Ivo Caprinos film Flåklypa Grand Prix av . Gjengitt med tillatelse

Ivo Caprino

Faktaboks

Uttale
caprˈino
Født
17. februar 1920
Død
8. februar 2001
Fødested
Kristiania
Dødssted
Oslo

Ivo Caprino med dukkene Ludvig, Solan og Reodor Felgen. Foto 1978.

av . Begrenset gjenbruk

Ivo Caprino med dukkene Askeladden og Baktus.

Ivo Caprino NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Ivo Caprino var en norsk filmprodusent og -regissør. Han var kjent for sine dukkefilmer og særlig for Flåklypa Grand Prix (1975), en dukkefilm i langfilmformat. Filmen er fortsatt tidenes mest sette på norske kinoer, og har blitt sett av anslagsvis rundt fem millioner mennesker, medregnet originale visninger og relanseringer.

Debut og gjennombrudd

Fra debuten med dukkefilmen Tim og Tøffe (1948) utviklet han sitt eget patenterte system som gjorde det mulig å manipulere dukkene kontinuerlig foran kamera, og det var først med TV-figuren Televimsen (1961–) at han benyttet enkeltbildeopptak i særlig grad.

Etter filmene Musikk på loftet og Dukkedrøm (begge 1951) kom gjennombruddet med Veslefrikk med fela (1952) som vant prisen for beste barnefilm ved filmfestivalen i Venezia. Til H. C. Andersen-jubileet i 1954 laget han på oppdrag Den standhaftige tinnsoldat, en film som skaffet ham internasjonal heder og som må regnes som et tidlig høydepunkt i karrieren.

Folkeeventyr

Caprino ble særlig kjent for sine filmatiseringer av norske folkeeventyr. Få filmer har spilt en så sentral rolle i norsk barnekultur som Askeladden og de gode hjelperne (1961), Reveenka (1962), Sjuende far i huset (1965) og Askeladden som kappåt med trollet (1966). Thorbjørn Egners Karius og Baktus (1955) og Dyrene i Hakkebakkeskogen ble også suksesser.

Blant realfilmene kan nevnes spillefilmen Ugler i mosen (1959). Caprino laget dessuten dokumentarfilm, reklamefilm og informasjonsfilm som for eksempel Oslo, the Viking Capital (1963). For UNESCO laget han dukkefilmen Papirdragen (1964).

Rekord med Flåklypa

Flåklypa Grand Prix må regnes som høydepunktet i Caprinos produksjon, med figurer og miljø hentet fra Kjell Aukrusts bøker. Filmen slo alle rekorder på kino, og da kjøpevideo ble lansert på det norske markedet i 1991 toppet den igjen salgslistene.

Caprino bygde siden sitt eget «Caprinoland» på Hunderfossen nord for Lillehammer, og bygde «supervideografer» på Hunderfossen, inne i Nordkapp-platået og i Norsk Bremuseum i Fjærland. Han ble tildelt Æres-Amanda i 1995.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Haddal, Per: Ivo Caprino : et portrett av askeladden i norsk film, 1993, isbn 82-590-1248-0, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg