Jerv er en rovdyrart i mårfamilien, og det største mårdyret i Norge. Den er en slu og var jeger som holder til i høyfjellet langs grensa til Sverige og Finland fra Hedmark og nordover, men også i høyfjellet i Sør-Norge. Den lever blant annet av rein, sau og smågnagere. Den norske bestanden er på rundt 350 voksne dyr. Jerven har status som sterkt truet i Norsk rødliste

Jerven er sålegjenger; fotsålen er håret, med unntak av 6 nakne flekker. Hodet er kort, halen liten og busket. Fargen er svartbrun med et gulaktig belte langs sidene. Den er omtrent så høy som en fuglehund og svært kraftig. Kroppen blir opptil 1 m lang, med en hale på 16–25 cm, skulderhøyde 40–45 cm. Vekten varierer mye, fra 8 til 25 kg, hannene er størst.

Jerven er en slu og var jeger. Om vinteren er rein hovednæringen; om sommeren er næringsvalget lite undersøkt, men den tar blant annet sau. For øvrig tar den smågnagere, sjeldnere hare og rev, rype og storfugl. I februar/mars, meget sjelden i april, føder den i alminnelighet 2–3 unger, men det er også kjent kull med både én og fire unger. Ynglehiet blir oftest lagt i en snøskavl inntil en lav fjellvegg i ulendt terreng.

Leveområdet til jerv er arktisk og subarktisk tundra og taiga over hele den nordlige halvkule.

Jerven i Norge lever først og fremst i fjellområdene langs grensa mot Sverige og Finland, fra Hedmark og nordover. Den forekommer regelmessig i de nordligste fylkene og i høyfjellet sørpå. Den holder nå vesentlig til i høyfjellstraktene, men kan like gjerne påtreffes i fjellskogene opp mot fjellene. 

I Skandinavia anslås bestanden til 1000 voksne dyr i 2013. Bestanden i Norge er i 2013 beregnet til å bestå av cirka 350 voksne individer, en nedgang fra 395 dyr i 2012.

I følge Rovdata ble det i 2013 registrert 44 jervekull i Norge, en nedgang på 24 kull sammenlignet med 2012. I 2014 peker tallet oppover igjen med 55 registrerte kull per september. 

Siden 1997 er det åpnet for lisensjakt på jerv i hele landet. I alt 61 jerver ble skutt eller omkom av andre årsaker i jaktåret 2013/14. Det er 96 færre enn året før og det laveste antallet på ti år (SSB)

fjellfross, fjellfrass, felefrans, fillefrans.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.