Island

Faktaboks

Offisielt navn
Lýðveldið Ísland
Norsk navn
Republikken Island
Statsform
Republikk i Europa
Hovedstad
Reykjavík
Innbyggertall
338 349 (2017)
Landareal
103 000 km²
Totalareal
103 000 km²
Innbyggere per km²
3,22
Offisielt/offisielle språk
Islandsk
Religion
Protestantisk kristendom
Nasjonaldag
17. juni (Uavhengighet fra Danmark 1944)
Statsoverhode
Guðni Th. Jóhannesson
Statsminister
Katrin Jakobsdottir (Venstrebevegelsen)
Mynt
Króna à 100 aurar
Valutakode
ISK
Nasjonalsang
Lofsöngur
Flagg
Riksvåpen
Island, fotografert av jordobservasjonssatelitten Terra i 2015. 

Island

Av /Store norske leksikon ※.
Vei på Island (Hafnarfjörður)
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Island er en øyrepublikk i Nord-Europa, i det nordlige Atlanterhavet sør for Polarsirkelen. Landet ligger på den midtatlantiske rygg, 970 kilometer vest for Norge og er Europas vestligste nasjon og nest største øy.

Landet, som er mindre enn en tredjedel av Norge, er et geologisk ungt land med vulkansk aktivitet. Island ble befolket fra Norge og De britiske øyer på 800- og 900-tallet. Hovedstad er Reykjavík.

I 2008–2011 var Island hardt rammet av en finanskrise. De senere årene har økonomien stabilisert seg og er i vekst.

Navnet Island er trolig etter drivis tidlige sjøfarere så utenfor nordlige deler av øya.

Islands nasjonalsang er ‘Lofsöngur’ (‘Lovsang’).

Geografi og miljø

Varme kilder
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Island ligger der de nordamerikanske og eurasiske kontinentalplatene glir fra hverandre. Mye av Island er et nakent platå 300–700 meter over havet med lavaørkener og fjell. Landet har mange varme kilder og omkring 150 vulkaner. Høyeste fjell er Hvannadalshnúkur, 2119 meter over havet. Om lag 11 900 kvadratkilometer av Island er dekket av isbreer, der den største er Vatnajökull, som er Europas nest største isbre.

Platåene er oppdelt av fjorder og daler. Kysten er sterkt innskåret unntatt i sørvest. Mange elver har stor vannføring og praktfulle fosser, for eksempel Dettifoss, Goðafoss og Gullfoss. Det største lavlandsområdet ligger i sørvest.

Utenfor sørvestkysten ligger øygruppen Vestmannaeyjar. Det er ellers få øyer. Island har få innsjøer, der de største er Thorisvatn, Thingvallavatn og Mývatn. I 1963 ble den nye øya Surtsey dannet ved et vulkanutbrudd. Ringveien rundt Island er 1332 kilometer lang.

Island har havklima balansert mellom kalde polarhavstrømmer og den varme Golfstrømmen. Det er kjølige somrer og milde vintrer. Gjennomsnittstemperaturen i Reykjavík er +0,4 °C i januar og 12,5 °C i juli. Gjennomsnitt for året er 5,5 °C. Kysten i nord og mesteparten av innlandet har tundraklima.

Høyereliggende deler av landet har sparsom eller ingen vegetasjon på stein- og sandflyer. Lavlandet har frodigst plantedekke der gress og starr danner gode beiter for sau, hest og storfe. Det er kratt i store områder med tidligere skog, som ble ødelagt av hogst, erosjon og vulkanutbrudd. Enkelte steder finnes bjørkeskog og Hallormstaðaskogurinn i Fljótsdalshérað er øyas største skog med et areal på 7,4 kvadratkilometer. Trolig var 30-40 prosent av Island dekket av skog før innbyggerne slo seg ned på 800-tallet, og etterhvert førte behov for brensel, skip og hus til avskoging. I dag er omkring én posent av landet skogdekket, men en skogplan legger til grunn at arealet skal tidobles innen 2100.

De fleste av de om lag 575 plantene er nordeuropeiske arter og kun 18 av disse vokser ikke i Norge. Noen få er stedegne, som sveve- og løvetannarter.

Fjellrev er det eneste opprinnelige landpattedyr. Rein ble innført fra Norge, og mink har unnsluppet fra pelsfarmer. Islandshesten er en populær ponnirase som eksporteres til store deler av verden. Island har rundt 80 000 hester og 460 000 sauer. Isbjørn kommer av og til inn med drivisen. I havet finnes det flere sel- og hvalarter. Av omlag 250 fuglearter hekker 75. Nasjonalfuglen islandsjaktfalk hekker i fjell. Island har omlag fire millioner lundefugler. Flere stederpå øya finnes fuglefjell, Látrabjarg er Europas største. Det finnes omlag 350 000 hvaler i havet rundt øya.

Viktige fiskeslag er torsk, sild, lodde og hyse. I elvene er det laks og ørret.

Insektfaunaen er artsfattig. Fjærmygg kan være plagsom, men den stikker ikke.

Folk og samfunn

Befolkningen er ensartet og av skandinavisk og keltisk opprinnelse. Seks prosent av befolkningen har annet utenlandsk opphav. Mer enn halve befolkningen bor i Reykjavík med forsteder. Cirka 80 prosent bor i de ti største byene og tettstedene.

Island har en høy grad av likestilling mellom kjønnene. I 1850 fikk kvinner samme arverett som menn.

Islands helsevesen er blant verdens best utbygde. Forventet gjennomsnittlig levealder er 83,6 år for kvinner og 80,6 år for menn (2015).

Det offisielle språket er islandsk, som utviklet seg fra de sørvestnorske dialektene til de tidligste innvandrerne. Skriftlig islandsk har endret seg lite fra det norrøne morsmålet. Islandsk er morsmål til hele befolkningen. Islandsk er også førstespråket til 7900 innbyggere i Canada og 9700 i USA. De fleste islendinger snakker engelsk og ett skandinavisk språk.

Island har særpregede navneskikker. Utlendinger som tar islandsk statsborgerskap må etter loven ta islandske navn. Kvinner tar ikke mennenes etternavn ved ekteskap. De vanligste patronymika er Jónsdóttir og Jónsson.

73,8 prosent av islendingene er medlemmer av den islandske folkekirke, íslenska þjóðkirkjan. 4,9 prosent hører til i frikirker, mens 2,5 prosent er katolikker (2015).

Stat og politikk

Island er en parlamentarisk-demokratisk republikk. Statsoverhodet er presidenten, som velges for fire år. Nasjonalforsamlingen Alltinget, som er verdens eldste fungerende parlament, har 63 medlemmer som velges i allmenne valg for fire år.

Island er inndelt i 7 regioner, 23 fylker og 79 kommuner.

Island har ikke militære styrker, men har en halvmilitær kystvakt med fire væpnede patruljeskip, ett hjelpefartøy, ett fly og tre helikoptre.

Av .

Islands medlemskap i internasjonale organisasjoner

Organisasjon Medlemskap
Det internasjonale pengefondet (IMF) 1945
Verdensbanken (World Bank) 1945
Forente nasjoner (FN) 1946
NATO 1949
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) 1949
Den internasjonale oppgjørsbank (BIS) 1950
Europarådet 1950
Nordisk råd 1952
Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC) 1956
Det internasjonale utviklingsfond (IDA) 1961
Generalavtalen om toll og handel (GATT) 1964
Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) 1970
Den nordiske investeringsbank (NIB) 1975
Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) 1975
Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling (EBRD) 1990
Den vesteuropeiske union (WEU) 1992
Barentsrådet (BEAC) 1993
Østersjøstatenes Råd (CBSS) 1995
Verdens handelsorganisasjon (WTO) 1995
Arktisk Råd 1996
Den asiatiske infrastrukturbanken (AIIB) 2015

Historie

Island har over lang tid hatt en høy grad av likestilling mellom kjønnene. I 1850 fikk kvinner samme arverett som menn, og i 1980 fikk Island verdens første kvinnelige president, med Vigdís Finnbogadóttir. 
Vigdís Finnbogadóttir
Av /NTB scanpix.

Gamle skrifter og arkeologiske funn viser at irske munker kom til Island før 800 evt. Nordmannen Naddodd og svensken Gardar Svåvarsson kom til Island cirka 860.

Den første permanente bosetningen ble trolig innledet av Ingolfr Arnarson fra Fjaler i 874. I landnåmstiden (cirka 874–930) gikk 430 landnåmsmenn, de fleste nordmenn, i land på Island for å unnslippe Harald Hårfagres harde styre. Noen landnåmsmenn kom også fra vesterhavsøyene og andre var keltere. Hele øya var okkupert omkring 900, og cirka 930 hadde Island kanskje 9000 innbyggere.

Klimaet var mildere den gang, og det ble dyrket korn i tillegg til fedrift, fiske og fangst. Cirka 930 ble Alltinget, med Gulatinget og Gulatingsloven som mønster, opprettet. Landet ble inndelt i 12, senere 13 tingkretser; i 965 i fire fjerdinger. Kristendommen ble vedtatt ved lov på Alltinget i 999/1000.

I 1262–1264 ble Island lagt under Norge som følge av indre splittelse, fredsbehov og økonomisk avhengighet av Norge. Alle administrative funksjoner ble overtatt av kongelige embetsmenn. I 1402–1404 døde halvparten av befolkningen av pest og mange gårder ble lagt øde. Etter hvert som den norske staten ble stadig mer svekket i senmiddelalderen, gikk den politiske kontrollen over Island over på danske hender. I 1536 ble Island formelt en del av Danmark. Hungersnød, pest, jordskjelv og vulkanutbrudd tok mange liv. I perioden 1783–1785 døde en femtedel av befolkningen.

Ved Kielfreden i 1814 forble Island en del av Danmark, og etter hvert begynte en gjenreisningsperiode. I 1843 ble Alltinget gjenopprettet og i 1874 fikk Island en fri forfatning. I 1918 ble det vedtatt en grunnlov som gjorde Island til en uavhengig stat i personalunion med Danmark.

I 1940 ble landet besatt av britiske tropper, som etter hvert ble avløst av amerikanske. Året etter sa Alltinget opp unionen med Danmark med tre års varsel. Etter en folkeavstemning i 1944 ble Island erklært som republikk 17. juni 1944, og Sveinn Björnsson ble landets første president.

I 1946 trakk amerikanerne seg ut av Island, men beholdt Keflavík-basen mot å påta seg forsvaret av landet. I 1958, 1972 og 1975 var det konfrontasjoner med Storbritannia, som satte inn krigsskip for å beskytte sin fiskeflåte under Torskekrigen. I 1976 anerkjente først Storbritannia og i 1980 også Norge Islands 200-mils fiskerisone.

I 1980 ble Vigdís Finnbogadóttir verdens første demokratisk valgte kvinnelige president (til 1996). I 1980-årene var Island et av verdens rikeste og mest utviklede land. I 2008 kollapset landets bankvesen, noe som førte til sterk politisk uro. Landet undergikk en alvorlig økonomisk resesjon, der tre banker kollapset, som endte i 2011. Landets president fra 2016 er Guðni Thorlacius Jóhannesson. Ved valget i 2017 fikk ingen av regjeringsalternativene rent flertall, men Selvstendighetspartiet ble fortsatt størst på Alltinget med 16 av 62 plasser, og statsminister Bjarni Benediktsson dannet en koalisjonsregjering.

Økonomi og næringsliv

Island ligger der de nordamerikanske og eurasiske kontinentalplatene glir fra hverandre, og i denne riften på Þingvellir kan man se begge.
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Island har lite skog, men mye areal som er egnet som sauebeite. Både ull og kjøtt fra sau har historisk sett vært svært viktig for å overleve på den værharde øya.

Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0
Av .

Bare 0,1 prosent av Island er dyrket mark, men landbruket sysselsetter 5,3 prosent av befolkningen. Husdyrhold er hovednæringen, særlig sauehold og produksjon av meierivarer. Det dyrkes litt bygg og havre, og det produseres høy, poteter og rotvekster, og mange steder grønnsaker i drivhus oppvarmet av varme kilder.

Fiskerinæringen er viktigst i islandsk økonomi. Fisk og skalldyr utgjør cirka tolv prosent av BNP og sysselsetter nærmere fem prosent av arbeidsstyrken. Fiskerigrensen på 200 nautiske mil gir Island et nasjonalt fiskeområde på 758 000 kvadratkilometer. De tre viktigste fiskeartene er torsk (257 572 tonn i 2017), sei (60 237 tonn) og uer (50 800 tonn).

Viktigste industrigrener er fiskeforedling, aluminiumsproduksjon og produksjon av kunstgjødsel og sement. Skipsverft og tekstilindustri spiller også en stor rolle. Landet har ingen mineralressurser, men er energirikt med kraftressursene knyttet til vassdragene og de varme kildene. 24,4 prosent av de sysselsatte arbeider i industri. Landet satser sterkt på IT-industri, bioteknologi og turisme. Tjenesteytende næringer omfatter 70,3 prosent av arbeidskraften (2012).

Viktigste handelspartnere er Tyskland, Storbritannia, USA, Danmark og Norge.

Kunnskap og kultur

Det islandske herrelandslaget i fotball kom til kvartfinalen i EM 2016.
Landslaget under EM 2016
Av /NTB scanpix.

Det er ti års gratis og obligatorisk skolegang for barn og ungdom i alderen 6–16 år. Nesten alle fortsetter i 2–4-årige videregående skoler. Island har fem universiteter; mange studerer i utlandet.

Island har seks dagsaviser og flere ukeaviser og ukemagasiner. Islendingene er blant verdens mest avislesende folk.

Det statlige kringkastingsselskapet heter Ríkisútvarpið (RÚV), som omfatter RÚV Útvarp (radio) og fjernsynskanalen RÚV Sjónvarp (fjernsyn). Det er flere reklamefinansierte lokalradiostasjoner og private kommersielle fjernsynskanaler.

Nordmennene som bosatte seg på Island i norrøn tid hadde med seg en muntlig overlevert diktning, og de anonyme Eddadiktene er de eldste. Skaldediktningen kom også til Island utenfra, spesielt fra Norge.

Det største navnet i islandsk middelalderlitteratur er Snorre Sturlason (1179–1241). Hans Heimskringla fra rundt 1230 er omfangsrike kongesagaer, og han skrev også Edda (Den yngre Edda), som er en lærebok i norrøn mytologi og skaldekunst.

Den islandske sagalitteraturen utviklet seg særlig på 1200-tallet. Med en særpreget stram skrivemåte rager den svært høyt i europeisk middelalderlitteratur. Eksempler er Egil Skallagrímssons saga, ættesagaene Gunnlaug Ormstunges saga og Njåls saga samt fornaldersagaene med mytisk innhold.

Islandsk litteratur våknet til nytt liv på 1800-tallet. Mest ruvende innen lyrikk i andre halvdel av 1800-tallet er Matthías Jochumsson (1835–1920) og den mer moderne Stephan G. Stephansson (1853–1927). Realismen fikk et gjennombrudd med Gestúr Pálssons noveller.

Den betydeligste islandske forfatter på 1900-tallet er nobelprisvinneren Halldór Kiljan Laxness (1902–1998). Andre betydelige prosaforfattere er Thór Vilhjálmsson (1925–2011), Einar Már Guðmundsson (1954–) og novellisten Fríða Áslaug Sigurðardóttir (1940–2010); samtlige er tildelt Nordisk Råds litteraturpris.

Den mest kjente nålevende islandske musiker er popsangerinnen og komponisten Björk (1965–). Den viktigste årlige musikkfestivalen er Iceland Airwaves. Store internasjonale navn i islandsk samtidskunst er Guðmundur Guðmundsson (Erró) (1932–) og Sigurður Guðmundsson (1942–).

Internasjonalt kjente spillefilmer er Hrafn Gunnlaugssons Ravnen flyr (1984), oppfølgeren Ravnens skygge (1988) og Baltasar Kormákurs 101 Reykjavík (2000).

Islands nasjonalsport er glima, en form for bryting som antas å ha oppstått i middelalderen. Andre populære sportsgrener er håndball, kurvball og fotball. Det islandske landslaget kom til kvartfinalen under europamesterskapet i fotball i 2016.

Øl var forbudt på Island mellom 1. januar 1915 og 1. mars 1989. En folkeavstemning i 1908 endte med forbud mot alle alkoholholdige drikker og forbudet trådte i kraft i 1915. Ti år senere ble rødvin tillatt, etterfulgt av sprit i 1930-årene. Øl var likevel fortsatt forbudt, fordi øl var oppfattet å være spesielt fristende for ungdom. På 1980-tallet kom et økende krav om opphevelse av det siste forbudet, og siden 1989 har islendingene feiet 1. mars som nasjonal øldag.

Island og Norge

Island og Norge opprettet diplomatiske forbindelser 20. desember 1940. Island er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, og Norge er representert på Island med sin ambassade i Reykjavík. Det er fire norske konsulater på Island.

De historiske og kulturelle bånd mellom Island og Norge er sterke, og det er tette forbindelser mellom landene. Mange islendinger har flyttet til Norge i senere år. Norsk næringsliv viser økende interesse for Island.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Sverre Olav Lundal

Kartet får ikkje fram at Island er den vestlegaste nasjonen i Europa. Austkysten av Island ligg 5 grader vest for vestkysten av Irland.

svarte Marte Ericsson Ryste

Hei, Det har du rett i. Vi er i gang med å se på nye kartløsninger for leksikonet, så disse kartene vil bli erstattet i løpet av året. Foreløpig må vi nøye oss med at informasjonen kommer tydelig fram i teksten (tredje linje i første avsnitt). Vennlig hilsen Marte, redaksjonen

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg