topografi

Topografi. Fremstilling av et fjell ved hjelp av koter og forskjellige farger, slik man ofte ser det på topografiske kart. Ekvidistansen (avstanden mellom kotene) er i dette eksempelet 500 m.

Av /Store norske leksikon ※.

Topografi betyr stedsbeskrivelse, et landområdes terrengforhold, bebyggelse, kommunikasjoner og lignende. Topografien beskjeftiger seg med oppmåling og beskrivelse av områder på jordoverflaten; både på landoverflaten, landtopografi, og havoverflaten, havtopografi.

Faktaboks

uttale:
topografˈi
etymologi:
av topo- gresk topos 'sted' og -grafi fra gresk grafia, avledet av grafein 'skrive'

For beskrivelse av terreng- og høydeforhold for hav- og sjøbunn brukes oftest betegnelsen batymetri.

Begrepet topografi viser i første rekke til landskapets eller havoverflatens form og høydeforhold i forhold til geoiden, men innen landtopografi omfatter begrepet i videre forstand også karakteristika som bebyggelse, kommunikasjonsårer, vannsystemer, administrative grenser, tekniske anlegg etc.

Innmåling av landtopografien skjer i regelen ved romgeodetiske metoder. Data om havtopografien er i dag hovedsaklig basert på radaraltimetri fra satellitter som er spesialutrustet for oseanografiske målinger.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg