regionreformen

Fra 1. januar 2020 har landet følgende fylkesinndeling:

• Viken (sammenslåing av Akershus, Buskerud og Østfold)
• Innlandet (sammenslåing av Hedmark og Oppland)
• Vestfold og Telemark (sammenslåing av Vestfold og Telemark)
• Agder (sammenslåing av Aust- og Vest-Agder)
• Rogaland (uendret)
• Vestland (sammenslåing av Hordaland og Sogn og Fjordane)
• Møre og Romsdal (uendret)
• Trøndelag (sammenslåing av Sør- og Nord-Trøndelag i 2018)
• Nordland (uendret)
• Troms og Finnmark (sammenslåing av Troms og Finnmark)
• Oslo fortsetter som eget fylke

Reformvedtaket førte til politisk uro og til dels sterke protester. På Stortinget ble reformen vedtatt med et knappest mulig flertall – anført av de borgerlige regjeringspartiene (Høyre og Fremskrittspartiet). Denne motstanden kom også klart til uttrykk på lokalt nivå. I en folkeavstemming i Finnmark i mai 2018, var det over 80 prosent av de som stemte som sa nei til en sammenslåing med Troms fylkeskommune. Også resultatet fra det første fylkestingsvalget etter reformen innebar en svekket oppslutning om regjeringspartiene – med en samlet stemmeandel på 36,5 prosent – mens partiene på venstresiden samlet fikk en oppslutning på 56,2 prosent.

Når det gjelder fylkeskommunenes virksomhet vil man i tillegg til de eksisterende oppgavene – som i hovedsak består av drift av videregående utdanning, voksenopplæring, koordinering av kollektivtransporten og tannhelse – bli pålagt en rekke nye gjøremål. Av nye omfattende oppgaver er fylkeskommunene gitt et større ansvar for regional næringsutvikling og næringsrettet forskning – herunder forvaltning av de regionale forskningsfondene. De næringspolitiske oppgavene skal utvikles og koordineres gjennom utarbeidelse av regionale næringsprogram – som tidligere lå under fylkesmannens ansvarsområde. De har også fått ansvaret for tilskudd til tilrettelegging innen landbruket og tilskudd til kystskogbruk. Andre viktige nye oppgaver som overføres til regionene er knyttet til samferdsel og kommunikasjon – blant annet ansvaret ikke-statlige flyplasser og støtte til bredbåndsutbygging. Også ansvaret for statlige havneanlegg er blitt overført til den nye fylkeskommunen. Også innenfor naturvern og regional kulturminneforvaltning vil de reformerte regionene få økt ansvar. Andre oppgaveoverføringer, som drift av kulturinstitusjoner, utredes.

Fylkeskommunens status diskuteres stadig, og fra tid til annen har det vært foreslått både å nedlegge den og å gjøre fylkeskommunene (fylkene) større. Denne diskusjonen skjøt fart under prosessen om ansvaret for driften av sykehus, som fra 2002 ble overført fra fylkeskommunene til statlig eide regionale helseforetak.

Diskusjonen påvirkes også av at fylkeskommunen står langt svakere i folks bevissthet enn staten og kommunene. Det er et uttrykk for dette at valgdeltakelsen er lavest til fylkestingsvalgene.

Sannsynligheten for en avskaffelse av fylkeskommunen økte sterkt etter stortingsvalget i 2013, da Høyre og Fremskrittspartiet dannet en koalisjonsregjering (Solberg). Imidlertid valgte Regjeringen Solberg – med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti som den første tiden sto utenfor regjeringen – en større reform som kan føre til en sterkere fylkeskommune.

I april 2016 la Kommunal- og moderniseringsdepartementet fram en stortingsmelding der det ble foreslått å utvikle og iverksette en ny forvaltningsstruktur på regionalt nivå. I stortingsmeldingen ble det foreslått at det etableres omlag ti større politisk styrte regioner. Regjeringens forslag til en slik regionreform ble behandlet sammen med forslaget om en ny kommuneinndeling (kommunereformen), og Stortinget vedtok at landets 19 fylker skulle bli slått sammen til 11 fra 2020.

• fylke
• fylkeskommune
• fylkesmann
• kommunereformen
• den regionale stat