Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

jerv

Jerv
Jerven har status som sterkt truet i Norsk rødliste.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Artikkelstart

Jerv er et rovpattedyr som er det største medlemmet av mårfamilien i Norge. Arten har et stort utbredelsesområde på den nordlige halvkule. I Norge finnes jerv først og fremst i fjellområdene langs grensen mot Sverige og Finland. Jerven har status som sterkt truet i Norge.

Faktaboks

Også kjent som
dialektnavn: fjellfross, fjellfrass, felefrans, fillefrans
Etymologi

av norrønt ‘brun’

Vitenskapelig navn
Gulo gulo
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)

Beskrivelse

Jerv

Jerven har en lys stripe i pelsen langs siden og på toppen av hodet.

Jerv
Av /※.
Gulo gulo

Jervens hode er ganske lite med små ører og øyne.

Jerv er det største mårdyret i Norge, men er bare litt større enn grevling. Vekten kan være opp til 12 kilo for hunner og 18 kilo for hanner. De største individene kan bli én meter lange. Kroppen er avlang og kraftig med ganske korte ben. Skulderhøyden er 35–45 cm. Halen er opp til 25 cm lang og buskete.

Den kompakte kroppsbygningen gir liten overflate i forhold til kroppsvolum og gjør at varmetap minimeres, noe som er en tilpasning til å leve i kaldt klima. Pelsen er mørkebrun med en lysere, gylden stripe langs siden av kroppen og på toppen av hodet.

Kraftige kjever og klør

Hodet til jerven er ganske lite med små ører, små øyne og kraftige kjever. Jerven har store, spisse hjørnetenner og kraftige jeksler som kan knuse bein. De bakerste jekslene i overkjeven er vendt vinkelrett innover. Dette er et typisk trekk for dyrene i mårfamilien.

Jerven er en sålegjenger som setter hele foten i bakken når den går. Fotsålen er for det meste dekket av pels. På hver av de fem tærne er det kraftige klør som er lysere i fargen enn pelsen.

Levevis

Spor av jerv
Jerven er sålegjenger og setter ned hele fotsålen når den går. Dette gjør at den beveger seg lett på snø.
Av /iNaturalist.
Lisens: CC BY NC 3.0
Gulo gulo

Jerven er god til å klatre i trær.

Jerver kan trekke med seg store kadavre som blir lagret til tider med dårlig mattilgang.
.
Lisens: Public domain, via Wikimedia Commons

Jervens leveområder kan være i skogen og på snaufjellet. Den finnes i ulike skogstyper og på tundra. Den jakter ofte i skoggrensen der det er god tilgang på byttedyr. Den er for det meste nattaktiv, men i områder med midnattssol har den aktive perioder også i dagslys. Jerven er aktiv året rundt.

Store leveområder markeres med lukt

Voksne jerver lever alene i store territorier som markeres med lukt.
.
Lisens: CC0, via Wikimedia Commons

Jerven trenger store leveområder. Størrelsen avhenger av mattilgang, og det er størst når det er lite mat å finne. Hannene har vanligvis større territorier enn hunnene. Voksne jerver lever i hovedsak alene og møtes bare for formering i paringstiden som varer fra april til august.

Jerver beveger seg stort sett ikke veldig raskt, men svært utholdende og kan tilbakelegge store avstander uten pause. Under angrep på byttedyr kan de oppnå høy hastighet. De er gode til å både klatre og svømme. Jerver markerer territoriene med lukt fra analkjertler og urin. De har svært god luktesans og skarp hørsel, men er antagelig ganske svaksynte.

Jeger og åtseleter

Jerven spiser alt fra egg og smågnagere til store hjortedyr. Arten er også en typisk åtseleter og spiser det den finner av dyreskrotter og slakteavfall etter menneskers eller andre rovdyrs jakt. Den er kjent for å være fryktløse og kan ta opp kampen med større dyr som bjørner og ulv for å sikre seg mat.

Smågnagere er en spesielt viktig del av dietten til jerv i deres første leveår. Mange smågnagere har store svingninger i antall fra år til år og i Norge er det blitt påvist høyere overlevelse av jervunger når gnagerbestandene er på topp.

Voksne jerver kan nedlegge byttedyr som er langt større enn seg selv, spesielt om vinteren. Reinsdyr er det viktigste byttedyret, men om sommeren blir det også tatt noe sau i Norge. I deler av utbredelsesområdet der det drives jakt med snarer er jerven kjent for å forsyne seg av dyr som er fanget i fellene.

Tilpasset jakt på snø

Spor av jerv
Spor av jerv

At jerven er sålegjenger er fordelaktig når de beveger seg på snø fordi føttenes store overflate forhindrer dem i å synke, omtrent som truger. De kan derfor bevege seg raskere på snøen enn langt større byttedyr som lett kunne ha unnsluppet på barmark. Når jerven tar reinsdyr eller andre hjortedyr som har satt seg fast i dyp snø, hopper den opp på ryggen og knuser nakkevirvlene med sitt kraftige bitt. Den kan også drepe ved kvelning ved at den biter seg fast i strupen på byttet og ikke slipper taket.

Lagrer mat til dårligere tider

Jerven gjemmer unna kjøtt til å spise i perioder med dårlig mattilgang. Den kan trekke med seg store kadavre over lange distanser og skjuler dem gjerne i nærheten av hiet. Hele eller fordelt på ulike gjemmeplasser i terrenget. For hunner med unger kan dette være en viktig næringskilde i månedsvis. Matlagrene blir markert med lukt for å holde jerver og andre dyr unna.

Lav reproduksjonsrate

Jervhunner får unger for første gang når de er 3–5 år gamle. Bare om lag en tredjedel får unger hvert år. Ungene fødes vanligvis i februar eller mars i kull på to til tre. Ynglehiet blir oftest lagt i en snøskavl inntil en lav fjellvegg i ulendt terreng. De samme hiplassene brukes om og om igjen. Som hos mange pattedyr med nordlig utbredelse kan det gå flere måneder mellom paring og at det befruktede egget fester seg til livmorveggen slik at fosterutviklingen begynner (såkalt forsinket innplanting).

Jervungene er små, blinde og tannløse når de blir født. De forlater vanligvis hjemområdet før de har blitt ett år, men noen blir til de er kjønnsmodne. Når unge jerver forlater morens territorium risikerer de å bli drept av andre voksne jerver. Forventet levealder for jerv er 4–6 år og høyeste observerte alder er 13 år.

Utbredelse

utbredelse av jerv
Utbredelse av jerv (Gulo gulo). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
utbredelse av jerv

Sirkumpolar utbredelse

Jerv er utbredt i den boreale barskogsonen (taiga) som går rundt hele den nordlige halvkule. I Nord-Amerika strekker bestanden seg sør til California langs vestkysten. I Asia strekker bestanden seg til nordlige deler av Kina og Mongolia. I Europa er arten utbredt i Fennoskandia der det finnes tre bestander som befinner seg helt eller delvis i Norge.

Utbredelse i Norge

Norge lever jerven først og fremst i fjellområdene langs grensen mot Sverige og Finland.

.

Jerven i Norge lever først og fremst i fjellområdene langs grensen mot Sverige og Finland, fra Innlandet og nordover. Den største forekomsten er i de nordligste fylkene og i høyfjellet sørpå. De senere årene har arten også spredt seg og i større grad tatt i bruk barskogområder i lavlandet, spesielt i Innlandet. Den sørvestlige bestanden har tyngdepunkt rundt Snøhetta og de tilgrensende fjellområdene. Den østlige bestanden finnes øst og nord for Østerdalen i Trøndelag og Nordland og deles med Sverige. Den nordlige bestanden er utbredt i Troms og Finnmark og fortsetter inn i nordlige deler av Sverige og Finland.

Systematikk

Jerven er den eneste arten i slekten Gulo. De nærmeste slektningene innen mårfamilien er artene i slekten Mustela, som blant annet inkluderer røyskatt og snømus. Jerv deles inn i to forskjellige underarter, G.g. luscus i Nord-Amerika og G.g. gulo i Eurasia. Disse er svært like av utseende, men har oppsamlet genetiske forskjeller etter lang tids separasjon på hvert sitt kontinent.

Status og trusler

Jerveskinn var ettertraktet og den er utryddet fra sørlige deler av utbredelsesområdet både i Europa og Nord-Amerika. Dette individet bor i en dyrehage.
.

Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) regner jerv som en livskraftig art globalt og som sårbar i Europa. På Norsk rødliste for arter fra 2021 er jerv oppført som sterkt truet.

Trusler

Siden jerven trenger store leveområder, er utbygging av natur og annen menneskelig aktivitet i leveområdene en trussel. Arten er utbredt i en del av verden der effekten av global oppvarming er forventet å bli stor. Den er utryddet i sørlige deler av utbredelsesområdet både i Europa og Nord-Amerika på grunn avskoging og jakt. At jerven tar husdyr gjør at den kommer i konflikt med mennesker og jaktes både lovlig og ulovlig. Jakt er den viktigste negative påvirkningsfaktoren på bestandsutviklingen av jerv i Norge. I noen deler av utbredelsesområdet, for eksempel i Russland, er nedgang i byttedyrbestander en økende trussel. I områder med små og isolerte bestander har det blitt observert negative effekter av innavl.

Forvaltning av den norske bestanden

Hver vår overvåkes alle de jervehiene man kjenner til i Norge, samt at man prøver å finne nye hi. I 2021 ble det i følge Rovdata påvist 60 ynglinger av jerv i Norge, dette antallet hadde sunket til 45 i 2022. Bestanden av voksne dyr ble anslått til 351 voksne individer i 2022, en nedgang fra 386 i 2021.

Bestandsmålet fra Stortinget som ble vedtatt i 2004 er 39 ungekull per år. Det er også et nasjonalt overvåkningsprogram der ekskrementer, hår og urin samlet inn for genetiske analyser. Formålet er å kartlegge områdebruk, bestandsutvikling, overlevelse og reproduksjon. Norge er ifølge Bernkonvensjonen om vern av ville planter og dyr og deres naturlige leveområder pålagt å sikre en levedyktig bestand av jerv. Forvaltningsansvaret er fordelt på nemnder innen åtte forvaltningsregioner for rovvilt.

Jakt på jerv i Norge

På 1700- og 1800-tallet ble jerven jaktet for skinnet og var nærmest utryddet da den ble fredet i 1973 i Sør-Norge og i 1982 i resten av landet. Bestanden tok seg da opp, men siden 1997 er det åpnet for kvoteregulert lisensjakt på jerv i hele landet. I tillegg pågår felling av skadevoldende individer ved såkalt hiuttak av mor og unger. Målet er reduserte tap av sau og tamrein.

I tidsrommet 2010-2020 ble det i følge Statistisk sentralbyrå (SSB) felt 1156 jerv i Norge. Det er antatt at innvandring fra Sverige, der antallet jerv er høyere, bidrar til å opprettholde den norske bestanden.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

jerv
Gulo gulo
Artsdatabanken-ID
48072
GBIF-ID
5219073

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg