Høyskole, skole som gir høyere utdanning, mer konkret yrkes- og fagutdanning innen bestemte fagområder. De offentlige høyskolene i Norge omfatter vitenskapelige høyskoler og kunsthøyskoler, og statlige høyskoler. I tillegg finnes det private høyskoler.

Faktaboks

Også kjent som

høgskole

Høyskoleutdanning bygger normalt på bestått treårig videregående opplæring som gir generell studiekompetanse. Visse høyskolestudier har spesielle opptakskrav i form av bestemte delprøver fra videregående opplæring som kommer i tillegg til studiekompetansen.

Institusjonshierarki

Tradisjonelt har skillet mellom universiteter og høyskoler vært karakterisert ved at høyskolene har vært konsentrert om en eller flere avgrensede fagkretser, og at høyskolenes hovedoppgave har vært å tilby profesjonsrettet utdanning, altså utdanning som leder til et mer eller mindre bestemt yrke.

Dagens høyskolestruktur stammer fra den såkalte Høgskolereformen som ble satt i verk i 1994 av daværende kirke-, utdannings- og forskningsminister Gudmund Hernes. Reformen var kontroversiell og innebar blant annet at 98 mindre statlige høyskoler skulle slås sammen til 26 nye institusjoner, og at kunstfagutdanningen skulles samles i to kunsthøyskoler (i Oslo og Bergen). I ettertid har en rekke sammenslåingsprosesser blitt gjennomført mellom universiteter og høyskoler, samt at flere høyskolemiljøer har fått universitetsstatus.

Strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren som ble gjennomført i 2015–2016 (stortingsmelding 18, 2014–2015, Konsentrasjon for kvalitet) reduserte antallet statlige høyskoler ytterligere, ved sammenslåing med hverandre eller med universitetene. Etter dette er ikke skillet mellom universitet og høyskole like klart lenger.

Foruten universitetene skilles det i det norske hierarkiet av høyere utdanningsinstitusjoner mellom høyskoler og vitenskapelige høyskoler. Det er Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) som vurderer om en institusjon oppfyller standarder og krav for akkreditering i de ulike kategoriene, mens overflytting til ny kategori avgjøres av Kongen i statsråd.

Institusjonskategoriene er tillagt ulik fullmakt til å opprette nye studietilbud. Private institusjoner uten institusjonsakkreditering har også rett til å kalle seg høyskole dersom de tilbyr studier som er akkreditert som høyere utdanning.

De ulike kategoriene

De vitenskapelige høyskolene og kunsthøyskolene driver forskning og undervisning på nivå med universitetene, men de dekker andre fag enn de tradisjonelle universitetsfakultetenes fagområder, for eksempel teknikk, landbruk, handel eller veterinærvitenskap, og er gjerne knyttet til profesjonsutdanninger. De har et spesielt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innen sine fagområder.

De statlige høyskolene ble opprettet i 1994 ved en omorganisering av de tidligere såkalte regionale høyskolene. Bredden i studietilbudet ved de enkelte høyskolene gjenspeiler de tilbudene som fantes ved de tidligere distriktshøyskolene, helsefaghøyskolene, pedagogiske høyskolene, ingeniørhøyskolene, sosialhøyskolene, musikk-konservatoriene og de maritime høyskolene.

De statlige høyskolene tilbyr studier av ulik varighet, bachelor- og mastergradsutdanninger, noen også doktorgradsstudier. De gir også yrkesrettet utdanning av opptil fire års varighet, samt fagstudier og videreutdanning av ulik varighet.

De flerårige yrkesstudiene kan føre frem til bestemte yrkestitler, som for eksempel førskolelærer og sosionom, eller til kompetanse for ulikt arbeid i privat eller offentlig sektor uten en bestemt yrkestittel. Noen toårige høyskolestudier fører frem til tittelen høyskolekandidat.

De private høyskolene tilbyr utdanning innenfor mange ulike områder på linje med de statlige høyskolene, for eksempel innen helse- og sosialfag og økonomisk-administrative fag.

En rekke private høyskoler mottar statlig tilskudd, noe som gjelder de fleste private høyskolene med institusjonsakkreditering. Flere private utdanningsinstitusjoner er akkreditert som vitenskapelig høyskole.

  • For å lese om Forsvarets høyskoler, se artikkelen om befal.
  • Om utdanning i politiet, se artikkelen om Politihøgskolen.

Tall og fakta

Ved siden av de ti universitetene har Norge åtte statlige høyskoler (medregnet Politiets og Forsvarets høyskoler) og seks vitenskapelige høyskoler med statlig eierskap (2019).

Dessuten mottar 17 private høyere utdanningsinstitusjoner statlig tilskudd (i statsbudsjettet for 2019), hvorav tre er akkreditert som vitenskapelig høyskole.

I 2015 var det totalt 146 083 registrerte studenter ved høyskoler i Norge, samtidig som det var 114 464 registrerte studenter ved universitetene (totalt 260 547 registrerte studenter). Høyskolestudentene fordelte seg slik:

Institusjonstype Studenter (2015)
Statlige vitenskapelige høyskoler 8 502
Statlige høyskoler 100 680
Kunsthøyskoler 857
Private vitenskapelige høyskoler 22 258
Private høyskoler 13 786

Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH)

Norske høyskoler

Per 2019.

Statlige vitenskapelige høyskoler

Statlige høyskoler

Private vitenskapelige høyskoler (med statlig tilskudd)

Øvrige private høyskoler med statlig tilskudd

Private høyskoler uten statlige tilskudd (med institusjonsakkreditering eller akkreditert studietilbud)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg