Pengehusholdning eller pengeøkonomi er en økonomi som er basert på at varebyttet og tjenestebyttet foregår med penger som mellomledd. Det motsatte er naturalhusholdning, hvor deltagerne produserer det de selv forbuker av varer og tjenester.
De tradisjonelle jordbrukssamfunnene var i stor grad basert på naturalhushold. Naturalhushold ble de aller fleste steder i verden fortrengt av pengehusholdning.
Denne overgangen har foregått svært gradvis og ulikt fra sted til sted. Overgangen var i de fleste land likevel særlig markant gjennom 1800-tallet. Overgangen har sammenheng med en rekke ulike historiske prosesser.
En viktig forutsetning for overgangen var utbredelsen av penger. Særlig viktig var utbredelsen av troverdige papirpenger samt et stabilt bank- og kredittvesen. Dette er prosesser som knyttes til begrepet monetarisering.
Penger gjorde det tryggere og enklere å bytte varer og tjenester. Større vare- og tjenestebytte muliggjorde spesialisering, industrialisering og urbanisering. Slik ble monetariseringen også en viktig driver for den vedvarende økonomiske veksten fra 1800-tallet og fremover.
Pengehusholdning preger moderne samfunn på gjennomgripende vis. Pengehusholdning har gjort de aller fleste av oss til spesialiserte lønnsarbeidere, avhengig av pengeinntekter og fungerende markeder for å overleve.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.