Mår, også kalt skogmår, er en rovdyrart i mårfamilien.

Måren har en lang, slank kropp med kastanjebrun til mørkebrun pels. Strupen har en fløtegul flekk. Kroppslengden er 40–55 cm, halen 20–28 cm og vekt 0,9–2 kg. Paringstiden er i juni–august, men kan også være i januar–februar. De har forlenget svangerskap (se forsinket innplanting) og får et kull på 2–7, vanligvis 3–4 unger i april.

Måren lever av ekorn, smågnagere, hare, fugl, egg, åtsler og litt bær. Bestanden ser ut til å variere til en viss grad i takt med svingningene i smågnagerbestanden. Den lever særlig i barskoger, men også i blandingsskoger.

Amerikaskogmår, Martes americana, minner i hårstruktur mer om sibirsk sobel.

Amerikaskogmår av Steve. CC BY NC SA 2.0

Arten forekommer i det meste av Europa og østover til Kaukasus. I Norge forekommer den i skogstrakter, helt opp i fjellbjørkeskog, over hele landet nord til Salten og dessuten i Øst-Finnmark. Den kan også holde til i vier-rike områder i den lavalpine sonen i høyfjellet. Måren var totalfredet fra 1930 til 1946, etter at bestanden nesten var blitt utryddet på grunn av hard beskatning; det ble betalt skuddpremie i 1900–29. Pelsen er verdifull. Bestanden har tatt seg bra opp igjen etter fredningen, og fra 1971 har den vært jaktbar over hele landet, fra 1. november til 15. mars.

Vinterskinn av mår har en usedvanlig fyldig og vakker pels. Spesielt norsk skogmår er kvalitativt meget god og kan ha en dyp brun farge. Halen er flott og er blant annet ettertraktet til fremstilling av de fineste malerpensler.

Amerikaskogmår, Martes americana, minner i hårstruktur mer om sibirsk sobel. Mår oppdrettes ikke i farm. Se også pelsverk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.