Høyskole, skole som gir høyere utdanning, mer konkret yrkes- og fagutdanning innen bestemte fagområder. De offentlige høyskolene i Norge omfatter vitenskapelige høyskoler og kunsthøyskoler, og statlige høyskoler. I tillegg finnes det private høyskoler.

Høyskoleutdanning bygger normalt på bestått treårig videregående opplæring som gir generell studiekompetanse. Visse høyskolestudier har spesielle opptakskrav i form av bestemte delprøver fra videregående opplæring som kommer i tillegg til studiekompetansen.

Tradisjonelt har skillet mellom universiteter og høyskoler vært karakterisert ved at høyskolene har vært konsentrert om en eller flere avgrensede fagkretser, og at høyskolenes hovedoppgave har vært å tilby profesjonsrettet utdanning, altså utdanning som leder til et mer eller mindre bestemt yrke.

Dagens høyskolestruktur stammer fra den såkalte Høgskolereformen som ble satt i verk i 1994 av daværende kirke-, utdannings- og forskningsminister Gudmund Hernes. Reformen var kontroversiell og innebar blant annet at 98 mindre statlige høyskoler skulle slås sammen til 26 nye institusjoner, og at kunstfagutdanningen skulles samles i to kunsthøyskoler (i Oslo og Bergen). I ettertid har en rekke sammenslåingsprosesser blitt gjennomført mellom universiteter og høyskoler, samt at flere høyskolemiljøer har fått universitetsstatus. Strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren som ble gjennomført 2015–16 (stortingsmelding 18 (2014–15) Konsentrasjon for kvalitet) reduserte antallet statlige høyskoler ytterligere, ved sammenslåing med hverandre eller med universitetene. Etter dette er ikke skillet mellom universitet og høyskole like klart lenger.

Foruten universitetene skilles det i det norske hierarkiet av høyere utdanningsinstitusjoner mellom høyskoler og vitenskapelige høyskoler. Det er Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) som vurderer om en institusjon oppfyller standarder og krav for akkreditering i de ulike kategoriene, mens overflytting til ny kategori avgjøres av Kongen i statsråd.

Institusjonskategoriene er tillagt ulik fullmakt til å opprette nye studietilbud. Private institusjoner uten institusjonsakkreditering har også rett til å kalle seg høyskole dersom de tilbyr studier som er akkreditert som høyere utdanning.

De vitenskapelige høyskolene og kunsthøyskolene driver forskning og undervisning på nivå med universitetene, men de dekker andre fag enn de tradisjonelle universitetsfakultetenes fagområder, for eksempel teknikk, landbruk, handel, veterinærvitenskap, og er gjerne knyttet til profesjonsutdanninger. De har et spesielt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innen sine fagområder.

De statlige høyskolene ble opprettet 1994 ved en omorganisering av de tidligere såkalte regionale høyskolene. Bredden i studietilbudet ved de enkelte høyskolene gjenspeiler de tilbudene som fantes ved de tidligere distriktshøyskolene, helsefaghøyskolene, pedagogiske høyskolene, ingeniørhøyskolene, sosialhøyskolene, musikk-konservatoriene og de maritime høyskolene.

De statlige høyskolene tilbyr studier av ulik varighet, bachelor- og mastergradsutdanninger, noen også doktorgradsstudier. De gir også yrkesrettet utdanning av opptil fire års varighet, samt fagstudier og videreutdanning av ulik varighet.

De flerårige yrkesstudiene kan føre frem til bestemte yrkestitler, som for eksempel førskolelærer og sosionom, eller til kompetanse for ulikt arbeid i privat eller offentlig sektor uten en bestemt yrkestittel. Noen toårige høyskolestudier fører frem til tittelen høyskolekandidat.

De private høyskolene tilbyr utdanning innenfor mange ulike områder på linje med de statlige høyskolene, for eksempel innen helse- og sosialfag og økonomisk-administrative fag.

En rekke private høyskoler mottar statlig tilskudd, noe som gjelder de fleste private høyskolene med institusjonsakkreditering. Flere private utdanningsinstitusjoner er akkreditert som vitenskapelig høyskole.

  • For mer om Forsvarets høyskoler, se artikkelen om befal.
  • Om utdanning i politiet, se artikkelen om Politihøgskolen.

Ved siden av de åtte universitetene har Norge 12 statlige høyskoler (medregnet to kunsthøyskoler) og fem vitenskapelige høyskoler med statlig eierskap (2016).

Dessuten mottar 17 private høyere utdanningsinstitusjoner statlig tilskudd (i statsbudsjettet for 2016), hvorav tre er akkreditert som vitenskapelig høyskole.

I 2015 var det totalt 146 083 registrerte studenter ved høyskoler i Norge, samtidig som det var 114 464 registrerte studenter ved universitetene (totalt 260 547 registrerte studenter). Høyskolestudentene fordelte seg slik:

Institusjonstype Studenter (2015)
Statlige vitenskapelige høyskoler     8 502
Statlige høyskoler 100 680
Kunsthøyskoler        857
Private vitenskapelige høyskoler  22 258
Private høyskoler  13 786

 Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH)

Oppdatert 2017

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.