regionreformen

Fra 1. januar 2020 har landet følgende fylkesinndeling:

• Viken (sammenslåing av Akershus, Buskerud og Østfold)
• Innlandet (sammenslåing av Hedmark og Oppland)
• Vestfold og Telemark (sammenslåing av Vestfold og Telemark)
• Agder (sammenslåing av Aust- og Vest-Agder)
• Rogaland (uendret)
• Vestland (sammenslåing av Hordaland og Sogn og Fjordane)
• Møre og Romsdal (uendret)
• Trøndelag (sammenslåing av Sør- og Nord-Trøndelag i 2018)
• Nordland (uendret)
• Troms og Finnmark (sammenslåing av Troms og Finnmark)

I tillegg fortsetter Oslo som eget fylke.

Reformvedtaket førte til politisk uro og til dels sterke protester. Dette kom tydeligst til uttrykk i en folkeavstemming i Finnmark i mai 2018, der over 80 prosent av de som stemte sa nei til en sammenslåing med Troms fylkeskommune.

Når det gjelder fylkeskommunenes virksomhet vil man i tillegg til de eksisterende oppgavene bli pålagt en rekke nye gjøremål. Den politiske behandlingen av dette spørsmålet er ikke avsluttet.

I februar 2018 la et ekspertutvalg fram en innstilling der det foreslås å legge flere statlige oppgaver til den reformerte fylkeskommunen. Den 19. oktober 2018 presenterte regjeringen så en stortingsmelding om fylkeskommunenes oppgaver, som legger opp til en utvidelse av det ansvaret som fylkeskommunene til nå har hatt.

Særlig i spørsmålet om regional næringsvirksomhet og næringsutvikling vil regionenes ansvar bli mer omfattende. Andre viktige nye oppgaver som overføres til regionene er knyttet til samferdsel og kommunikasjon – bl.a. ansvaret ikke-statlige flyplasser og støtte til bredbåndsutbygging. Også innenfor naturvern og regional kulturminneforvaltning vil de reformerte regionene få økt ansvar. Andre oppgaveoverføringer – som drift av kulturinstitusjoner – er fortsatt på utredningsstadiet.

Fylkeskommunens status diskuteres stadig, og fra tid til annen har det vært foreslått både å nedlegge den og å gjøre fylkeskommunene (fylkene) større. Denne diskusjonen skjøt fart under prosessen om ansvaret for driften av sykehus, som fra 2002 ble overført fra fylkeskommunene til statlig eide regionale helseforetak.

Diskusjonen påvirkes også av at fylkeskommunen står langt svakere i folks bevissthet enn staten og kommunene. Det er et uttrykk for dette at valgdeltakelsen er lavest til fylkestingsvalgene.

Sannsynligheten for en avskaffelse av fylkeskommunen økte sterkt etter stortingsvalget i 2013, da Høyre og Fremskrittspartietdannet en koalisjonsregjering (Solberg-regjeringen). Imidlertid valgte Regjeringen Solberg – med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti som den første tiden sto utenfor regjeringen – en større reform som kan føre til en sterkere fylkeskommune.

I april 2016 la Kommunal- og moderniseringsdepartementet fram en stortingsmelding der det ble foreslått å utvikle og iverksette en ny forvaltningsstruktur på regionalt nivå. I stortingsmeldingen ble det foreslått at det etableres omlag ti større politisk styrte regioner. Regjeringens forslag til en slik regionreform ble behandlet sammen med forslaget om en ny kommuneinndeling (kommunereformen), og Stortinget vedtok at landets 19 fylker blir slått sammen til 11 fra 2020.

• fylke
• fylkeskommune
• fylkesmann
• kommunereformen
• den regionale stat