeltis triangulum
Kranset gekko (se gekkoer) Correlophus ciliatus
Leopardgekko (se gekkoer) Eublepharis macularis
Stor daggekko (se gekkoer) Phelsuma madagascariensis
Pigghaleagam (se agamer) Uromastyx ocellata
Skjeggagam (se agamer) Pogona vitticeps
Dvergvaran (se varaner) Varanus acanthurus
Perlefirfisle Lacerta lepida
Gresk landskilpadde (se landskilpadder) Testudo hermanni
Rødfotet skogskilpadde (se landskilpadder) Chelonoidis carbonarius
Kinesisk trekjølskilpadde (se sumpskilpadder) Chinemys reevesi

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg