Leif Ove Andsnes

Andsnes fikk sin første klaverundervisning hos foreldrene, og senere ved daværende Karmøy Musikkskole, der han hadde Laila Unni Laurendz Pedersen og Terje Mathisen som lærere. I 1985 møtte han den tsjekkiske pianisten Jiri Hlinka, og året etter begynte han på på Bergen Musikkonservatorium, som i dag er en del av Griegakademiet. Gjennom Hlinkas undervisning stiftet Andsnes bekjentskap med den russiske klaverskolen, med pianister som Emil Gilels og Sviatoslav Richter. Særlig Richters evne til å gi inntrykk av hans tolkning er den den eneste riktige, gjorde inntrykk.

I 1986 debuterte Andsnes i Oslo etter tre forberedende konserter i Bergen, Stavanger og på Karmøy. I 1988 fant orkesterdebuten sted med Stavanger Symfoniorkester i Sergej Prokofjevs tredje klaverkonsert. Samme år fikk han andreplass i den internasjonale Eurovisjonskonkurransen for unge musikere i Amsterdam, også med Prokofjev. Men det var fremførelsen av Edvard Griegs a-mollkonsert under Festspillene i Bergen samme år som sørget for det store gjennombruddet. Konserten, med den yngste solisten i a-mollkonserten i Bergen så langt, ble også direktesendt på NRK-TV, noe som ikke akkurat gjorde begivenheten mindre.

I 1990 spilte han sammen med Cleveland Symphony Orchestra under ledelse av Neeme Järvi. To år senere inviterte Järvi ham til Berlinfilharmonien. Så er da også Järvi en dirigent Andsnes setter høyt. En annen er Mariss Jansons, som tok ham med til Festspillene i Edinburgh allerede i 1989. Senere har de samarbeidet flere ganger, blant annet i en feiret innspilling av Edvard Griegs og Robert Schumanns klaverkonserter med Berlinfilharmonien.

Andsnes har etter hvert spilt med alle de ledende orkestrene og dirigentene, og han har turnert verden rundt. Han har spilt flere ganger på de prestisjetunge Promenadekonsertene i London, og han var den yngste kunstneren som fikk opptre i Carnegie Hall's Perspectives series i New York i sesongen 2004–2005.

Etter hvert har han også begynt å lede oppføringer av klaverkonserter fra pianokrakken. Det begynte med Mozart og Joseph Haydn sammen med Det Norske Kammerorkester og senere med Mahler Chamber Orchestra i alle Beethovenkonsertene i tillegg til hans Korfantasi. Disse konsertene var ledd i The Beethoven Journey, en turné som ble gjennomført i årene 2012 til 2014. I 2021 kommer han med to utgivelser, Mozart Momentum 1785 og 1786, der han fremfører klaverkonsertene, verk for klaversolo og kammermusikk med klaver som Mozart komponerte i disse to årene. Også her dirigerer han Mahler Chamber Orchestra. Andsnes føyer seg dermed inn i rekken av dirigerende pianister som Vladimir Ashkenazy, Daniel Barenboim, Murray Perahia og Krystian Zimerman. Han vektlegger det enkle poenget at når han sitter midt i orkesteret, er han også midt i det musikalske dramaet der han som solist både spiller med og mot orkesteret, noe som jo konsertformen legger opp til.

Siden 2001 har han vært tilknyttet klaverprodusenten Steinway som Steinway Artist.

Andsnes er også en ivrig kammermusiker, ut fra sin forståelse at musikk først og fremst handler om kommunikasjon, det vil si å gjøre musikken felles. Og denne evnen til å iverksette et fellesskap skjer tydeligst innenfor kammermusikken. Det at han også har akkompagnert sangere som Ian Bostridge og Matthias Goerne, føyer seg inn i hans forståelse av dette mer personlige formatet. Engasjementet for kammermusikken, og for formidlingen av klassisk musikk generelt, vises også ved at han var kunstnerisk leder, sammen med Lars Andreas Tomter, for Risør Kammermusikkfest fra 1992 til 2010. I 2016 grunnla Andsnes Rosendal Kammermusikkfestival ut fra den samme ideen om fellesskap.

Andsnes er bekymret for den klassiske musikkens fremtid. Det er derfor han er tydelig i offentligheten som musikkformidler, også ved å snakke om klassiske verker og komponister, blant annet i NRK. Han ønsker å trekke folk inn i denne musikken, selvsagt først og fremst ved å spille den, men også ved å fortelle om den.

Andsnes har et bredt repertoar, men vektlegger klassisistiske og romantiske komponister som Beethoven, Mozart, Haydn, Rachmaninov, Schubert, Chopin, Schumann og Grieg. Han vil åpenbart sette sitt preg på klassikerne. Samtidig ønsker han å fremføre musikk som ikke spilles så ofte. Det er derfor han spiller klavermusikken til Jean Sibelius, Bent Sørensen, Witold Lutoslawski, Marc-André Dalbavie og Ketil Hvoslef, der flere av verkene er skrevet til Andsnes.

Dette repertoaret er godt dokumentert gjennom mange innspillinger. Andsnes signerte kontrakt med Virgin i 1989, senere med EMI, og så Sony i 2011. Betydningen av disse innspillingene ble dokumentert ved av at han ble valgt inn i Gramophone Hall of Fame i 2013, der verdens eldste tidsskrift for anmeldelser av klassisk musikk årlig trekker frem utøvere som har bidratt til den klassiske plateindustrien med tolkninger av høy kunstnerisk verdi.

Andsnes tolkninger søker alltid kjernen i musikken. Han er «en mann i midten», både når det gjelder tolkninger og sceneopptredener. Han er opptatt av at tolkningene ikke må være for personlige. Han vil ikke stille seg i veien for verkene. Derfor er han trofast mot notebildet og er opptatt av å finne balansen mellom «statement og understatement». Det er også på grunn av denne nøkterne tilnærmingen at han ikke er interessert i mer showpregede opptredener.

Denne holdningen til verkene, der formidlingen av musikken er viktigere enn han selv som utøver, har gjort ham til en musiker som alltid gir inntrykk av at «sånn skal dette stykket spilles».

• Dan långje vettranåtte. Klavermusikk av Edvard Grieg, Geirr Tveitt, David Monrad Johansen, Fartein Valen og Harald Sæverud. (EMI 1998).
• Joseph Haydn: Klaverkonserter 4, 3 og 11. Det Norske Kammerorkester. (EMI 2000).
• Ballad for Edvard Grieg: Klaverkonsert i a-moll, (med Mariss Jansons og Berliner Philharmoniker), Ballade i g-moll, Lyriske stykker. (EMI 2007).
• Robert Schumann / Johannes Brahms: Klaverkvintetter. Med Artemis strykekvartett. (EMI 2007).
• Sergei Rachmaninov: Klaverkonserter 1-4. Berliner Philharmoniker og London Symphony Orchestra. Dirigent Antonio Pappano. (EMI 2005 og 2010).
• Shadows of Silence. Klaverkonserter av Marc-André Dalbavie og Witold Lutoslawski. Verker for soloklaver av György Kurtág og Bent Sørensen. (EMI 2009).
• Robert Schumann: Komplette klavertrioer sammen med Christian og Tanja Tetzlaff. (EMI 2011).
• Ludwig van Beethoven: Klaverkonserter 1-5, Korfantasi. Med Mahler Chamber Orchestra og Prague Philharmonic Choir. (Sony 2012-2014).
• Jean Sibelius: Klaverstykker (Sony 2017).
• Chopin: Ballades and 3 Nocturnes (Sony 2018).
• Mozart Momentum 1785. Blant annet Klaverkonsert 20, 21 og 22. (Sony 2021).

• Årets Spellemann, 1998
• Anders Jahres Kulturpris, 1999
• Gramophone Concerto Award for Haydns klaverkonserter 3, 4, 6, 2000
• Karmøys ærespris, 2002
• Kommandør av St. Olavs Orden, 2002
• Sibeliusprisen, 2005
• Classic Brit Award for Horizons, 2007
• Utnevnt til professor ved Norges Musikkhøgskole, 2007
• Choc de Classica for Rachmaninovs klaverkonserter 3 og 4, 2011
• Æresdoktor ved Juilliard School of Music, 2016
• Æresdoktor ved Universitetet i Bergen, 2017

Andsnes har vunnet Spellemannprisen elleve ganger og er dermed den artisten som har mottatt denne prisen flest ganger.

• Leif Ove Andsnes i Norsk biografisk leksikon
• musikk i Norge
• klassisk musikk i Norge

• Andsnes' hjemmeside

• Finch, Hilary: «Leif, the Universe and everything» i BBC Music Magazine 9, no. 9 (2001), 24–26
• Kvalbein, Astrid: Leif Ove Andsnes: I og med musikken, 2005, isbn 82-521-6526-5, Finn boken
• Willmes, G.: «Der Poet aus dem Norden» i Fono Forum, Nr. 6 (2003), 24–27
• Plesner, Ragnhild: Eventyret Risør Kammermusikkfest. 2005.