NRK

NRK startet med radiosendinger i 1933, og inntil 1984 hadde NRK kun én radiokanal og én TV-kanal. Men fra midten av 1980-tallet fikk NRK sin andre radiokanal, NRK P2 som en tilleggskanal til NRK P1. Den nye radiokanalen skulle ha en lettere profil enn NRK P1, og blant annet hindre at ungdom valgte bort NRKs tilbud til fordel for private, kommersielle lokalradioer.

I 1993 ble radiokanalen P3 etablert, og hele NRK Radios tilbud ble omstrukturert i et trekanalsystem som er beholdt helt frem til 2015. Profilendringen ble gjort etter en livsstilsundersøkelse der befolkningen ble inndelt i tre grupper, og hver radiokanal tilpasset en av disse med egne profilnavn: Norgeskanalen P1, Kulturkanalen P2 og Ungdomskanalen P3.

I forbindelse med digitalisering av radiodistribusjonen, ble det plass til flere kanaler, og NRK opprettet i perioden 1995 til 2000 en rekke digitale kanaler, som Alltid Klassisk (1995), og Alltid Nyheter (1997), som sender nyheter og aktualitetsmagasiner døgnet rundt. Disse nye kanalene ble fulgt av en rekke andre nisjekanaler: NRK Folkemusikk, NRK Sport, NRK Jazz, NRK Båtvær, NRK Gull, NRK Super, NRK mP3, NRK P3 Urørt, NRK Sámi Radio og NRK Stortinget. Etter en periode med sterk økning i antall radiokanaler, kom en periode på 2000-tallet der NRK la ned enkelte digitalkanaler, mens andre ble videreført.

I 2013 ble digitalkanalen NRKP1+ etablert som et tilbud til NRKP1 lyttere som ikke var tilfreds med kanalens forsøk på å appellere til lyttere i yngre aldersgrupper, blant annet gjennom musikkvalg. NRKP1+ var et tilbud spesielt for lyttere i godt voksne og eldre alderssegmenter, noe som bidro til at salget av radioer med DAB økte betraktelig i 2013 og 2014.

NRK startet med regulære TV-sendinger i 1960. Det tok imidlertid flere år før hele Norge kunne se TV-sendinger direkte. Bodø fikk fjernsynsendinger i 1964. Svalbard fikk direktesendt TV i 1984.

I 1996 fikk NRK sin andre TV-kanal, NRK2, som skulle være en tilleggskanal til NRK1. Kanalen var innrettet med tanke på å treffe et smalere publikum enn nyhets- og aktualitetskanal, mens NRK1 har beholdt innrettingen som en bred allmennkanal.

I 2007 tillater det digitale bakkenettet flere TV-kanaler, og opphever begrensningen som lå i det analoge kringkastingsnettet. Dermed fikk NRK en tredje riksdekkende kanal; en delt kanal, der barnekanalen NRK Super sender på dagtid og tidlig kveld, og underholdings- og filmkanalen NRK 3 overtar frekvensen fra kl. 19.30.

Etter at NRK fikk konkurranse fra både nasjonale og internasjonale kanaler, og særlig TVNorge, TV3 og TV2, ble fokuset på seertall større, og fra 1992 begynte NRK med kontinuerlige målinger. Omleggingene som ble gjort for å øke seertallene, var først og fremst å sende mer underholdning i beste sendetid, og å redusere antallet kultur- og undervisningsprogrammer.

Likevel har NRK beholdt en programprofil som er markert forskjellig fra konkurrentenes. NRK har blant annet en betydelig større andel barne- og ungdomsprogrammer, aktualitets- og dokumentarprogrammer og norskprodusert drama.

NRKs TV-kanaler er de eneste som sendes ukryptert over det digitale bakkenettet og er, sammen med TV 2 og lokalfjernsyn, omfattet av kabelfjernsynsselskapenes formidlingsplikt.

NRKs tilbud på nett omfatter nettsidene NRK.no i tillegg til nett-TV, nettradio, programinformasjon og værtjenesten Yr. NRKs aktivitet på nett er omdiskutert, og det har blitt rettet kritikk mot at NRK vokser ut av sin opprinnelige kringkastingsvirksomhet, og etablerer seg som en konkurransedyktig aktør på nett. Sterkest kritikk kommer fra konkurrenter som hevder NRK med sine lisensinntekter hindrer fri og likeverdig konkurranse i markedet. Denne kritikken er rettet mot allmennkringkastere i nesten hele Europa, og EU har behandlet en rekke saker knyttet til denne konfliktlinjen. En mediepolitisk tilnærming er nye regler for hva slags nett-tjenester lisensfinansierte allmennkringkastere kan etablere; de må forhåndsgodkjennes etter et sett definerte kriterier.

Øverste leder for NRK er kringkastingssjefen. Denne utnevnes av styret i NRK, som igjen er oppnevnt av Kulturdepartementet.

Før Thor Gjermund Eriksen var Hans-Tore Bjerkaas kringkastingssjef i fem år (2007-13), mens John G. Bernander (2001-07) og Einar Førde (1989-2001) var hans forgjengere. Kronologisk oversikt over NRKs kringkastingssjefer:

Flere av kringkastingssjefene har hatt politisk bakgrunn, og hatt sentrale posisjoner i norsk politikk, men i de senere årene har denne praksisen blitt mindre vanlig. De to siste kringkastingssjefene har hatt erfaring fra henholdsvis programvirksomhet i NRK (Bjerkaas), og fra ledelse av private mediebedrifter (Eriksen).

NRK har 15 distriktskontorer med lokalkontorer som er underlagt distriktskontorene. Fra 2016 ble distriktskontorene organisert i fem regioner med hovedseter i Tromsø, Trondheim, Bergen, Porsgrunn og Oslo. Tre av distriktskontorene: NRK Hordaland, NRK Troms og NRK Sør-Trøndelag har lenge hatt større kapasitet innen TV-produksjon til et riksdekkende publikum enn de andre.

NRKs tekniske anlegg ble delvis ødelagt i krigstiden, og senderstasjonene Vigra og Finnmark måtte for eksempel bygges opp helt på nytt. Over halvparten av de beslaglagte mottagerne ble også helt eller delvis ødelagt. I 1945 var derfor lisenstallet lite, og NRKs inntekter tilsvarende beskjedne, men både virksomheten og lisenstallet tok seg snart opp igjen.

Lisenstallet fra før krigen ble passert i 1947, og i 1959 nådde tallet en million. Etter at kringkastingshuset i Oslo (påbegynt 1938, med Nils Holter som arkitekt) var fullført 1950, kunne programvirksomheten utvides, og det kom i stand lokalavdelinger spredt over hele landet. Kortbølgetjenesten med spesialprogrammer for nordmenn til sjøs og i utlandet, ble også utvidet og organisert som egen programavdeling.

Bortsett fra i krigsårene 1940–1945 hørte hele den tekniske siden av NRK under Telegrafstyret frem til 1948. Da overtok NRK den tekniske virksomheten i forbindelse med programproduksjon, mens Telegrafstyret beholdt ansvaret for programlinjer og sendere. I 1954 ble Oslos gamle langbølgesender på Lambertseter erstattet av en ny stor stasjon på Kløfta. I arbeidet med å bedre lytteforholdene rundt om i landet, gikk man etter dette over til bruk av meterbølgesendere (FM-sendere i 3 m-båndet).

Fjernsynsutbyggingen startet 1958 etter at Landsplan for fjernsyn i Norge var blitt vedtatt av Stortinget 25. juni 1957. Landsplanen tok sikte på å dekke det vesentligste av landets bosetning med fjernsyn i løpet av 12 år og omfattet foruten fjernsynshus i Oslo, et landsomfattende nettverk av radiolinjer og sendere. Fjernsynshuset i Oslo var bygningsmessig ferdig våren 1969. Nils Holter var også her arkitekt, sammen med Jan Bauck.

I 1977 var det meste av landet dekket med FM-kringkasting, og i 1978 ble alle AM-kringkastere nedlagt, bortsett fra noen få storsendere. I 1983 startet NRK Tekst-TV sine sendinger.

I 1995 startet NRK Sør-Trøndelag, NRK Nord-Trøndelag og NRK Møre og Romsdal felles daglige distriktsfjernsynssendinger: Midtnytt. I 1996 startet NRK med fem nye regionale fjernsynssendinger. Hele landet var da dekket med regionale nyheter i sju regioner.

Fra 2009 ble all distribusjon av fjernsynssendinger digitalisert, og de siste analoge senderne ble skrudd av i desember dette året. Det samme skjedde med radiodistribusjonen ved overgang fra analog FM til DAB i 2017.