Bever av /Welsh Beaver Project. Begrenset gjenbruk

bever

Beveren har en karakteristisk flattrykt hale. 
Bever (Castor fiber)
Lisens: CC BY SA 3.0
I vann beveger beveren seg med stor letthet, og den kan oppholde seg under vann i opptil 15 minutter.
Bever (Castor fiber)
Lisens: CC BY SA 3.0
Beveren kan ikke klatre og må felle trær for å få tak i grener som den vil spise. Her kommer de sterke gnagertennene til god hjelp.
Bevergnag
Lisens: CC BY SA 3.0

Bever er en gnager i beverfamilien. Det er to arter i familien, europeisk bever og nordamerikansk bever. Beveren er den største gnageren på den nordlige halvkule og kan veie opptil 40 kilo. De to artene er veldig like, både i utseende og størrelse.

Faktaboks

Også kjent som
Castor fiber, eurasiatisk bever, bjor. Beverfamilien Castoridae.

Beverens mest spesielle kjennetegn er den flattrykte halen, som ser omtrent ut som ei padleåre. Beveren kjennes også på byggverkene sine, både hytter og demninger.

Beskrivelse

Europeisk bever er kan ha kroppslengde inntil 90 centimeter og halelengde inntil 30 cm. Vekta er vanligvis 15–20 kg, sjeldnere 30–40 kg. Frambeina er korte med kraftige klør, mens bakføttene har svømmehud. Kroppen virker kraftig og massiv. Ørene er små og nesten skjult i pelsen. Både ører og nese kan stenges så ikke vann trenger inn. Øynene dekkes av en membran under dykking. Pelsen består av lange dekkhår og en veldig tett bunnull. Pelsen er nesten ensfarget gulbrun til mørkebrun, med grå bunnull. Halen er hårkledd ved roten, men ellers naken. Den er dekket av hornaktige overhudsskjell, med enkelte hår. Beveren er godt tilpasset et liv i vann.

Levevis

Bever med en trestokk den har spist barken av.
Bever (Castor fiber)
Lisens: CC BY SA 3.0

Beveren lever utelukkende i tilknytning til ferskvann, både i elver og sjøer av vidt forskjellig størrelse. Beveren er mest aktiv om natten, men kan også sees om dagen. De korte beina gjør at den ikke er spesielt rask på land, men den er en svært dyktig svømmer, og den kan oppholde seg under vann i opptil 15 minutter. Beveren kan tolerere mye menneskelig aktivitet dersom den får være i fred, og den kan til og med bo tett på bebyggelse. Beveren slår med halen på overflaten som en advarsel, for eksempel for å advare andre bevere om fare.

Beveren lever sammen i par som kan vare i mange år. Familiegruppa er den sosiale enheten, den kan også bestå av unger fra tidligere år. Om våren føder hunnen en til seks, gjennomsnittlig kun to, blinde unger. De blir først forplantningsdyktige i sitt tredje leveår.

Beveren er territoriell og duftmarkerer på spesielle steder. Den har både analkjertler og spesielle kjertler som produserer castoreum, et spesielt duftende stoff. Sekretene fra begge kjertler avsettes på en liten haug som beveren lager av mudder og pinner. Muligens kan beveren kjenne igjen andre individer på duften av deres castoreum.

Beverens føde består av en mengde forskjellige vannplanter og trær. Den foretrekker bark og unge grener av vier, selje og osp, men spiser også bjørk, rogn og hassel. Om våren i sevjetiden ser man at den enkelte ganger gnager på furubark. Sommerføden består for en stor del av urteaktige planter, særlig vannplanter.

For å skaffe seg føde feller beveren trær med sine sterke gnagertenner. Den sitter da på bakbeina mens den støtter seg på halen. På et kvarter klarer en bever å felle et tre med diameter på 15–20 cm. Den hamstrer mat til vinteren på bunnen av vannet, gjerne nær hytta. Felte trær gjør det lett å se om det finnes bever i et område.

Byggverk

Demning og hytte bygd av nordamerikansk bever Castor canadensis. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Når beveren bygger demninger, kan den demme opp utløp av elver. Mange andre arter har nytte av at beveren skaper våtmark.

Tverrsnitt av en beverhytte. Den har to innganger som nesten alltid ligger under vannet.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Det merkeligste ved beveren er dens spesielle byggverk. Den bygger både hytter og demninger av kvister, trestokker, jord og stein.

Beverhytter

Der den er uforstyrret, bygger den runde eller avlange hytter. Disse kan være opp til et par meter høye og flere meter lange og brede, veggene er ofte 30 centimeter tykke. Gulvet i hytta er jevnt og slett, med en «seng» av tørt gress. Hytta har to utganger, noen ganger er den delt i to rom, og den deles av hele familiegruppa. Utgangene munner som regel ut under vann. På steder hvor den ofte blir forstyrret, graver beveren huler i elvebredden med ganger som munner ut under vannflaten.

Demninger

Beveren bygger dessuten demninger, den kan demme opp hele utløpet av ei elv. Slik kan den øke vannstanden i vassdraget og skape mindre eller større sjøer. Den graver også kanaler i bakken utover fra vannet for å øke tilgangen på føde og for lettere å kunne transportere trestokker. Mange andre våtmarksarter drar fordel av disse aktivitetene.

Bytte av oppholdssted

Når beveren har bodd lenge på samme plass vil en stor del av trærne nær vannet ha blitt felt. Etter hvert som løvskogen og dermed fødetilgangen minker, kan beveren måtte begi seg ut på leting etter et nytt oppholdssted. Dermed kan bestanden i et enkelt område variere, selv om bestanden totalt sett er god. Stort sett er beveren veldig stasjonær, men særlig ungdyr kan måtte vandre en del for å finne sitt eget leveområde.

Utbredelse

Forlemmene er ganske små.
Bever (Castor fiber)
Lisens: CC BY SA 3.0

Beveren var tidligere utbredt over det meste av Europa, Nord- og Mellom-Asia, samt Nord-Amerika. Bestanden i Eurasia ble sterkt redusert som følge av jakt, slik at beveren på 1800-tallet ble utryddet i mange land. Siden er den med stor suksess gjeninnført og satt ut i mange land. Mange av de utsatte beverne kom fra Norge.

I Norge var det færre enn 100 dyr igjen, men bestanden har tatt seg godt opp igjen, spesielt i sør og øst. Bestanden i Europa er også økende og teller nå mer enn 500 000 individer. Utbredelsen strekker seg nå fra Frankrike til Russland. En relikt bestand finnes i Mongolia til Kina. I Sverige og Finland ble den helt utryddet, men utsettinger har gitt nye og solide bestander. Bever er nå også satt ut i Storbritannia, med dyr fra Norge.

Beverjakt

Beveren ble utrydda i mange land, men utsettinger har gjeninnført den mange steder.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Beveren er blitt jaktet på både for pelsen, kjøttet og castoreum (bevergjel). Tidligere ble pelsen brukt til jakker og luer, mens castoreum ble brukt i parfyme og medisin. Særlig i Nord-Amerika var beveren et viktig pelsvilt. Beverjakt i Norge er tillatt i perioden 1. oktober–30. april i de kommunene som åpner for det.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Rosell, Frank & Kåre Vidar Pedersen: Bever, 1999
  • Wilson, Don E., Lacher, Thomas E., Jr. & Mittermeier, Russell A. (red.) 2016. Handbook of the Mammals of the World. Vol. 6: Lagomorphs and Rodents I. Lynx Edicions, Barcelona.

Kommentarer (4)

skrev Rolf Martin Larsen

Jeg leste på wikipedia at det finnes så mange som 70 000 bevere i Norge, mens det i Sverige er 100 000. Finland derimot er det bare 800 av den europeiske arten, og 3-5000 av den amerikanske beveren.Det jeg finner merkelig er at det i Norge og Sverige er stor forekomst av dette dyret, spesielt siden det i forhold til Wikipedia på et tidspunkt bare fantes 60-100 dyr igjen i Norge. Det har fra den norske bestanden blitt satt ut til andre land i Europa. Til tross for dette har det kun I norge og Sverige økt med slike drastiske tall. Det jeg lurer på er hvorfor det? Hva er så spesielt med norsk og svensk økologi? Er ikke den finske ganske lik? Der er det mye mindre fremgang og utbredelse, hvorfor? Er det måten man teller?

svarte Karl Frafjord

hei, jeg kjenner ikke til situasjonen i Finland noe særlig godt. Begge beverartene ble innført på 1930-tallet fordi man da ikke var klar over at det er to forskjellige arter. Den amerikanske beveren ser ut til å klare seg bedre, kanskje fordi den har større ungekull? Det er mulig at konkurranse mellom de to artene begrenser den europeiske beveren. Den amerikanske bever blir hardt jakta på, mens jakten på den europeiske er mer moderat og bestanden muligens øker. Man kan spørre seg om jegerne er i stand til å skille mellom de to artene? Når det gjelder forskjeller i økologi så kan man kanskje spekulere i om beveren trives mindre godt i barskog (mindre føde?), som det vel er mye av i Finland?

skrev Jan Sverre Knudsen

Her er det alt for mange bilder i galleriet under artikkelen. Mange av dem viser nesten det samme. Det vikrer ikke helt gjennomtenkt.

svarte Ola Nordal

Hei Jan Sverre. Grunnen til at det er slik er at vi for litt tid tilbake importerte en enorm bildedatabase med flere titusen bilder innen biologi. Enkelte artikler fikk da mange flere bilder enn de strengt tatt trenger, og vi er ikke ferdige med å velge ut hvilke vi skal beholde. Holdningen vår har vært at det er bedre å ha for mange enn for få. Jeg slettet et par åpenbare duplikater her. Tusen takk for innspillet. Alt godt fra Ola i SNL-redaksjonen

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg